Varierende fangster - Beiarelva holder stand

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Fangstutvikling i elvefisket

Fangst i vassdragene i 2017

• Laks
• Sjøørret
• Sjørøye

En god fangststatistikk i kombinasjon med andre undersøkelser som blant annet videoovervåking av oppgang og gytefisktellinger (dykking) på høsten, gir mye kunnskap om bestandssituasjonen i de enkelte vassdrag. Dette er et viktig grunnlag for arbeidet med å sikre og styrke fiskebestandene for framtida blant annet gjennom å fastsette fornuftige fiskeregler.

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Figuren nedenfor viser innrapportert fangst av laks fra fiske med faststående redskaper i sjøen, og innrapportert fangst fra fiske med stang i vassdragene i Nordland. Med sjø-utvida menes fiske etter rømt oppdrettsfisk med faststående redskaper i sjøen på høsten og vinteren.    

Fra 1993 til 2010 ble det innført strenge reguleringer av laksefisket i både sjøen og elvene. I samme periode er også antall kilenotfiskere i sjøen kraftig redusert. Disse endringene, sammen med markert dårligere innsig av laks enn vi hadde på 1970- og 1980-tallet, har gitt svært reduserte fangster. Mer detaljert informasjon om sjølaksefiske med blant annet fangst fordelt på fylker og kommuner finnes på Statistisk sentralbyrå sine nettsider.

Fangstutvikling i elvefisket

Den første figuren nedenfor viser innrapportert fangst i kg av avlivet og gjenutsatt laks, sjøørret og sjørøye fra vassdragene i Nordland. Fra og med sesongen 2008 har det vært pålagt å rapportere gjenutsatt fisk i tillegg til avlivet fisk. Neste figur viser rapportert totalfangst fra vassdragene der avlivet og gjenutsatt laks er summert.

De siste årene har det blitt fisket og avlivet lite laks, noe som både har sammenheng med dårlig oppgang og et strengt kvoteregulert fiske fra og med 2008. Fra 2010 har det kun vært tillatt å fiske laks i knapt halvparten av våre 90 vassdrag med laksebestander. Samtidig har mengden gjenutsatt laks økt mye i flere av de største vassdragene.

Nyere undersøkelser i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjenutsatt laks i tre undersøkte elver har en overlevelse på i snitt 93 %. Ved forsøk med gjenutsetting i syv elver ble i snitt 13 % av laksen fanget på nytt i løpet av fiskesesongen.  

Fra 1997 til 2005 økte fangstene av sjøørret i mange elver kraftig, og det er all grunn til å tro at økningen hadde sammenheng med økte bestander. Etter toppen i 2005, da det ble innrapportert en fangst på hele 26,3 tonn, har fangstene gått markert ned, slik at vi nå er tilbake på 1997-nivå, dvs. en fangst på bare ca. 40 % av fangstene på midten av 2000-tallet. Sjøørretfangsten i 2014 var den lavest registrerte med en totalfangst (avlivet + utsatt) på kun 8,3 tonn. Fisket i 2015 og 2016 var omtrent på samme nivå med en fangst på henholdsvis 8,7 og 9,1 tonn. I 2017 ble det registrert en liten økning til 10 tonn.  

Nedgangen i sjøørretfangsten er tydelig i mange vassdrag, ikke minst i Vefsna og Beiarelva som omkring 2005 var av landets beste sjøørretelver. I årene 2012 - 2017 har det for øvrig ikke vært tillatt å fiske sjøørret i elvene i Vefsn kommune, ettersom elvene har blitt behandlet med rotenon for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Med normalt fiske i Vefsna og Fusta ville kvantumet vært noen tonn høyere. Vi er imidlertid usikker på hva som skjer med sjøørreten i Nordland, resultatene fra overvåking i elvene spriker mye. 

Fangst i vassdragene i 2017

Laks: I mange vassdrag blir en stor del av laksen nå gjenutsatt. Nedenfor er en oversikt over de 10 vassdragene med størst rapportert fangst av laks (avlivet + utsatt) i 2017.

Tallene viser totalt antall kilo laks, og tallene i parentes antall kilo avlivet laks/antall kilo utsatt laks. Det er verd å merke seg at det i flere vassdrag nå blir gjenutsatt mer laks enn det blir avlivet, noe som er svært viktig for å sikre nok gytelaks. I likhet med i 2015 og 2016 ligger Beiarelva på toppen av statistikken i 2017 med en total laksefangst på 8 349 kg hvorav hele 6 604 kg (79 %) ble gjenutsatt. Det store antallet med utsatt laks bidro sterkt til at Beiarelva høsten 2017 nådde gytebestandsmålet med meget god margin.

For Beiarelva og mange av de andre større vassdragene i fylket ble 2017 i likhet med 2016 et typisk «storlaksår» med en stor andel 3-sjøvinterlaks (> 7 kg) og 2-sjøvinterlaks (3-7 kg) i fangstene. Over halvparten av 3- og 2-sjøvinterlaksen består av hunnfisk. På grunn av utsettingspåbud eller strenge kvoter på laks større enn 65 cm (ca. 2,5 kg) i mange av nordlandselvene, blir en stor del av den store hunnlaksen med mye rogn gjenutsatt og kan dermed bidra i gytingen på høsten.  

 Sjøørret: Fiske etter sjøørret er ikke kvoteregulert på samme måte som fisket etter laks. Det er nok hovedgrunnen til at det ikke gjenutsettes like mye sjøørret som laks. Nedenfor er en oversikt over de vassdrag i fylket hvor det totalt ble fisket over 0,2 tonn sjøørret i 2017. Tall i parentes viser antall kilo avlivet sjøørret/antall kilo utsatt sjøørret.

Sjørøye: Fisket etter sjørøye er også strengt regulert. I årene fra og med 1992 har rapportert fangst av sjørøye i Nordland ligget mellom 0,8 og 2,3 tonn. Fangsten i 2017 var på 0,9 tonn.

I 2017 ble det rapportert om en fangst på over 100 kg i fire vassdrag. Det er Flostrandvassdraget i Rana med 249 kg, Bogenvassdraget i Evenes med 192 kg, Hopsvassdraget i Steigen med 113 kg og Urvollvassdraget i Bindal med 104 kg.

For fangst fra det enkelte vassdrag gjennom flere år, se Lakseregisteret og Statistisk Sentralbyrå.