Informasjon om legalfullmakt
Minste inngreps prinsipp er førande for verjemålslovgjevinga, og det gjer at vi ikkje kan opprette verjemål i tilfelle der ein person sitt behov for bistand kan verte tatt vare på ved hjelp av mindre inngripande tiltak enn verjemål.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Nærståande sin representasjonsrett (legalfullmakt) etter verjemålslova § 94 er ei ordning som er mindre inngripande enn verjemål, og gjev nærståande ei formell kompetanse til å representere eit familiemedlem på det økonomiske området.
Verjemålslova § 94 første ledd andre punktum seier at: «Den nærstående har rett til på familiemedlemmets vegne å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold.» Dette vil seie at den nærståande kan gjere sedvanlege og rutinemessige disposisjonar i tilknyting til ein person sitt grunnleggande behov. Dette omfattar f.eks. betaling av husleige, straum, forsikringar, mat, klede, aviser, TV, telefon, medisin, hygieneartiklar, lege, tannlege og transport, jf. Ot.prp.nr.110 s. 222.
Det opplysast om at dersom det skulle oppstå behov for å gjennomføre andre typar disposisjonar, som for eksempel utdeling av større gåver eller arv, stifting av gjeld, utlån av midlar eller andre større disposisjonar som ikkje fell inn under nærståande sin representasjonsrett etter verjemålslova § 94, vil løysninga vere at det opprettast verjemål dersom det ikkje finst ei framtidsfullmakt.
Kven reknast for å vere nærståande?
Som nærståande reknar lova i prioritert rekkefølgje:
- ektefelle eller sambuar,
- born
- barneborn
- foreldre
Ein nærståande har berre representasjonsrett dersom alle medlemmar med høgare prioritet etter rekkefølgja som følgjer av første punktum, skriftleg har sagt frå seg retten til å representere familiemedlemmet.
Du kan også lese meir om denne ordninga på Statsforvaltaren sine nettsider www.statsforvaltaren.no/mr under verjemål eller på verjemålsportalen www.vergemal.no.
Dersom det er ytterlegere spørsmål om ordninga kan Statsforvaltaren i Møre og Romsdal kontaktast.
Tilleggsinformasjon til bankar
Finans Norge har i punkt 4.2 sitt rundskriv 14/2013 uttalt følgjande om legalfullmakta:
«4.2 Nærstående representasjonsrett (legalfullmakt)
Nærståendes representasjonsrett fremgår av vergemålsloven § 94. Dette instituttet kan også kalles en legalfullmakt: Loven gir nærstående en formell kompetanse til å representere et familiemedlem uten skriftlig fullmakt fra personen selv og uten at de nærstående formelt blir oppnevnt som verge av fylkesmannen. Legalfullmakt kan brukes i en midlertidig situasjon, for eksempel ved akutt sykdom, men fullmakten kan i prinsippet også vare «evig».
Det er vilkår om at familiemedlemmet på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser.
Nærstående har i kraft av legalfullmakt kompetanse til å:
- utføre praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål som gjelder familiemedlemmets (personen man hjelper) bolig og daglige underhold
- betale skatter og avgifter og forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler som familiemedlemmet selv har inngått
- sørge for nødvendige oppsigelser av betalingsoppdrag som ikke lenger er aktuelle disponere familiemedlemmets bankkonti i den utstrekning det er nødvendig for å utføre sine oppgaver (Ot.prp. nr. 110 (2008-09) s. 221)
Som nærstående regner loven i prioritert rekkefølge: ektefelle eller samboer, barn, barnebarn, foreldre. En nærstående har bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av første punktum, skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet. En nærståendes representasjonsrett gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet eller hvis forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt.
Dersom noen mer uvanlige disposisjoner ønskes gjennomført, for eksempel kjøp og salg av fast eiendom, og det ikke er opprettet fremtidsfullmakt, må det oppnevnes verge.
Finans Norge mener at banken som hovedregel må innhente legeattest som viser at kontohaver er i den tilstand som utløser legalfullmakten, før den nærstående kan få disposisjonsrett til familiemedlemmets konto. Banken bør også forsøke å avklare at det ikke finnes fremtidsfullmakt eller er oppnevnt verge. Det vil således kunne være visse utfordringer for bankene å forholde seg til legalfullmakter, ikke minst fordi det kan være en viss fare for misbruk.»
Dersom banken har spørsmål om denne ordninga, kan Statsforvaltaren i Møre og Romsdal kontaktast.