Informasjon om endringer i vergemålsloven

Vergemålsloven § 20 andre ledd – vilkår for et alminnelig vergemål

«Vergemål er et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal skriftlig samtykke til opprettelse av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av om han eller hun ønsker vergemålet, og ved vurderingen av vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Ved tolkningen skal det blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Det kan ikke opprettes vergemål dersom det etter en samlet vurdering legges til grunn at dette vil være i strid med personens ønsker. Personen har rett til rimelig tilrettelegging».

Vergemålsloven § 20 annet ledd beskriver statsforvalterens plikt til å handle i samsvar med personens ønsker når et alminnelig vergemål opprettes. For beslutningskompetente personer som kan danne, holde fast ved og formidle sine ønsker, kreves det skriftlig samtykke. Samtykket må omfatte opprettelse av vergemål, vergemålets omfang og valg av verge. For personer som ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal statsforvalteren gjøre en bred vurdering av om et vergemål er i samsvar med personens vilje og preferanser.

Med «vilje» menes personens langsiktige mål og ønsker for eget liv, basert på personens verdier, tro og holdninger, som kommer fram av personens adferd og uttrykte synspunkter. Med «preferanser» vises det til personens ønsker i en konkret situasjon der det skal foretas et valg mellom ulike alternativer, altså mer kortsiktige viljeuttrykk.

Bestemmelsen beskriver videre hvordan statsforvalteren skal finne personens vilje og preferanser. Statsforvalteren må kartlegge hva personen selv gir uttrykk for. Hvor mye vekt som skal legges på det personen uttrykker, avhenger av graden av beslutningsevne. Der personen er nær ved å være beslutningskompetent skal personens ønsker tillegges større vekt, enn der det er klart at personen ikke er beslutningskompetent. Statsforvalteren må også kartlegge personens langsiktige verdier. Eksempler på dette kan være personens langsiktige verdistandpunkt knyttet til forbruk, forvaltning eller nøysomhet, verdier knyttet til betydningen av familie eller syn på privat eller offentlig omsorg. Et moment i vurderingen er også personens livssyn, altså verdier knyttet til tro og tilhørighet i trossamfunn. Personens tidligere ønsker og oppfatninger kan også være momenter i vurderingen.   

I loven står det at personen har rett til rimelig tilrettelegging. Det betyr at statsforvalteren må benytte tilpassede kommunikasjonsformer. Dette må ses i sammenheng med vergemålsloven § 59. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre en samtale i personens eget hjem, eller i andre trygge omgivelser.  

Vergemålsloven § 59 første ledd bokstav e – samtale med personen vergemålet gjelder

«Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Statsforvalteren skal blant annet legge til grunn for vedtaket:

1. e) samtale mellom saksbehandler og personen som vergemålssaken gjelder, med mindre det anses som umulig. Samtalen kan på vegne av saksbehandleren foretas av en som kjenner personen».

Endringen i vergemålsloven § 59 utvider statsforvalterens plikt til å ha en samtale med personen det er søkt om vergemål for. Når vergemålet opprettes, kan statsforvalteren bare unnlate denne samtalen, dersom den anses som umulig. Det vil ikke være umulig å gjennomføre en samtale, dersom samtalen kan gjøres av noen andre på vegne av statsforvalteren. Det er valgfritt for personen å gjennomføre samtalen.

Vergemålsloven § 33 annet ledd – om vergens plikt til å høre den som er satt under vergemål

«Er personen ikke fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen gi støtte til personens utøvelse av den rettslige handleevnen i samsvar med personens ønsker. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av hva han eller hun ønsker. Ved tolkningen skal det, når dette er relevant, blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Vergen kan ikke foreta handlingen dersom det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med personens ønsker. Statsforvalteren, eller vergen med statsforvalterens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva handlingen innebærer».

Endringene i vergemålsloven § 33 gjelder rekkevidden av vergens plikt til å undersøke personens vilje, og til å handle i samsvar med den underveis i et frivillig vergemål. De vurderingene vergen må gjøre er i stor grad lik de vurderingene statsforvalterne må gjøre ved opprettelse av et vergemål. Endringene i vergemålsloven § 33 vil innebære at vergen i større grad en tidligere må undersøke hva personen ønsker, eller ville ha ønsket, i en konkret situasjon.

Hensikten er å understreke at vergen skal gi personen støtte til å utøve sin rettslige handleevne i samsvar med personens ønsker. Der personen er i stand til å danne, holde fast ved og formidle sine ønsker, er vergen pliktig til å opptre i tråd med disse ønskene. Personen med verge må, på lik linje med andre, forholde seg til lover og regler, økonomiske realiteter, anerkjente kutymer og en allment akseptert samfunnsmoral. Vergen vil ikke ha plikt til å støtte personens utøvelse av sin rettslige handleevne på tvers av slike allmenne rammer.

Dersom personen vergemålet gjelder er samtykkekompetent og i stand til å uttale seg i saken, må vergen legge avgjørende vekt på personens ønsker. Dersom personen ikke er i stand til å uttale seg, må vergen gjøre konkrete vurderingen av hva som er den beste tolkningen av personens vilje og preferanser.

Begrepene vilje og preferanser skal forstås som i vergemålsloven § 20, der vilje viser til langsiktige mål og ønsker for eget liv, og preferanser viser til hva personen foretrekker i en konkret situasjon. For å finne ut hva som er i samsvar med personens vilje og preferanser må vergen se hen til hva personen gir uttrykk for, personens forståelse for spørsmålet, personens langsiktige verdistandpunkt, livssyn og tidligere ønsker og oppfatninger. Hvilke momenter som er relevante vil variere fra sak til sak.

Hvor grundige vurderinger vergen må gjøre, avhenger av om spørsmålet er uklart og spørsmålets viktighet. For eksempel vil vergen måtte gjøre grundige vurderinger før en beslutning om å selge en bolig.

Om en handling vergen anser som nødvendig, strider mot personens vilje og preferanser, kan ikke vergen utføre handlingen. Vergen må vektlegge selv kortsiktige preferanser som kan være påvirket av rus eller spillavhengighet. Dersom vergen opplever at den beslutningsstøtten han eller hun gir ikke er tilstrekkelig eller ønsket, kan vergen be om at vergemålet opphører eller at det oppnevnes en annen verge.

Vergemålsloven § 29 annet ledd – om begjærings- og klagerett for personen med verge

«Statsforvalteren kan etter begjæring fra personen som det er oppnevnt verge for, oppheve oppnevningen av vergen. Har personen behov for bistand til å fremsette en slik begjæring, kan den fremsettes av en pårørende som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b, forutsatt at begjæringen er i samsvar med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker. Den som kan fremsette begjæring etter annet punktum, kan på samme vilkår påklage vedtaket om oppheving av vergeoppnevningen. Statsforvalteren kan på samme vilkår oppheve en vergeoppnevning av eget tiltak. Statsforvalteren skal frata en oppnevnt verge vervet dersom hensynet til personen gjør dette nødvendig. Fratas vergen vervet, skal det oppnevnes en ny verge.»

Denne bestemmelsen gir pårørende en avledet rett til å be om bytte av verge. Dersom personen med verge selv ikke klarer å fremsette en slik begjæring, kan altså pårørende gjøre det på vegne av personen. Pårørende gis dermed ikke en egen rett til å be om bytte av verge, men de kan gjøre det på vegne av personen med verge. De pårørendes krav må være i samsvar med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker.

Vergemålsloven § 46 annet ledd første setning – taushetsplikt for oppnevnt verge

«Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov.»

Endringen i vergens taushetsplikt innebærer at opplysninger om at personen har verge og hvem som er verge, ikke lenger er underlagt taushetsplikt. Disse opplysningene kan likevel kun gis ved behov, og det vises dermed til en diskresjonsplikt.

Vergemålsloven § 17 fjerde ledd – barns rett til å uttale seg

«Er den mindreårige over 7 år, og ellers når den mindreåriges alder og modning tilsier det, skal vergen høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser. Den mindreåriges mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven § 31».

Tidligere skulle barn over 12 år bli hørt før det ble truffet en avgjørelse i saker av betydning for barnet. Nå skal barn ned til 7 år bli hørt, men også yngre barn dersom barnets alder og modenhet tilsier det. Det er frivillig for barnet å uttale seg. Barnets mening skal vektlegges, men hvor stor vekt barnets mening skal tillegges, avhenger av barnets alder og modenhet.