Viktig å gjøre grep for å unngå større press i samfunnet

Assisterende statsforvalter Sigurd Tremoen pekte på de voldsomme hendelsene som vi ser i nyhetsbildet om dagen, og som preger alle som jobber med beredskap. Det vil fortsatt komme mange flyktninger, noe som vil kreve mye av oss. Han bad alle beredskapsaktørene om å tenke nøye over hva de kan gjøre på hvert sitt felt for å avhjelpe presset som bygger seg opp.

- Jeg vil be dere om å gi tilbakemeldinger til oss, slik at vi får et godt situasjonsbilde og ser hvor presset kommer, slik at vi kan finne løsninger og også gi viktige signaler inn til nasjonale myndigheter om hvilke politiske grep som kan tas, sa Tremoen.

Press på kommunale tjenester og boliger

Utlendingsdirektoratet gikk gjennom tallene for hvor mange flyktninger som nå er bosatt i Innlandet, og scenarier for både lave og høye ankomster fremover. Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund hos Statsforvalteren viste en kartlegging av hva som er problemstillinger for kommunene. Med økte ankomsttall viser kartleggingen at det er press på kommunale tjenester og boligmangel. I tillegg har kommunene spørsmål rundt integrering, deltakelse i arbeidslivet og forholdet til andre grupper. På flere områder kan ulike grupper som trenger hjelp, bli stående mot hverandre. Det å få frem boliger for flere folk blir viktig, så ikke prisene øker. Det ble understreket at Husbanken kan være et verktøy for å få bygget flere boliger.

Røde Kors anmoder om at kommunene går i direkte dialog med frivilligheten for å finne løsninger. 

Hvordan håndterte vi «Hans»

Uværet «Hans» gjorde store skader i fylket, og håndteringen av hendelsen blir nå evaluert. Statsforvalteren har de siste ukene fått inn evalueringssvar fra kommuner og beredskapsaktører i regionen. Funnene sammenfattes i en rapport, slik at alle lærer av gode grep som ble gjort og hvor håndteringen kan gjøres bedre neste gang.

Viktige temaer er varsling av krisen, hvordan man ber om hjelp og bistand, og hvem som har hjemler og ansvar for å ta beslutninger om evakuering, trafikkstyring, tiltak mot akutt forurensing m.m. NVE, politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret, vegvesenet og fylkeskommunen delte hva de erfarte i krisen, og pekte på hva som gjenstår. Fylkeskommunen har søkt om over 630 millioner kroner til å reparere skadene. Sjukehuset Innlandet oppsummerte med at de fikk den hjelpa de trengte, og at de ved å bruke Fylkesberedskapsrådet fikk på plass helikopter og at pasienter fikk hjelp. Norske Kvinners Sanitetsforening fortalte at de i Sel ble bedt av kommunen om å stille opp, og bisto med matpakker til lastebilsjåfører som ble stående fast. Bondelaget med 10.000 medlemmer i fylket minnet om at de er en ressurs med godt nettverk for å informere ut i hele fylket. 

Innlandet er langt fremme i skoa

- Ressurser som møter hverandre når det trengs, det var det vi fikk til denne gangen. Dere er alle langt fremme i skoa, og det gjelder kommunene også. Derfor ble det et resultat vi kan være veldig stolt av, liv og helse ble tatt vare på, sa Sigurd Tremoen. Det at vi klarte det, handler om masse dyktighet og selvsagt litt flaks også. Det store spørsmålet vi må stille oss, er hvorvidt vi hadde klart dette over tid.

Tremoen pekte også på det viktige etterarbeidet som skjer nå. Det er mange som er hardt ramma, og mye handler om at erstatningsordninger skal på plass. - Dette er ettervernet, det er også en viktig del av beredskapsarbeidet, slik at folk vet at de kan ta sjansen på å gjøre tiltak under en krise og få midler i ettertid, sa Tremoen.