Stor aktivitet i Tysfjordprosjektet

Hva har skjedd siste året?

-2018 har vært et meget aktivt år med stor utvikling. Vi er mange ulike aktører. Både lokale krefter og samarbeidspartnere fra ulike spisskompetansemiljøer og institusjoner i hele landet, har samlet krefter om felles fokus. Alle har jobbet hardt og jevnt både med å sette formen og framdriften på dette store samarbeidsprosjektet om endring og utvikling.

Vi har i hovedsak jobbet med å møte prioriterte utfordringer, relatert til mistillit, systemsvakheter i offentlig sektor, mangel på kunnskap og forståelse og en for svak kultur for samarbeid både i tjenestene og blant en del av befolkningen.

Bit for bit har vi satt i gang en lang rekke prosesser og tiltak som i sum vil skape en positiv utvikling mot færre krenkelser og bedre ivaretakelse av personer som er utsatt.

Ved utløpet av 2018 hadde vi mer enn 30 ulike tiltak og prosesser som virkemidler i vårt arbeid. Det meste er knyttet til lokalsamfunnene rundt Tysfjorden, samtidig som noe også har mer regional betydning og noe må sees med nasjonalt perspektiv.

Mange av disse tiltakene er så store og komplekse at de fint kunne vært egne kommunale prosjekter, under normale omstendigheter. Her håndteres alt koordinert under ett prosjekt, for å minimere administrasjon og skape mest mulig samkjørt drivende aktivitet som virker gjensidig forsterkende.

Hvilke tiltak er godt i gang?

-Her vil jeg fremheve noen få, men meget betydningsfulle tiltak:

• Felles plan, rutinebeskrivelse og tiltakskort:

I de kommunale tjenestene er ny felles plan for håndtering av vold og overgrep, rutinebeskrivelse og tiltakskort klar for implementering. Det vil gi større felles forståelse på tvers av sektorer og tydeliggjøre forventninger og ansvar, med mål om større trygghet og en mer effektiv og god tjeneste i møte med folk i krisesituasjoner med omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

• Undervisningsplan:

I arbeidet med barn og unge, og deres foreldre er vi godt i gang med det første driftsåret av den nye tema- og undervisningsplanen «Oaggi muv / Gjør meg trygg». Denne planen omfatter det arbeidet som gjøres i helsestasjonen etter fødsel, barnehage og grunnskolen. Her settes kropp, grenser, gode, vonde hemmeligheter, seksualitet og krenkelser på programmet som obligatoriske emner. Tilbakemeldingene er i all hovedsak positive. Alle erfaringer fra dette første året vil gi anledning for finjustering og ytterligere kvalitetssikring før neste skoleår.

• Foreldreforberedende kurs:

«Oaggi muv / Gjør meg trygg» vil i løpet av våren bli forsterket med et tilstøtende tiltak der vi starter «Foreldreforberedende kurs» for gravide og partner. I andre enden kobler vi Fylkeskommunen på med videregående skole, for å følge opp det som har vært gjort inntil utløpet av grunnskolen.
I sum gir dette et 20 år langt program med systematisk sammenhengende innsats. Dette er en stor innsats som krever kontinuitet i lang tid framover.

• «Ung samfunnsbygger»:

Vårt tiltak med å samle ungdom på tvers av fjorden og på tvers av andre ulikheter, i et felleskap rundt frivillig samfunnsnyttig innsats, under navnet «Ung samfunnsbygger» er også i meget god utvikling med mange deltakere fra både øst- og vestsida av fjorden.

Lørdag 16. februar arrangerer ungdommene en dag med LAN-party, tegnekonkurranser, hoppeslott, Kahoot, med mer på Drag. De lager også mat som de serverer. All aktivitet er gratis.

I forlengelsen av arbeidet med «Ung samfunnsbygger» er det ansatt miljøarbeider i 50 prosent stilling og påbegynt et arbeid med å skape annen fast aktivitet rettet mot ungdommene.

I Kjøpsvik er det nå startet tilbud med månedlig «Åpen hall» der all ungdom fra regionen rundt er hjertelig velkommen til å delta i ungdomsdrevet virksomhet, med god mat, lek, spill og mulighet til å ha det fint sammen.

Ved forrige åpne hall var det svært mange ungdommer som benyttet seg av tilbudet. Vi er særlig glad for å se at hele 17 ungdommer fra Drag tok turen over med ferga for å tilbringe kvelden sammen med ungdom fra østsida. (se bilder under teksten her)

• Kurs i samisk kulturforståelse:

Ved Arran lulesamisk senter er det straks klart for å gjennomføre en serie med kurs i samisk kulturforståelse, spredt utover våren. Her ønsker vi å nå flest mulig av ansatte i offentlige tjenester, og deres samarbeidspartnere, for å bøte noe på en tydelig og mye påpekt utfordring i for svak kulturforståelse. Her byr vi på et kjempespennende kursinnhold!

Se vår annonsering av kursdagene på prosjektets facebook-side eller Arrans nettside, og meld dere på!

• Kriminalitetsforebygging:

Til slutt vil jeg nevne arbeidet med å etablere SLT.
SLT, som betyr Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, er en samordningsmodell for politi og kommune. Modellen brukes for å jobbe planmessig, med koordinerte systematiske forebyggende innsatser, mot aktuelle lokale utfordringer.

For Tysfjord Øst har vi nå en operativ SLT-gruppe på plass, samtidig med at det pågår arbeid med å sette et Politiråd for ofotenregionen. SLT-gruppa og Politirådet vil bli meget viktige organ for videreføring av tiltak og prosesser i prosjektet, når de nye kommunene skal overta 01.01.2020.

Hva er de største utfordringene?

- Totalbelastningen Tysfjord kommune er meget stor. Økonomien er hardt presset og kommunen skal deles i to. Samtidig krever også prosjekt Jasska/Trygg sitt. Vi må gjøre det beste vi kan innen de rammer vi har. Her er masse arbeid som kan gjøres, og som blir gjort, på tross av disse utfordringene.

Det arbeid vi holder på med krever kontinuitet. For å skape endring og utvikling til beste for lokalsamfunnet, må det holdes et jevnt høyt trykk og fokus over lang tid på våre innsatser.

Det skal merkes at vi utfører våre tiltak, og det gjør det. Noen uttrykker at de er trøtt og lei av alt fokuset på vold og overgrep, og vil ha fred og ro.
Dette er en naturlig og forståelig reaksjon, dels knyttet til massivt negativ oppmerksomhet ved Tysfjordsakene og dels til at veldig mange er relasjonelt forbundet til vonde hendelser, eller personer som har opplevd krenkelser og overgrep.

For noen kan vårt mål om økt åpenhet om krenkelser, også i seg selv oppleves truende og skape frykt for tap, og derfor et ønske om stillhet.

Samtidig er det fra vår side helt uaktuelt å stoppe de prosessene som nå er på gang, fordi noen synes det er slitsomt eller belastende. Vi lytter til tilbakemeldinger og gjør løpende justeringer, men å gi oss er ikke et alternativ.

Vi jobber målrettet for å bedre forebygge, og bedre ivareta de som i skjul og hemmelighet, lever med hverdager fylt med omsorgssvikt, trusler og vold fra sine nærmeste, og seksuelle overgrep. Av hensyn til disse, som har et liv i frykt, smerte og fortvilelse, må vi andre bare tåle å stå i dette ubehaget ei god stund til. Vi skal redde liv og sikre økt livskvalitet. En stor jobb, som koster i form av at det berører oss på ulikt vis.

Hvordan jobber dere videre?

- Vi skal nå videreføre mange av de tiltakene som ble igangsatt i 2018, samtidig som vi også bygger på med nye innsatser, og gjør forberedelser til at Nye Hamarøy og Nye Narvik skal etableres.

Vi er opptatt av å fortsette med å bygge en ånd av felleskapstenkning knyttet til at våre fokusområder angår oss alle, som likeverdige mennesker, og skape positive ringvirkninger rundt alle våre innsatser.

Åpen samling 18.-19. mars

- 18.-19. mars samler vi en større gruppe med aktive bidragsytere til samling for det vi kaller et ressursnettverk. Her er det åpent for enhver som er engasjert, samarbeidsorientert og arbeidslysten til å bli med på laget. Se invitasjon på vår facebook-side.

Dette er en del av strategien med å skape en stor nok bevegelse, med sterke drivende aktører, der mange gjør en innsats sammen. Her trenger ingen å være like for å bidra. Ikke skal vi bli like heller. Vi skal alle bidra med det vi kan i kampen mot omsorgssvikt, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

-Gi tillit!

- Avslutningsvis vil jeg oppfordre til økt fokus på de enorme positive ringvirkningene av å bevisst bestemme seg for å gi tillit til noen du ikke kjenner så godt, ikke bare kreve at de skal gjøre seg fortjent til din tillit.

Å bestemme seg for å gi tillit er en konkret praktisk oppgave man kan gi seg selv. Det er å gi utviklingen en veldig betydningsfull drahjelp. Endring og utvikling skjer nemlig raskest om vi starter med oss selv, avslutter prosjektleder Tor Erik Rønne.