Fersk rapport om forebyggende helsetjeneste for barn og unge

Fylkesmannen i Aust-Agder foretok en kartlegging av de forebyggende helsetjenester for barn og unge i 2015. Vi har hatt ett særlig fokus på barn og unge de siste årene, og denne kartleggingen er ett ledd i dette. Vi ville vite hvordan status var på de tjenester i fylket som er ment å skulle jobbe for å forebygge helseutfordringer hos barn og unge, som helsestasjon og skolehelsetjenestene.

Det kan være samfunnsøkonomiske besparelser på å satse på forebyggende helsetjenester. Barneombudet hevder at de kommuner som prioriterer forebyggende helsetjenester, som helsestasjon og skolehelsetjeneste, har færre tunge alvorlige barnevernstiltak (Barneombudet, 2013).

Rapporten viser fire funn det er verdt å merke seg. Det gjelder kommunens bruk av Regjeringens rammetilskudd til disse tjenestene, personell ansatt i tjenestene, deres bidrag i det systematiske folkehelsearbeidet og hvorvidt barn og unge selv er blitt spurt om deres behov og ønsker for disse tjenestene.

Vi ser at bruk av rammetilskuddet til tjenestene er omtrent på linje med resten av landet, men det er bare fire kommuner i Aust-Agder som oppgir at de har brukt hele det tiltenkte tilskuddet til disse tjenestene.

Tjenestene utgjøres i stor grad av helsesøster, selv om det er tenkt som en tverrfaglig tjeneste. Det er verdt å reflektere over om det er tilfredsstillende gitt den sammensatte og varierte problematikk en møter hos barn og unge.

Rapporten viser at det ikke er mye tjenestene bidrar til kommunenes oversikt over helsetilstanden, etter folkehelseloven. Lite blir etterspurt og tjenestene selv jobber veldig ofte på individnivå, og lite på systemnivå. Fylkesmannen mener den kunnskapen bør løftes mer opp og brukes systematisk for å bedre innbyggerne i kommunens folkehelse.

Kun en kommune i Aust-Agder har gjennomført brukerundersøkelser for barn og unge på eget initiativ.

For 2016 bevilger Regjeringen ytterligere midler til disse tjenestene. Midlene blir delvis tildelt via rammetilskudd og delvis via øremerkede midler. De kommuner som kan dokumentere at de bruker rammetilskuddet til dets formål, vil kunne få øremerkede midler.

Les mer om dette i oppsummering av rapporten og Fylkesmannens brev til kommunene, se lenker i høyremenyen.