Grensen for når statsforvalteren plikter å forvalte midlene, er satt til et beløp lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G).
Midler som forvaltes av Statsforvalteren, skal plasseres på konto i bank. Det er bestemt i vergemålsloven at det ikke er anledning til å spare i fond eller liknende. Statens sivilrettsforvaltning, som sentral vergemålsmyndighet, forhandler frem avtaler og vilkår for innskudd.
Det er vergens ansvar å velge mellom de ulike bankene og de ulike vilkårene som tilbys. Sivilrettsforvaltningen har oversikt over bankalternativene. Vergen melder fra om valget av bank til Statsforvalteren via eget skjema som du finner i skjemaoversikten hos Sivilrettsforvaltningen.
Dersom det foreligger en avtale, et gavebrev eller et testament som bestemmer at midlene ikke skal forvaltes av Statsforvalteren, må vi så raskt som mulig få informasjon om dette.
Mindreåriges inntekter og midler
I utgangspunktet skal Statsforvalteren forvalte alle verdier som barnet eier, som for eksempel fast eiendom, penger på bankkonto, verdipapirer eller kontanter. Dette gjelder uavhengig av hvordan barnet har mottatt midlene – om det er mottatt i form av arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller på annen måte. Det avgjørende er at den mindreårige eier midlene. Forvaltningen varer normalt frem til barnet blir myndig, dvs. 18 år.
Verger for mindreårige kan søke Statsforvalteren om uttak og bruk av midlene. Hvis barnet er over 12 år, skal han eller hun få uttale seg om bruken av midlene og eventuelle uttak.
Midler som ikke forvaltes av Statsforvalteren, skal som hovedregel vergen forvalte. Det finnes likevel unntak. Mindreårige over 15 år kan selv inngå arbeidsavtale. Hvis Statsforvalteren samtykker, kan mindreårige over 15 år også drive næringsvirksomhet. Den mindreårige disponerer selv penger som er opptjent gjennom slikt arbeid eller næringsvirksomhet og over penger som vergen har gitt den mindreårige tilgang til. Det samme gjelder penger som for eksempel lommepenger.