Statsforvalteren skal bidra til at jordbrukspolitikken blir realisert
Statsforvalteren skal bidra til at den nasjonale jordbrukspolitikken blir gjennomført ved hjelp av informasjon, forvaltning av virkemidler og lokalt tilpassede tiltak. Statsforvalterens oppgaver innen jordbruk er i hovedsak knyttet til forvaltning av tilskudds- og erstatningsordninger. Statsforvalteren er også klageinstans for søknader om løyve til nydyrking og planering, samt for kommunale vedtak som gjelder husdyrgjødsel og forurensning.
Statsforvalteren gir råd og informerer om virkemiddelbruk overfor kommunene, landbruksrådgivningen og næringsutøvere innen jord- og hagebruk. Statsforvalteren skal fungere som initiativtaker og pådriver for verdiskapning og utvikling innen sektoren.
Litt under 4 prosent av landarealet i Møre og Romsdal er jordbruksareal. Bøndene i Møre og Romsdal disponerer eit jordbruksareal areal på knappe 560 000 dekar fordelt på 2 920 driftseiningar. Dette utgjer 191 dekar jordbruksareal pr. bruk, av dette 156 dekar fulldyrka areal. Nesten halvparten av jordbruksarealet bøndene disponerer, er areal som er leigd frå bruk som ikkje er i drift.
Møre og Romsdal er eit grasfylke. Grovfôrbaserte husdyrproduksjonar (mjølk, storfekjøt, sau og geit) står for 91 prosent av omsetninga, 92 prosent av verdiskapinga og 93 prosent av sysselsetjinga i jordbruket i Møre og Romsdal. Resten er fordelt på bær/frukt/grønsaker, korn, egg og gris.
Møre og Romsdal har store beiteressursar i utmarka. Det blir nytta ulike verkemiddel for å stimulere til meir bruk av utmarksbeite.