Koronautbrotet - spørsmål og svar
NB! Denne sida blir ikkje lenger oppdatert.
Fylkesmannen i Rogaland får mange spørsmål og problemstillingar i samband med utbrotet av koronavirus. Her samlar me spørsmåla og svara slik at dei er tilgjengelege for alle.
Tema – alfabetisk
Helligdagsloven (søndagsåpne butikker m.m.)
Barnehage og utdanning
Utdanningsdirektoratet har oppdatert informasjon koronasituasjonen. Denne siden blir oppdatert fortløpende med nye avklaringer som gjelder skole og barnehage.
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/
Spørsmål: Kva reglar gjeld ved redusert opningstid i skule og barnehager?
Oppdatert 29. april:Heimel for redusert opningstid er Covid-19 forskrifta § 12 b fjerde ledd "Skole- og barnehageeier kan bare redusere åpningstider eller antall barn eller elever som er tilstede samtidig dersom særlige forhold ved virksomheten gjør at driften ikke kan oppfylle kravene i første og andre og tredje ledd."
Kunnskapsdepartementet har uttala følgjande til problemstillinga:
"Skole- og barnehageeier kan bare redusere åpningstider eller antall barn eller elever som er tilstede samtidig dersom særlige forhold ved virksomheten gjør at driften ikke kan oppfylle kravene om å drive på en smittevernfaglig forsvarlig måte."
Hovudregelen er at barnehagebarn og elevar som skal tilbake i barnehage og skole skal få et tilbod på same måte som før.
Viss det ikkje er mogleg å sikra krava til smittevernet, vil det vera mogleg å redusera opningstida eller talet på barn eller elevar som er tilstades samtidig. Det er den enkelte barnehage og skule som må vurdera dette. Dei bør dokumentera kva vurderingar som ligg til grunn for at dei ikke følgjer hovudregelen om å gje vanleg tilbod. Det bør vera særlege forhald ved verksemda sine lokaler sett opp mot talet på barn og tilsette som gjer at dei ikkje klarar å sikra kravene i forskrifta og tilrådingane i rettleiaren.
Fylkesmannen syner vidare til vår artikkel om opningstider som de finn her.
Kor mange elevar kan det vere i ein kohort (gruppe)?
Svar: I rettleiaren om smittevern for 1.-7. trinn står det at ein kohort kan til dømes ta utgangspunkt i den eksisterande klassedelinga på skolen og norma for lærartettleik. Denne norma er 15 elevar per lærar på 1. til 4. trinn, og 20 elevar per lærar for 5. til 7. trinn. 15 elevar i ein kohort på 1. – 4. trinn er ikkje eit maksimumstal. Skoleeigaren har ansvaret for å organisere opplæringa, og dermed også kohortane, hensiktsmessig og forsvarleg ut frå kor mange lærarar skolen har tilgjengeleg, talet på elevar, elevane sin alder og føresetnader, tilgangen på læremiddel, digitale ressursar og anna utstyr og elevane sine heimeforhold. Omsynet til smittevern er det avgjerande.
Kohortar skal i minst mogleg grad blandast. Innan ein kohort kan elevar og tilsette omgåast og leike saman. Dei eldste elevane må likevel særskilt oppmodast til å holde ein meters avstand og unngå unødvendig nærkontakt. Dette vil ikkje vere like lett å følge for de yngste elevane.
Hvordan blir introduksjonsprogrammet påvirket av korona?
Svar: Introduksjonsprogrammet i seg selv er ikke stoppet så dersom kommunen kan tilrettelegge innenfor smittevernregler, skal programmet fortsatt tilbys. Dersom det ikke lar seg gjøre, bortfaller plikten til å delta i programmet. Kommunen skal utbetale introduksjonsstønad uavhengig av fravær.
Les mer om introduksjonsstønad, registrering i NIR, og mulighet for introduksjonsprogrammet på deltid her i Midlertidig forskrift om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og i veileder til forskriften på IMDI sine sider.
Me har ein del spørsmål rundt smittevern i barnehagane. Kor kan eg finna svar på desse?
Svar: Udir har lagt ut ein rettleiar om smittevern i barnehagar på nettsida si. Den finn du her.
Har Fylkesmannen retningslinjer eller råd mynta på foreldre, som har barn og ungdom hjemme fra skolen?
Svar: I Utdanningsavdelingen har vi ikke laget egne retningslinjer eller råd til foreldre med barn/ungdom som er hjemme. Men det følger av foreldreansvaret at de må hjelpe og støtte barna etter alder og modenhet. På Utdanningsdirektoratet sine sider leser vi:
Elevene har rett til å få opplæring, og det er skoleeiers ansvar å sørge for at elevene får opplæring.
Skolen må sørge for god kommunikasjon med elever og lærere, for eksempel via digitale læringsplattformer. Nå må skolene strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.
Det er viktig at skolen er i tett dialog med hjemmet og gir oppdatert informasjon om situasjonen.
Barna skal altså ha opplæring selv om de ikke er på skolen, så foreldre må gjøre det de kan for å hjelpe barna. Som ellers i liv og skolegang: Være interesserte, ivareta omsorgen, hjelpe så langt de kan og sørge for gode rutiner i hverdagen.
Barnevern
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har opprettet en egen temaside knyttet til koronavirus. På denne siden finner du informasjon om hvordan sårbare barn og unge, samt deres familier blir ivaretatt i den situasjonen vi er i nå. Siden blir oppdatert fortløpende med nye avklaringer.
https://bufdir.no/aktuelt/temaside_koronavirus/
Kan den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha ansvar for å avhjelpe akutte mangler på smittevernutstyr hos barneverninstitusjoner som ligger i kommunen?
Svar: Kommunen har et klart ansvar for å skaffe smittevernutstyr i egne tjenester, og helsetjenester de har avtale med.
Kommuner oppfordres også til å vurdere om man kan avhjelpe akutte mangler på utstyr hos barneverninstitusjoner og andre typer virksomheter som ikke bare kan stenge dørene sine. Når det gjelder barneverninstitusjoner spesielt viser vi til brev fra Bufdir av 13.03.2020 i sin helhet, og siterer følgende:
«Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1. Det gjelder også barn som bor i barneverninstitusjoner. Smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd. For å ivareta den enkeltes rett til nødvendig smittevernhjelp, så skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter og behandling, jf. smittevernloven § 7-1. [..]»
Og:
«En barneverninstitusjon er ikke en helseinstitusjon, og reglene i helselovgivningen som pålegger helseinstitusjoner å ha smittevernutstyr gjelder ikke. I og med at kommunen har ansvar for smittevernhjelp til barn i barneverninstitusjoner er det kommunen som må vurdere behov for smittevernutstyr som smitteverntiltak i barneverninstitusjoner.»
Det skilles ikke på private og statlige barneverninstitusjoner, og poenget er kommunal helse- og omsorgstjeneste sitt ansvar for egne innbyggere etter smittevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven. I dette kan det i konkrete situasjoner også ligge et ansvar for å avhjelpe akutte mangler på smittevernutstyr, ut fra kommunens smittevernfaglige vurdering.
Gjennomføring av samvær mellom barn foreldre etter barnevernloven.
- Dersom fosterforeldrene har en sykdom som gjør at de er i høyrisiko for å få alvorlige komplikasjoner om de blir smittet, og dermed har sterk bekymring for at barnet skal ta med seg smitte tilbake?
- Dersom fosterforeldrene er i karantene?
- Dersom foreldre har lang reisevei med fly/båt?
Er noen av disse faktorene grunnlag for å finne alternativer til fysisk samvær?
Svar: Hovedregelen også i disse tider er at samvær skal gjennomføres i tråd med vedtak/ avtaler, da det er en rettighet for både barn og foreldre. Barneverntjenesten skal så langt det lar seg gjøre gjennomføre samvær i henhold til vedtak. Det anbefales at ordinære råd om smittereduserende tiltak, slik som god håndhygiene, begrense antall mennesker som er samlet, og sikre fysisk avstand der det er mulig, bli etterfulgt.
Det kan gjøres tilpasninger dersom situasjonen krever dette. Barneverntjenesten må gjøre individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Dersom det vurderes at det ikke kan gjennomføres fysisk samvær, skal det foretas og dokumenteres en risikovurdering. Barneverntjenesten kan også etter avtale med biologiske foreldre utsette fysisk samvær og det kan i alle tilfeller legges til rette for annen kontakt gjennom telefon/video.
Dersom fosterforeldrene er i karantene må barneverntjenesten vite hva som er grunnlaget for karantenen, følge opp innholdet/ definisjonen som er formidlet fra Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene, og ta det med i sin vurdering. Vi viser til FHI sin hjemmeside:
Oppfølgingsbesøk i fosterhjem.
- Kontaktpersonen i barneverntjenesten er i høyrisiko?
- En av fosterforeldrene er i høyrisikogruppen og helst ikke vil at noen i hjemmet har kontakt med andre enn de som de bor sammen med?
- Noen i fosterhjemmet er i karantene?
Er det godkjent som oppfølgingsbesøk å snakke med fosterbarn og fosterfamilie på Skype eller lignende dersom disse faktorene er tilstede?
Svar: Utgangspunktet er at det skal være oppfølgingsbesøk som vanlig med besøk i hjemmet. Dersom det ikke er mulig av smittevernhensyn overfor fosterhjemmet eller av kapasitetshensyn hos barneverntjenesten (sykdom/karantene hos mange ansatte i barneverntjenesten) må dette vurderes i hver enkelt sak og dokumenteres. Barneverntjenesten må gjøre sine faglige vurderinger, også på dette området, basert på risiko og i samarbeid med barnet og fosterforeldrene søke å finne løsninger som ivaretar alle hensyn. Det er viktig å ivareta oppfølgingen på en så god måte som det er mulig å få til.
Dersom fosterforeldrene er i karantene må barneverntjenesten vite hva som er grunnlaget for karantenen, følge opp innholdet/ definisjonen som er formidlet fra Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene, og ta det med i sin vurdering. Vi viser til FHI sin hjemmeside:
Telefonsamtaler og videomøter kan være aktuelt og vil være godkjent som oppfølgingsbesøk i den spesielle situasjonen vi er i nå.
Skal ansatte i barneverninstitusjoner bruke smittevernutstyr og må det iverksettes spesielle smitteverntiltak i barneverninstitusjonene?
Svar: Barneverninstitusjonene forebygger smitte på samme måte som i et vanlig hjem, og gjør spesielt det de kan for å redusere kontaktflater.
Vi viser forøvrig til Bufdirs Temaside-koronavirus hvor det informeres om dette.
Bufdirs side viser også videre til Folkehelseinstituttets sider om koronaviruset.
Beredskap
Hva skal til for å komme inn i landet for å arbeide mens koronatiltakene gjelder?
Svar: Se informasjon på UDI sine nettsider.
Hvem må i karantene når de har vært utenlands (OPPDATERT 25.8.2020)?
Svar: Personer som ankommer Norge, skal oppholde seg i karantene i 10 døgn etter ankomst til Norge når såfremt de ikke er unntatt etter covid-19 forskriften § 5a, § 6, § 6a eller § 7.
Kan man arbeide i karanteneperioden?
Svar: Hovedregelen er at man skal oppholde seg i hjemmet eller annet egnet oppholdssted i karanteneperioden. Dersom man er i såkalt "reisekarantene" jf. rundskriv I-5/2020 og kan sikre at nærkontakt med andre personer enn de man bor med unngås, innebærer likevel ikke denne karantenetypen et forbud mot å arbeide utenfor hjemmet i karanteneperioden.
Korleis finn kommunar og andre etatar fram til støtteressurser ved behov for bistand?
Svar: Alle kommunar har ei ressursoversikt i beredskapsplanen sin. Dersom ein kommune treng bistand kan dei ta kontakt med den ressursen dei ønskjer, eller har avtale med, som t.d. Sivilforsvaret, Heimevernet eller frivillige organisasjoner. Deretter vil desse kontakte Fylkesmannen for samordning. No er det stort press på mange av desse ressursane. Dersom det er tvil om kva ressurs som trengs, ta kontakt med Fylkesmannen.
Finst det informasjon om heimekarantene og isolasjon på andre språk enn norsk?
Svar: Ja, Folkehelseinstituttet har lagt ut brosjyrar og video om heimekarantene og isolasjon på mange språk på nettsida si. Der finn du også generell informasjon om koronavirus på fleire språk.
Helligdagsloven (søndagsåpne butikker m.m.)
Er det mulig å ha søndagsåpent i alle dagligvareforretninger nå, uavhengig av størrelse?
Svar: Lovens begrensninger gjelder fremdeles, så det er ikke fritt fram for å ha åpent i ordinære dagligvareforretninger på søndager, uten at Fylkesmannen har gitt dispensasjon til det. Barne- og familiedepartementet har i brev datert 18.3.2020 uttalt at det som utgangspunkt ikke skal gis dispensasjon for søndagsåpent i dagligvarebutikker som er begrunnet med koronaviruset. Les brevet her.
Helse- og omsorgstenester
Har det kommet noen føringer om gjennomføring av tre måneders kontrollundersøkelser ved tvungent psykisk helsevern under det pågående utbruddet av Covid-19? Og hvordan mener Fylkesmannen at kravet om personlig undersøkelse 48 timer før vedtak om tvungen behandling skal forstås i denne situasjonen?
Svar: Faglig ansvarlig for det tvungne vernet skal fortløpende vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern fortsatt er oppfylt, og foreta en undersøkelse av pasienten med tanke på dette minst hver tredje måned, jf. psykisk helsevernloven § 4-9 første ledd. Kravet er at kontrollundersøkelsen skal utføres personlig av faglig ansvarlig, og at de unntaksvis kan gjennomføres ved videokonferanse.
Helsedirektoratet har i brev av 19.03.2020 gitt midlertidige føringer for gjennomføring av kontrollundersøkelsene i denne situasjonen. Under det pågående utbruddet av Covid-19 vurderer direktoratet at bruk av videokonferanse midlertidig kan gis bredere anvendelse ved undersøkelser av pasienter under tvungent vern uten døgnopphold, dersom smittesituasjonen og hensynet til pålegg om karantene mv. tilsier det. Videooverføring kan også være aktuelt ved kontrollundersøkelser av pasienter (både under døgnopphold og på TUD), dersom faglig ansvarlig er satt i karantene. Helsedirektoratet har ellers lagt føringer i brevet for hvordan dette skal vurderes i hver situasjon, hvor kravet til forsvarlighet blir førende. Vi viser til dette brevet i sin helhet.
Når det gjelder vedtak om tvungen behandling så følger det av psykisk helsevernforskriften § 20 første ledd at den faglig ansvarlige for vedtaket «personlig» skal ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timene før vedtaket fattes. Fylkesmannen mener at de midlertidige føringene fra Helsedirektoratet om kontrollundersøkelser også kan brukes for gjennomføringen av disse undersøkelsene, og vi viser til dette brevet.
Kan politiattester, utstedt til bruk i skole og barnehage, brukes dersom man bruker denne kategorien ansatte i helsetjenestene?
Svar (oppdatert 26.3.2020): Man må søke om ny politiattest. Det er en prioritert oppgave hos politiet å utstede politiattester til personell i samfunnskritiske funksjoner. Det er per i dag ingen restanser og ca. 24 timers saksbehandlingstid, så sant søknaden blir levert digitalt. Det kan gjøres her.
Helsepersonell etterspør muligheten til å kunne ha konsultasjoner over for eksempel FaceTime og Messenger. Hvilke krav stilles til sikkerhet?
Svar (fra Direktoratet for e-helse): Dette er blitt svært relevant nå under koronapandemien. Det er flere videokonsultasjonsløsninger som brukes i helsesektoren i dag, se informasjon her. Direktoratet og NHN vurderer også andre alminnelig brukte videoløsninger for å se om de kan egne seg til pasientkonsultasjon. Vi har noen minimumskrav til sikkerhet og personvern og er opptatt av at løsningene skal være enkle å bruke og gratis for innbygger. Ende-til-ende kryptering vurderer vi som et minimumskrav. Messenger oppfyller ikke dette, uten særskilte innstillinger. Følg med på sidene våre, de oppdateres når vi har ny informasjon. Hør med din faste it-leverandør om hvordan ende-til ende kryptering kan ivaretas.
Hvordan påvirker koronautbruddet Fylkesmannens behandling av klager på tvangsmedisineringsvedtak?
Svar: Dette er saker som Fylkesmannen vanligvis prioriterer å behandle raskt. Denne prioriteringen vil vi fortsette med under koronautbruddet. En del av saksbehandlingen innebærer at Fylkesmannen gjennomfører en samtale med pasient/klager og advokat. Tidligere under koronapandemien gjennomførte vi disse samtalene over telefon eller videooverføring etter anbefaling fra Helsedirektoratet. Etter nye føringer fra Helsedirektoratet vil vi nå gå tilbake til vanlig praksis med fysisk møte med pasientene hvor dette lar seg gjennomføre ut ifra lokal smittesituasjon og allmenne smittevernråd. Dersom smittesituasjonen endres igjen, kan det bli aktuelt å gjeninnføre begrensinger i den fysiske møtevirksomheten. Se ellers nye føringer fra Helsedirektoratet.
Hva mener fylkeslegen at foreldre bør gjøre for at hjemmesittingen skal fungere som tenkt, og bidra til å stoppe spredning?
Svar: Det viktigste er at generelle hygienetiltak følges, og at dersom man føler seg syk skal man unngå unødvendig kontakt med andre og følge råd som gis på FHI. Man skal også unngå aktivitet i tettpakkede rom innendørs. Tilrettelegge for økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig. Utendørs vil barna ofte holde større avstand til hverandre enn innendørs, noe som kan bidra til å forebygge smitte.
Man må unngå at personer i risikogrupper brukes til barnevakt.
Kollektivtransport
Har det kommet føringer fra myndighetene om smittevern på buss, tog, trikk, passasjerbåt, ferjer og andre offentlige transportmidler?
Svar: Ja, Helsedirektoratet har gitt ut en veileder med praktiske råd om hvordan transportselskapene kan drive godt smittevern. Denne inneholder blant annet råd til virksomhetene og råd til passasjerene.
Kommunal styring
Hvordan defineres "offentlig sted"?
Svar: Med offentlig sted i Covid-19 forskriften § 13 siktes det til steder bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Private hjem og hager vil ikke være et offentlig sted, men steder der allmennheten kan forvente å få tilgang vil vanligvis være omfattet av ordlyden. Eksempler på steder der allmennheten ferdes kan etter dette være hoteller, andre selskaps- og forsamlingslokaler, kulturbygg m.m.
Les mer om arrangementer på kulturdepartementets spørsmål og svar sider.
Utbrotet av korona gir mange kommunar større utgifter. Blir dette kompensert med ekstraløyvingar?
Svar: Ja, les meir om kva økonomiske tiltak som er kome frå Regjeringa her
Landbruk
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har iverksett rapporteringsrutinar frå underliggande etatar for å bli halde orientert på sitt ansvarsområde. Med 20 – 30 prosent av matproduksjonen i Norge og ei årleg verdiskaping på drøyt 6 milliardar kroner, har Rogaland ein viktig posisjon i norsk landbruk.
Rettleiar for smittevern for produsentar av frukt, bær og grønsaker finn du her.
Landbruks- og matdepartementet har ei eiga side med spørsmål og svar, den finn du her.
Under finn du lenkjer til departementet, Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Arbeidstilsynet;
Veterinærinstituttet https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus
Mattilsynet https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/
Arbeidstilsynet https://www.arbeidstilsynet.no/tema/biologiske-faktorer/coronavirus-tiltak-i-arbeidslivet-mot-smitte/
Hvilke sesongarbeidere kan komme inn i landet nå?
Svar: Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte den 30.mars 2020 endringer i bortvisningsforskriften som innebærer at EØS-borgere som skal jobbe i en næring der det er kritisk behov for arbeidskraft, skal få komme inn i Norge.
Ser mer info her.
Offshore
Hvem skal jeg kontakte?
Kontaktperson for koronarelaterte problemstillinger i offshorenæringen er:
Fylkeslege Janne Dahle-Melhus
Telefon 51568760
e-post fmrojdm@fylkesmannen.no
Hva slags rengjøring anbefales i lugarer der det har bodd personer med mistenkt Covid-19?
Svar: På alle offshoreinnretninger skal det foreligge prosedyrer for smittevask av lugar. Prosedyren skal beskrive hva slags
beskyttelsesutstyr personellet som utfører smittevask skal benytte. Vi anbefaler at forpleiningstjenesten gjennomgår den lokalt.
Helsemyndighetene har ingen anbefaling om at rom stenges av i et antall dager før rengjøringen starter. Ny gjest kan ta
rommet i bruk så snart smittevask er gjennomført.
Folkehelseinstituttet har gitt råd til virksomheter som ikke har egne prosedyrer: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/rengjoring-og-desinfeksjon-ved-covid-19-til-sektorer-utenfor-helsetjenesten/
Fylkesmannen vil ikke gå ut med anbefalinger ut over det som er publisert av FHI.
Kan arbeidsgiver ha strengere karanteneregler enn det som er bestemt av myndighetene?
Svar: Arbeidsgiver/operatør/driftsselskap kan lage strengere karanteneregler en det som er fastsatt sentralt. I helse offshore sammenheng er hver innretning å anse som en kommune.
Veilederen for kommunene kan appliseres til offshore så lang det passer.
Skal trimrom være stengt offshore?
Svar: Offshore trimrom finnes i mange ulike varianter og størrelser. De har en viktig funksjon med tanke på fysisk og psykososialt arbeidsmiljø (trivsel etc). De er underlagt plattformsjefens og helsetjenenestens direkte kontroll og kan derfor bli lukket eller åpnet etter en lokal vurdering. Ved å holde åpent bør man vurdere fordeler og ulemper, mulige avgrensninger (antall personer, apparater), barrierer og avbøtende tiltak (renhold, overvåkning/veiledning av kompetent personell).
Hvordan skal vi håndtere saker der offshore helseattest har utløpt på dato nå?
Svar: Det åpnes nå for å forlenge varigheten på offshore helseattester som har gått ut på dato. Det har Helsedirektoratet bestemt i dag, 17. mars 2020.
Vil Fylkesmannen gjennomføre planlagte tilsyn i petroleumsvirksomheten i denne perioden?
Svar: Fylkesmannen vil ikke gjennomføre noen stedlige tilsyn om bord på innretninger i petroleumsvirksomheten så lenge helsemyndighetenes tiltak for å hindre spredning av Covid 19 gjelder.
Det er Fylkesmannens vurdering at det er viktig for alle med ansvar for den helsemessige beredskapen, og smittevernet primært, får bruke sine ressurser på å redusere risiko for smitte/gi nødvendig hjelp til personer som er smittet.
Avhengig av situasjonen vil vi fortløpende vurdere om det er behov for tilsynsaktiviteter. Dersom det skulle oppstå et behov for tilsynsaktiviteter blir disse ev. gjennomført innenfor rammene av de smitteverntiltak som er gitt av helsemyndighetene.
Gjelder kravet om at mat ikke skal serveres som buffet på kontinentalsokkelen?
Svar: Fylkesmannen i Rogaland bekrefter at kravet om ikke serving av mat fra buffet også gjelder på den norsk kontinentalsokkelen.
Helsedirektoratet sine retningslinjer publisert 12. mars
Plan- og bygningsrett
Gjelder plan- og bygningsloven fullt ut nå?
Svar: Som hovedregel gjelder loven gjelder som vanlig, men det er nylig vedtatt en forskrift som gir en rekke unntak for visse tiltak i lys av pandemien. Unntaket gjelder «tidsbestemt bruksendring og midlertidig plassering av byggverk som skal brukes til helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr». Forskriften kan leses her.
Gjelder fristene om saksbehandlingstid i byggesaksforskriften nå?
Svar: Utgangspunktet er at fristene gjelder frem til overordnet myndighet eventuelt bestemmer noe annet. Fylkesmannen kan ikke frita for fristene. Fylkesmannen har spilt inn spørsmålet til Kommunaldepartementet, og vi vil oppdatere informasjonen her når vi har fått svar.
Smittevernutstyr
Betaling og kommunenes evne til å inngå egne avtaler: Skal kommunene selv fortsette å inngå avtaler eller skal de forholde seg til den nasjonale ordningen? Er det slik at kommunene må betale for utstyret de får levert? Hvis ja, er det fastpris eller vil den være avhengig av innkjøpspris for Sykehusinnkjøp ?
Hvordan kan man sjekke om en aktør er seriøs, og kan FFI evt bistå med testing av utstyr som blir levert?
Svar: Kommunene skal skaffe til veie utstyr gjennom egne kanaler så langt det er mulig. Dersom de har behov som går utover det de selv klarer å anskaffe, kan disse behovene (samlet per kommune) meldes inn via Altinn. Den nasjonale ordningen er med andre ord ment å dekke situasjonen som oppstår når kommunene ikke selv klarer å dekke eget behov.
- Kommunene skal ikke betale for de eventuelle leveransene som kommer fra den nasjonale ordningen.
- FFI sin testkapasitet er allerede overbelastet i arbeidet med testing av de nasjonale leveransene.
- Sammen med Sykehusinnkjøp ser Helsedirektoratet nå på muligheten for å etablere erfaringsdeling knyttet til ulike leverandører og kvalitet på utstyr. De kommer tilbake med mer informasjon så snart som mulig.
Akuttfordeling av smittevernutstyr: Hvordan foregår akuttfordeling der kommunen går tom mellom «hovedforsyning» (Type «vi er tomme for visir i morgen»)? Vi har forstått at sløyfen er kommune -> FM -> Hdir-> Helse Sør-Øst. Går det så til Helse sørøst -> kommune? FM må få beskjed om hva som sendes ut mellom hovedforsyninger
Svar: Det er riktig at innmelding av akutte behov går fra kommune, via FM, til HDIR og videre til HSØ. Distribusjon vil gå direkte fra HSØ til kommunene det gjelder, men med informasjon til både FM og HDIR. Vi ber Fylkesmannen bidra til å fange opp slike situasjoner før det blir nødvendig å iverksette en slik akuttleveranse.
Analyser: Er det mulig å en oversikt over lagerstatus minus estimert forbruk førstkommende uke? Det vil gjøre det lettere for kommunene å kunne se hva som «er til overs» mtp å omfordele til andre kommuner som går tomme mellom lagerforedelinger.
svar: Hdir har jobbet med å utarbeide en ny struktur på analysegrunnlaget basert på innspill fra flere fylkesmannsembeter. I den nye strukturen vil man få oversikt over hvor mange uker lagerbeholdningen i de ulike kommunene holder til, med utgangspunkt i kommunenes egne estimerte forbruk for en uke. I tillegg er det mulig å se hvor stort behov de kommunene som vil gå tom for utstyr ila. kommende uke har for å komme seg gjennom en uke (innmeldte underskudd kommende uke). Dette vil gjøre det lettere å identifisere kommuner med trygg lagerstatus.
Avvik i leveranser: Har Helsedirektoratet laget et system for å registrere avvik? Hvor melder vi inn det konkrete avvik? Hvem har ansvar for å følge opp det konkrete avvik?
Svar: Det er RHF-et som har ansvar for distribusjonen til kommunene i sin region. Disse leveransene avhenger av et godt regionalt samarbeid mellom Fylkesmannen og RHF-et. Avviksrapportering og oppfølging av avvik bør etter Helsedirektoratets vurdering ivaretas av de aktørene som er ansvarlig for leveransene.
Sosiale tenester i NAV
Arbeids -og velferdsdirektoratet har opprettet en egen temaside for kommunene knyttet til koronapandemien. Siden blir oppdatert fortløpende med nye avklaringer.
Kan Nav-kontoret krevje refusjon etter sosialtenestelova §26 i kompensasjonsyting for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar?
Svar: Den nye kompensasjonsordninga er regulert i Midlertidig forskrift om kompensasjonsyting for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar som har mista si inntekt som følgje av covid-19 (FOR-2020-04-08-735).
Forskrifta og ytinga er heimla i koronalova, og ikkje folketrygdlova, og det er derfor ikkje høve til å krevje refusjon etter sosialtenestelova § 26.
Korleis kan brukar ta kontakt med Nav for å få svar på spørsmål om sosiale tenester?
Svar: Det er mogeleg for brukar å ringje kontaktsenteret på telefon 55 55 33 33. Det har vore mange spørsmål til kontaktsentera den siste tida som følgje av covid-19. Brukarar av sosiale tenester får i tillegg no moglegheita til kome i kontakt med Nav via "Skriv til oss". Denne tenesta finn brukarane ved å logge seg inn på nav.no. Nav-kontoret sørger for at det er tilgjengeleg informasjon om korleis brukar kan kome i kontakt med kontoret sitt dersom det gjeld spørsmål om akutthjelp og midlertidig bustad.
Kva kan Nav-kontoret gjere for å redusere arbeidsbelastinga og framleis gi forsvarlege tenester i dagens situasjon?
Svar: Det er utarbeidd ein eigen rettleier for behandling av saker om økonomisk stønad under pandemien. Rettleiaren gir tilrådingar om prioriteringar og kva som er godkjent praksis i situasjonen vi er inne i no.
Er det mogeleg å levere digital søknad om sosialhjelp til alle Nav-kontora i Rogaland?
Svar: Ja, som følgje av pandemien kan det vere fleire som har behov for å søkje om sosialhjelp. KS og Nav har derfor opna opp for at alle skal kunne søkje digitalt. Dette for å spare verdifull tid i søknadsprosessen. NAV-kontoret i den einskilde kommunen vil bli kontakta for å få hjelp til å setje opp løysinga og ytterlegare informasjon om kva dette inneber.
Det har blitt nemnt i media at sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar kan søkje om sosialhjelp utan at Nav-kontora skal gjere den ordinære behovsvurderinga. Stemmer det?
Svar: Det er politisk semje på Stortinget om at sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar skal få ei mellombels inntektssikring. Når det gjeld denne gruppa er regjeringa innstilt på at kommunen skal gjere unntak frå kravet om å fyrst å nytte seg av eigne midlar.
Per i dag har det ikkje blitt vedteke ei slik endring. Brukarar i denne gruppa må derfor fyrst og fremst nytte seg av eigne midlar, i tråd med gjeldande reglar i sosialtenestelova. Det betyr at disponible midlar på konto skal nyttast før det er aktuelt med økonomisk stønad og at ektefellar har gjensidig forsytingsplikt etter ekteskapslova.
Dersom personen som tek kontakt med NAV-kontoret ikkje kan vente på nødvendige avklaringar og er i ein nødsituasjon, må NAV-kontoret på vanleg måte vurdere økonomisk stønad i ein kort periode, inntil ei anna løysing er på plass.
Kan ein stille vilkår om aktivitet etter sosialtenestelova § 20 eller § 20a under koronasituasjonen?
Svar: Ja, ein kan stille vilkår om aktivitet dersom vilkåra kan følgjast opp. Dersom ein ikkje kan følgje opp vilkåra skal ein under koronasituasjonen ikkje stille vilkår. I dei sakene det allereie er stilt vilkår skal ein ikkje gjennomføre trekk dersom det er på grunn av at ein ikkje får følgt opp brukar som følgje av koronoasituasjonen. Det betyr mellom anna at dersom tiltaka er stengd og det er grunnen til at brukar ikkje kan følgje opp skal ein ikkje iverksetje sanksjonar.
Korleis gjer vi med permisjon frå program og trekk i kvalifiseringsstønad når deltakarar i kvalifiseringsprogrammet ikkje får følgt opp tiltak eller aktivitetar som følgje av koronasituasjonen?
Svar: Dersom deltakarar i kvalifiseringsprogrammet ikkje får oppfølging i tiltak eller aktivitetar i programmet som følgje av pandemisituasjonen, skal dette inntil vidare ikkje føre til at programmet blir stansa, at deltakarar blir trekte i stønad e.l.
Det er gjort ei endring i forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Endringa er gjeldande frå 16.mars.
Ny § 17a Fravær som skuldast covid-19- pandemien lyder som følgjer:
«En programdeltaker beholder retten til kvalifiseringsstønad ved fravær som skyldes covid-19-pandemien, og slikt fravær regnes ikke med i programmets varighet.
Egenmelding, se § 6 og § 10, kan benyttes i opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag. § 6 andre ledd gjelder ikke.»
Tru og livssyn
Hva gjør vi hvis vi skal ha dåp? Hvem bør gå i begravelser?
Svar: Stavanger bispedømme har lagt ut en egen spørsmål og svar-oversikt som oppdateres ved behov.