Kantsoner og ungskogpleie var tema på Agderskogbrukets sommersamling

Tradisjonen tro inviterte Statsforvalteren i Agder skogbruksnæringa og offentlig forvaltning til sommersamling, i år på Skjeggedal i Åmli kommune 16. juni. Godt oppmøte og gode faglige diskusjoner preget samlingen. Strålende vær og god servering hos Lars Johan Skjeggedal og Jannicke Modell Røhmen la heller ingen demper på stemninga.

Kantsoner langs myr og vassdrag er et aktuelt tema i skogbruket. Både PEFC-skogstandarden og offentlig lovverk setter krav om å spare vegetasjon langs vassdrag og myr for å sikre leveområder og skjul for dyr og fisk samt bidra til å hindre avrenning.

Miljøvernavdelingen er ansvarlig for behandling av søknader om tiltak i kantsona. Et eksempel på tiltak kan være fjerning av kantsona hvor det er ensartet skog, eksempelvis gran, helt ut i vassdragskanten. Ved å sette igjen en kantsone her risikerer man at hele kantsona velter ut i vassdraget ved første stormkast. Pål Alfred Larsen forklarte formålet med kravet om kantsoner og sa at avdelingen arbeidet for å strømlinjeforme søknadsprosedyrer for inngrep i kantsona.

Kantsona vi befarte på samlinga ble kommentert som brei nok, men noe glissen. Det var naturlig at den var glissen i dette området som har svak bonitet. Enkelte områder med bedre vekstforhold (bonitet) langs vassdraget hadde betydelig mer buskvegetasjon og sjikting enn andre deler.

Ungskogpleie var også et tema for samlingen. Hvor skal grensa gå for hva som er tilskuddsberettiget? Det kom mange innspill og ble en god diskusjon. Maks. pris per dekar, maks. gjennomsnittshøyde på bestandet etter inngrep og faglig skjønn hos kommunal skogbrukssjef ble alle nevnt som aktuelle kriterier for å vurdere om et tiltak er tilskuddsberettiget.

En ting var alle enige om når det gjaldt ungskogpleie: Det utføres for lite, og det er til tider vanskelig å motivere skogeier til å bruke midler på dette. Her ønskes nye tiltak velkommen!