Lokal debatt om klimaskog

Spørsmål og svar på Fylkestinget

I fylkestinget den 7. desember ble det stilt spørsmål fra Venstres representant Arne Ivar Mikaelsen angående fylkeskommunens oppfølging av klimaskogprosjektet. Fylkesråd for næring Mona Fagerås (SV) svarte. Her kan du se både spørsmål og svar. Denne youtube-videoen er ca. 5 minutter lang. Spørsmål og svar fylkestinget

Debatt i Bodø bystyre

Bodø kommune er en av seks kommuner i Nordland som Fylkesmannen ønsket å ha med som pilotkommune for klimaskog. Samme dag som fylkestinget hadde klimaskog på agendaen hadde også bystyret i Bodø saken oppe til debatt. Det ble en lang og interessant debatt på over 30 minutter, der alle de ni partiene som er representert i bystyret hadde en mening om saken. Sluttresultatet ble at Bodø kommune takket nei til å delta som pilotkommune. Vedtaket ble som følger: Bodø kommune avstår fra å delta i "pilotprosjekt for planting av klimaskog", da planting av gran i Bodø vil kunne fortrenge naturlig fauna og klimaeffekten av skogplantingen er omdiskutert.

Debatten kan sees i sin helhet her på Bodø kommune sine nett-tv sider. Videoen er på ca. 32 minutter.

Bodø kommunes nett-tv sider

Oppklarende fakta

Fylkesmannen ønsker å benytte anledningen til å komme med noen oppklarende fakta til debatten, og vise hvordan vi jobber med å løse noen av de utfordringene politikerne i Bodø peker på.

Stortingsvedtak

I Stortingets klimaforlik fra 2012 ble planting av skog på nye arealer, også kalt klimaskog, tatt inn som et langsiktig klimatiltak for å øke bindingen av CO2 i skog.

I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2014 vedtok Stortinget at det skulle gjennomføres en pilotfase for å få mer kunnskap om tiltaket. I pilotfasen skal blant annet effekter på biologisk mangfold, naturmangfold og kulturlandskap vurderes. De erfaringer som gjøres i pilotfasen vil danne grunnlaget for en nasjonal politikk for planting av klimaskog på nye arealer.

I pilotfasen har Stortinget bestemt at det kun skal brukes norske treslag. Det er derfor helt uaktuelt å bruke treslag som for eksempel Sitkagran og Lützgran i dette prosjektet. Det er dermed mange kystområder som ikke er aktuelle for planting i denne ordningen da norsk gran ikke vil trives her.

Hvorfor brukes det ikke lauvtrær?

Når det gjelder bruk av lauvtrær kontra bruk av norsk gran så har Fylkesmannen gjort vurderinger av bruk av bjørk i pilotfasen. De arealer som er under naturlig gjengroing, grunnet fravær av beitedyr, gror i all hovedsak igjen med lauvtrær. Gran binder opp mer CO2 per areal enn det både løvtrær og furu gjør. Det er derfor mest interessant i pilotfasen å se på effektene av å erstatte den naturlige gjengroingen av lauvskog med planting av norsk gran.

Hvilke arealer vurderes?

De arealer som vurderes for planting er åpne arealer eller arealer i tidlig gjengroingsfase. Dette er arealer som det ikke lengre drives aktivt jordbruk på og arealer som ikke lengre beites. Myrarealer skal ikke plantes. Fylkesmannen har vurdert spørsmål om skogplanting på allerede grøftete myrarealer. Konklusjonen er at vi vet for lite om klimaeffekt av planting på disse arealene satt opp mot det å restaurere myrarealene.  Det tillates derfor ikke planting på tidligere grøftet myrareal i pilotfasen.

Hva er albedoeffekten?

Når sola skinner vil lyse overflater reflektere sollyset, mens mørke overflater absorberer sollyset. De lyse flatene virker avkjølende mens de mørke virker oppvarmende. Kort forklart blir du varmere av å ha en mørk genser på deg en solskinnsdag enn om du skulle ha hatt en hvit genser på deg. En granskog er en mørk overflate og vil varme opp sine omgivelser i motsetning til en åpen snødekt flate som vil virke avkjølende. Det er uenighet i forskningsmiljøer om hvor sterk denne effekten er, og dette er et område som det trengs mer forskning på.

I pilotfasen gjøres det nøye vurderinger av snødekket, spesielt snødekket om våren da kombinasjonen snø og sol er sterkest. Arealer der snøen vanligvis ligger lenge om våren vil ikke være aktuelle for planting.

Vurdering av næringspotensial

Næringspotensial skal også vurderes i pilotfasen. I denne vurderingen ligger det at skogen skal være lett tilgjengelig for hogst og at planting dermed må skje i nærheten av eksisterende veinett. Vi vil derfor unngå planting på arealer som krever mye veibygging når skogen skal hugges i fremtiden.

En ekstradimensjon i det å bruke gran kontra lauvtrær er at gran også har den fordel at den i langt større grad enn lauvtrær kan brukes som konstruksjonsvirke i bygg. På den måten lagres CO2 videre i bygningskroppen og kommer som erstatning for bruk av betong i bygg. Mer informasjon om bruk av tre finner du i et annet prosjekt Fylkesmannen i Nordland har pågående. Dette er prosjektet heter økt bruk av tre i Nordland.

Ønsker du å vite mer?

Vi svarer gjerne på de spørsmål du måtte ha om klimaskog. Ta kontakt med prosjektleder Asgeir Jordbru for mer informasjon. Kontaktinfo finner du i boksen til høyre på denne siden.

Her finner du også rapporten M26-2013 Planting av skog på nye arelaer som klimatiltak. Gjennomføring av pilotfasen bygger på denne rapporten og her er det mye info om biologisk mangfold, klimaeffekt, potensielle arealer med mer.