Et bedre liv for alle – intet mindre!

For mange på trygd er ikke et Søndre Land-fenomen, men også en nasjonal utfordring! Derfor er det de gjør i Søndre Land så utrolig viktig. -Det viktigste jeg gjør i jobben min, sier rådmannen. Og han medgir at det vanlige, også der i bygda, er å snakke seg ned, ikke opp. Men en god ting de har gjort, er å plassere kommunen på Norgestoppen når det gjelder å få ungdommene sin aktive! -Det er fullt mulig å gjøre det godt her i verden sjøl om en kommer fra Søndre Land, minner Skogsbakken om. (Nederst kan du lese hva noen av kommunens unge innbyggere mener om grep som er gjort for at de skal ha et godt liv).

Verktøykasse for å rette opp et liv

For det er nettopp dette det handler om: Å ha målet klart, og så bruke kunnskap og erfaring til å hjelpe innbyggerne til å komme dit. For å få til dette må verktøykassa være allsidig. Og det må prøves ut forskjellige verktøy; noe virker og kan bygges på – andre ting virker ikke. Vi må våge å prøve og tillate oss å feile, har de klokelig funnet ut i Søndre Land. At for mange havner på NAV i stedet for i arbeid, er ikke bare problematisk for de det gjelder, men det er også en samfunnskostnad. For alle ønsker at barn og voksne skal ha et godt liv. Noen trenger mer hjelp for å komme dit enn andre. Da må vi noen ganger bryte et mønster. -Det er folk sjøl som er eksperter på livene sine, sier rådmannen.

Vitenskap og erfaring

I prosjektet Folkehelse Søndre Land 2025 har kommunen «alliert seg med vitenskapen». Førsteamanuensis (og landing, må vite!) Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik og professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Innlandet er med på laget. Gjennom fem delprosjekter skal de finne ut hva som virker – og hva som ikke virker. Det dreier seg om unge uføre, om psykisk helse, om utdanningsnivå, om levealder og om sykefravær. Prosjektene har de funnet fordi den nasjonale folkehelseprofilen viser at Søndre Land har spesielle utfordringer på disse områdene. Nå ses prosjektet på som så interessant at KS har plukket ut kommunen til å lage en gevinstrealiseringsmodell.

Finansiering av prosjekter

Rådmannen har et stikk til forvaltningen når det gjelder å finansieres prosjekter til forebygging: -Det er bare vi i offentlig forvaltning som er opptatt av hvem som har ansvar for hva – for innbyggerne er det ikke så viktig. Når vi lager et prosjekt, så kan vi søke prosjektmidler, f.eks. i NAV – men da blir diskusjonen: hvem har budsjett til det? Fylkesmann Knut Storberget sa seg enig: -Det å få ut midler til forebygging er så utrolig vanskelig. Å flytte penger fra å gi ytelse til forebygging er omtrent umulig å forestille seg, men hvis noen mistet ytelsen sin fordi pengene skulle gå til forebygging, da ville du få besøk på rådmannskontoret.

Mange pekte på at systemene er for firkantet, og også på dette responderte fylkesmannen: -Jeg er enig også i det; systemene er firkanta. Kanskje vi også er litt firkanta? Kanskje vi også hopper for fort fra å snakke om enkeltmennesket til å snakke bevilgninger. Det handler også om kultur!

Sluttreplikken her gis til rådmannen: -Resultatene handler om enkeltmennesker. Vi må lykkes! Jeg kan ikke forestille meg alternativet. Det handler om: Hva vil Søndre Land være om 50 år om vi ikke lykkes?