Fritak for opplæringsplikten i grunnskolen

Etter opplæringsloven § 2-1 første ledd har elever plikt til grunnskoleopplæring og en rett til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med denne loven og tilhørende forskrifter.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 18.10.2023

Det står i forskrift til opplæringsloven § 1-1 første ledd at opplæringen i grunnskolen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (læreplanverket). Det betyr at elevene i utgangspunktet skal ha opplæring i samsvar med læreplanverket. Skoleeier må derfor å ha rettslig grunnlag for å gi elever opplæring som avviker fra læreplanverket.

Skoleeier kan etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldre helt eller delvis vedta å frita en elev for opplæringsplikten dersom hensynet til eleven tilsier det, jf. opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd.

Fritak for fag i grunnskolen kan få stor betydning for den enkeltes muligheter for videre utdanning og yrkeskarriere. For elever som mangler viktig faglig kompetanse fra grunnskolen, kan det være utfordrende å arbeide med alle kompetansemålene i videregående opplæring. Det kan føre til at elevene ikke får vist sitt potensiale i videregående opplæring, eller i verste fall ikke består selv med spesialundervisning. Det er derfor svært viktig at foreldre og elever får tilstrekkelig informasjon om de langsiktige konsekvensene for fritak for fag slik at de kan gi et informert samtykke. Det er også viktig at fritak vurderes ut fra elevens behov, og ikke er begrunnet i skolens behov som en erstatning istedenfor å tilrettelegge undervisningen.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet informasjon om fritak for opplæring i fag i grunnskolen som dere finner her: Fritak for opplæring i fag (udir.no)