Risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplaner

Figur som viser prosess med kartlegging av risiko- og sårbarhet for å finne mulige uønskede hendelser som skal inn i en ROS-vurdering for reguleringsplaner
Kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold i en risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner. Foto: DSB.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i areaplanleggingen skal gi et godt grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdar og liknande. Risiko og sårbarhet kan være naturgitte, eller de kan oppstå som følge av hvordan vi bruker arealene enten i, eller utenfor det aktuelle planområdet. 

Kommunal ROS-analyse er lovbestemt

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) brukes til å kartlegge sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser i et bestemt område. Dette kan for eksempel være flom eller strømbrudd. En helhetlig ROS-analyse skal ligge til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet. Det er stilt krav til ROS-analyse i både Sivilbeskyttelsesloven og gjennom plan- og bygningsloven.

Sivilbeskyttelsesloven

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret sier at en helhetlig ROS-analyse skal vurdere alle uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og vurdere hvor sannsynlig det er at disse hendelsene inntreffer. 

Plan- og bygningsloven

Loven krever at det i alle utbyggingsplaner skal gjennomføres ROS-analyser. ROS-analysen blir knyttet til konkrete areal og funn herfra blir integrert og fulgt opp gjennom arealplanleggingen

ROS-analysen inneholder følgende 5 trinn:

  • Beskrive planområdet og utbyggingsformålet
  • Identifisere mulige uønskede hendelser
  • Vurdere risiko og sårbarhet. Sannynslighet, konsekvens, usikkerhet
  • Finne tiltak for å redusere risiko og sårbarhet
  • Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget