Verd å verne - fra skytefelt til nasjonalpark

Om verdifullt og sårbart plante- og dyreliv i tidligere Hjerkinn skytefelt.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 01.02.2017

Dovrefjell har i mer enn 160 år hatt status som det mest artsrike fjellområdet i Nord-Europa. Artsrikdommen skyldes forekomster av kalkholdige bergarter, næringsrikt jordsmonn og stor variasjon i klima.

Enestående i verden
I det tidligere skytefeltet er det registrert 63 spesielt verdifulle naturtypelokaliteter, blant annet kalkrike fjellpartier, rikmyr, meandrerende elveløp og palsmyr. Det er registrert 358 karplanter, hvorav 15 arter er nær truet eller truet av å dø ut. Noen ytterst få arter, som knutshørapp og dovreløvetann, er bare funnet i Dovrejellområdet og ingen andre steder i verden.

Enestående i Europa
Det tidligere skytefeltet har svært viktige kvaliteter og helårsressurser for villreinstammen i Snøhetta. Sammen med villreinstammene i Rondane, Knutshø og Sølnkletten utgjør den de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Området har godt med vinterbeite, noe som er en begrensende faktor for villreinen i Snøhetta. Beitet og trekkorridorene i dette området er en viktig del av det årlige, storskala trekket rundt Snøhetta, som er av vesentlig betydning for villreinstammen.

Enestående i Norge
Dovrefjell huser i dag Norges største delbestand av fjellrev. Bestanden på Snøhetta/Dovrefjell ble ansett for å være utdødd da utsetting av fjellrev startet i 2007. Fjellreven er en kritisk truet art, med ekstrem høy risiko for å dø ut. De senere årene har det vært en positiv utvikling for fjellrev på grunn av et eget avlsprogram. Det er mange gamle fjellrevhi i skytefeltet. Fjellreven benytter ofte det samme hiet og et hi kan ha vært i bruk i flere hundre år. Etter 2010 er det registrert yngling i det fri på Dovrefjell. Dette gir håp om at det er mulig å reetablere en levedyktig bestand av fjellreven her.

Viktig for Oppland
Andre arter som er sårbare for forstyrrelser i området er blant annet jaktfalk, myrhauk og trane. Jaktfalken er særlig sårbar for forstyrrelse fordi den er nært knyttet til et fåtall reirlokaliteter. Paret er i reirområdet hele året. Myrhauk og trane er arter vi har et spesielt ansvar for i Oppland. Området er videre viktig for en rekke andre fuglearter, blant annet ender og vadefugler. Flere av fugleartene står også oppført på lista over utrydningstruede arter. I alt fem delområder i skytefeltet er pekt ut som verdifulle for fuglefaunaen. Betydningen for fugl er særlig viktig i sammenheng med andre områder på Dovrefjell, blant annet Fokstumyra.

Andre verneverdier
Kulturminner, kvartærgeologi og landskapet i seg selv er andre verneverdier. Totalt er det registrert 257 kulturminnelokaliteter og 418 enkeltminner i området. Av lokalitetene er 158 fra før-reformatorisk tid (før år 1537). De er derfor automatisk fredet. Det kanskje mest spennende funnet i skytefeltet er det store massefangstanlegget for villrein på Vålåsjøhøi, bestående av steinsatte stolpefester i ruseform datert til 1200-tallet. Kvartærgeologiske forekomster viser bevegelsesretningen for isen under siste istid. Særlig Grøndalen har store landskapsmessige kvaliteter med den meandrerende Grøna i dalbunnen, i tillegg til kvartærgeologiske, botaniske og ornitologiske kvaliteter.


(Denne teksten ble først publisert i et lite hefte som ble laget til et åpnet arrangement om verneplanprosessen på Hjerkinn 12. august 2015. Det er i ettertid registrert 30 nye verdifulle naturtypelokaliteter i området. Se lenke til heftet i høyre menykollonne.)