Karakterer som fortjent?

Tenk deg at du har store forventninger til årets lønnsoppgjør og møter til lønnsforhandlinger. Der blir du fortalt at du ikke oppfyller kriteriene i år. Ingen har fortalt deg hva du må gjøre for oppfylle kriteriene for lønnsøkning og du har ikke fått tilbakemeldinger om dine jobbprestasjoner. Du går slukøret fra forhandlingsmøtet og føler deg veiet og funnet for lett.  En del av årets avgangselever i grunnskolen kan ha erfart noe lignende da de i vår stod der med vitnemålet i hånda. Hva var det som gjorde at jeg ikke fikk 5?

Gjennom klager på standpunktkarakterer ser vi at både elever og foreldre opplever underveiskarakterer som en “dom” og ikke som en veileder for å fremme læring. Årets behandling av klager på standpunktkarakter viser at forståelsen av sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering er mangelfull.

En standpunktkarakter er et enkeltvedtak som kan påklages. Sommeren 2013 behandlet Fylkesmannen 60 klager på standpunktkarakterer fra elever i fylket. 41 elever fikk medhold i sin klage. Når 68 % av klagerne fikk medhold, skyldes dette at skolene ikke har fulgt reglene i forskriften hovedsakelig på to områder: 1) svake og vage begrunnelser om elevens måloppnåelse vurdert mot kompetansemålene i læreplanen og 2) manglende underveisvurdering.

 
Vi vet at vurderingspraksisen ute i skolene varierer. I 2009 skjedde det en endring i forskrift til opplæringsloven som omhandler individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring. Samtidig ble det igangsatt en nasjonal satsing på Vurdering for læring (2009-2014) i regi av Utdanningsdirektoratet.  Målet for satsingen er å oppnå en bedre vurderingskompetanse og mer lik vurderingspraksis i norsk skole. Mer enn 50 skoler i Nordland har deltatt i satsingen.

Vurderingsforskriften gir alle elever i skolen rett til vurdering. Elevene skal:
- forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem
- få tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet sitt
- få råd om hvordan de kan forbedre seg
- vurdere eget arbeid og utvikling – elevinvolvering

Læreren må se vurdering som en del av opplæringen og planlegge hvordan eleven skal involveres. I forskriften brukes begrepet underveisvurdering. Underveisvurdering foregår gjennom hele opplæringsløpet, og fra 8. trinn med tallkarakterer. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen, den skal gi et grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag. God kommunikasjon mellom lærer og elev er en forutsetning for å nå målet om økt læring for elevene.

 
All vurdering fram til standpunktkarakter og eksamenskarakter blir satt, er underveisvurdering. Når elever får vurdering underveis, beskriver dette elevens kompetanse på det aktuelle tidspunktet. En tallkarakter i januar vil være innenfor et begrenset område av den totale kompetansen i faget. Vurderingen skal inneholde informasjon om hvordan eleven kan forbedre seg og hva som forventes når opplæringsperioden er over. Det skal derfor være mulig for elever å forbedre og heve sin kompetanse helt fram til opplæringens slutt. Når standpunktkarakter settes, skal den gi informasjon om hva eleven kan i forhold til læreplanens kompetansemål i det aktuelle faget. Dermed kan ikke elevens kompetanse beskrives som et aritmetisk gjennomsnitt av de vurderinger som er gitt i løpet av opplæringsperioden.

 
Et viktig fokus er rettssikkerheten for eleven. Feil eller ulik vurderingspraksis kan få store konsekvenser for den enkeltes videre utdanning og yrkesvalg. Det er positivt å registrere at vi nå ser en nedgang i antall klagesaker sammenlignet med tidligere år. Dette indikerer at skolene i større grad gjør et vurderingsarbeid som er i tråd med lovgivers intensjon.

Vi har fortsatt utfordringer med å gjøre vurdering for læring til en integrert del av undervisningen. Tydelig skoleledelse har vært en suksessfaktor hos skoler som har lyktes med å etablere en god vurderingskultur. Det må rettes oppmerksomhet mot bruk av faglig relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering. Da vil vi få en vurderingspraksis der fokus rettes mot det å lære framfor å gjøre. Lykkes vi med dette, kommer ikke karakteren som en overraskelse på eleven. Vi er på god vei.