Vanlig vergemål er frivillig, og du bestemmer selv om du vil ha verge eller ikke. Vergemålsloven gir utvidet klagerett ved opprettelse av vergemål. Utvidet klagerett vil si at det er flere som har rett til å klage:
- den som er satt under vergemål
- vergen
- den som har sett fram kravet om vergemål
- personens ektefelle/samboer, nærmeste livsarving og søsken
Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Du skal sende klagen til Statsforvalteren. Statsforvalteren kan omgjøre vedtaket, eller sende klagen videre til Sivilrettsforvaltningen, som er tilsynsmyndighet og klageinstans for vedtak truffet av Statsforvalteren.
For andre vedtak enn opprettelse av vergemål er det vanlig klagerett etter reglene i forvaltningsloven. Klage på valg av verge reguleres for eksempel av de vanlige reglene i forvaltningsloven og ikke etter de særlige reglene i vergemålsloven.
Klage på vergen
Hvis du mener at vergen din ikke tar vare på din økonomi eller rettighetene dine på en god måte, kan du klage på vergen til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil da undersøke om vergen har gjort feil og om det vil være bedre for deg å få en annen verge. Statsforvalteren skal også gi vergen veiledning og vurdere om det er nødvendig å gjøre noe for at vergemålet ditt skal fungere bedre. Hvis du ber om at vergen din fratas oppdraget, vil vi som oftest oppnevne en ny verge til deg. Du kan likevel ikke alltid bestemme hvem du vil ha som verge. Hvis Statsforvalteren mener at den vergen du ønsker ikke er egnet for å være verge for deg, kan det hende at du må få ein annan person til verge.
Statsforvalteren kan også på eget initiativ bytte verge for en person. Det kan skje hvis vergen for eksempel ikke har sendt inn regnskapsdokumenter eller andre opplysninger som vi ber om. I noen tilfeller kan vi også finne at en verge har gjort disposisjoner som ikke er godkjent av Statsforvalteren, som er uheldige for vergehaver eller i sjeldne tilfeller ulovlige. I slike tilfeller vil vi alltid vurdere om vergehaver er best tjent med å få en ny verge.