Veileder - Samarbeid om tjenester til barn, og unge og deres familier

En helhetlig og samordnet oppfølging forutsetter at barna involveres. Barn har rett til å bli hørt og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som berører barn. 

Barnets medvirkning er nødvendig for å kunne vurdere hva som er til barnets beste. Barnets rett til å bli hørt og barnets beste er grunnleggende hensyn

• ved samarbeid uten at samarbeidet er knyttet til en enkeltsak (samarbeid på systemnivå)
• når det samarbeides med andre velferdstjenester i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
• ved avgjørelse av hvem som skal samordne tjenestetilbudet
• ved oppfyllelse av rett til barnekoordinator, alminnelig koordinator og individuell plan

Veilederen omtaler derfor involvering av barn under de enkelte kapitlene.

Samarbeid på systemnivå vil si å samarbeide uten at det er knyttet til en enkeltsak.

Velferdstjenestene skal samarbeide både for

• å ivareta egne oppgaver
• at andre tjenesteytere skal kunne ivareta sine oppgaver 

Velferdstjenestene skal sørge for at barn og unge som trenger det, får rett hjelp til rett tid. Dette forutsetter at tjenestene jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø. 

Plikten til å samarbeide på systemnivå ligger til de enkelte velferdstjenestene, men det er tjenesteeier (kommuner, fylkeskommuner og statlige og private aktører) som har det overordnede ansvaret for oppfyllelse av plikten.

Lederforankring er en nøkkelfaktor for godt samarbeid mellom tjenester. God forankring betyr ifølge Fafo (2020) «trøbbel i grenseflatene», at ledelsen

• er oppmerksomme på betydningen av samarbeid   
• prioriterer samarbeid
• gir mulighet for å bruke tid og ressurser på å inngå i samarbeid

Les mer om samarbeidsstrukturer og rutiner i kapittel om organisering av det tverrsektorielle samarbeidet.

Den enkelte velferdstjeneste har plikt til å vurdere om samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, men det er tjenesteeier som har det overordnede ansvaret for at velferdstjenestene oppfyller samarbeidsplikten. Beskrivelse av ansvaret til tjenesteeier, finner du i kapittelet Samarbeid på systemnivå.   

Samordningsplikten lovfester et ansvar for kommunen til å sørge for at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet tjenestetilbud. 

Samordningsplikten gjelder når tjenestene har plikt til å samarbeide på individnivå. Det vil si i de tilfeller det er nødvendig at tjenestene samarbeider for at barnet/den unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samordningsplikten skal sørge for at en kommunal tjeneste får hovedansvaret for samordningen av tjenestene i et slikt tilfelle. 

Det er kommunen, ikke den enkelte kommunale tjeneste som har en samordningsplikt. Kommunen velger selv hvordan den kan ivareta samordningsansvaret (Helsedirektoratet.no).

Vilkåret for samarbeidsplikten i enkeltsaker er at samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Det er det enkelte barn, ungdommen eller familiens helhetlige behov som er avgjørende for om velferdstjenestene har plikt til å samarbeide.

Det kan være nødvendig å samarbeide om behovet for hjelp er kortvarig eller varig.

Samarbeidsplikten gir ikke det enkelte barnet eller ungdommen en individuell rettighet til at tjenestene samarbeider. Det skal ikke fattes enkeltvedtak om samarbeidet og det er heller ikke klageadgang. Dersom tjenestene ikke ivaretar plikten til å samarbeide, kan barn, unge og deres familier varsle statsforvalteren. Statsforvalteren kan følge dette opp gjennom tilsyn.

Barn og unge som er målgruppe vil ofte ha rett på individuell plan.

Enkelte familier eller barn og unge har rett til barnekoordinator eller koordinator.

Kommunens samordningsplikt må ses i sammenheng med bestemmelsene om barnekoordinator i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Det er presisert i sektorlovene at hvis det er oppnevnt barnekoordinator, så er det barnekoordinatoren som skal sørge for at tjenestetilbudet blir samordnet.

Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Det innebærer at det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som skal oppfylle retten til barnekoordinator. Spesialisthelsetjenesten har ikke plikt til å tilby barnekoordinator.

Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Reglene om rett til individuell plan etter disse lovbestemmelsene er utdypet i forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester. Forskriften har blant annet regler om tjenestemottakerens rettigheter, innholdet i individuell plan, ansvarsavklaring og samarbeid mellom de ulike velferdstjenestene.   

Selv om reglene om individuell plan følger av ulike lover, skal tjenestene bare lage én individuell plan for hvert barn eller ungdom.    

Individuell plan er et planleggingsdokument og en strukturert samarbeidsprosess. Den individuelle planen skal oppdateres løpende og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Barnets eller ungdommens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen.   

Statsforvalteren gjennomført den 03.11.22 et Webinar der tema var Strategisk kompetanseplan. 

Alle velferdstjenestene som er målgrupper i denne veilederen har en alminnelig Veiledningsplikt (helsedirektoratet) t på sitt saksområde. Dette følger av forvaltningsloven § 11 (lovdata.no) første ledd. 

Formålet med veiledningen skal være å gi barn, unge og familier adgang til å ivareta sitt behov i bestemte saker på best mulig måte.