Regelverk
Her kan du lese mer om lovverket omkring fremmede arter og naturmangfold.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Naturmangfoldloven har som mål at arter og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Dette målet gjelder dog ikke for fremmede arter, siden de er utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Kapittel IV i naturmangfoldloven omhandler fremmede organismer mer detaljert.
Det finnes en egen forskrift om innførsel, omsetting og utsetting av fremmede organismer. Forskriften har egne lister over blant annet arter som er forbudt å innføre, omsette og sette ut (vedlegg 1 i forskriften). I denne listen finner man hageplanter som mange er kjent med, ofte fra egen hage. Eksempler er rynkerose, sølvarve, gravbergknapp og kanadagullris. Disse er ikke lenger i salg hos hagesentre, og skal ikke settes ut i parker og lignende. Det er heller ikke lov å dele og gi bort slike planter til andre. Forskriften har dog ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at forbudte planter som allerede vokser i for eksempel private hager og parker ikke må fjernes. Hageeiere, og grunneiere generelt, har dog et ansvar for å passe på at disse ikke sprer seg videre og gir uheldige følger for det biologiske mangfold. Dette kravet er retningsgivende, og kommer av den generelle aktsomhetsplikten nedfelt både i naturmangfoldloven § 6 og i forskriften § 18. Miljømyndighetene kan oppfordre til at en grunneier fjerner en spesielt problematisk forekomst av planter eller sopp, eller selve gå inn og bekoste fjerningen. Hvis grunneieren er mot slik fjerning, kan Statsforvalteren (eller Miljødirektoratet) fatte vedtak om fjerning med hjemmel i naturmangfoldloven § 21, men det må skje på myndighetenes egen bekostning. Det er ikke fattet noe vedtak etter § 21 ennå i Innlandet. Det ansees kun å bli nødvendig hvis en enkeltforekomst er spesielt problematisk med spredning til sårbar naturtype, art eller verneområde.
I forbindelse med virksomheter og tiltak som håndterer eller berører fremmede organismer gir forskriften spesielle krav til aktsomhet. Disse kravene kan nedfelles i for eksempel reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, og dermed gjøres bindende. Håndtering av masser og rengjøring av maskiner som arbeidet i områder med fremmede arter er eksempel på viktige temaer som omfattes av forskriften §§ 18 og 24, men som også kan gjentas og konkretiseres nærmere, i planbestemmelser.
Utsetting av utenlandske treslag i skogbruket reguleres av en egen forskrift (veileder og søknadsskjema ligger i høyremenyen på hovesiden for fremmede arter).