Satsing på innovasjon i kommunane

1. Innovasjons- og fornyingsprosjekt

Det skal i år tildelast midlar til gjennomføring av innovasjons- og fornyingsprosjekt i kommunane etter søknad. Dette er eit ledd i den nye innovasjonsstrategien for kommunane som blei lansert i april i fjor.  Også i tidlegare år har det vore gitt midlar til slike føremål,  i fjor blei det brukt kr 2 524 000 av skjønsmidla til fornyingsprosjekt. Det nye er sterkare vekt på innovasjon og at ramma vil bli auka.

Etter andre tildeling av skjønsmidlar, jf brev frå oss av 4.2.2014, står det att kr 6 352 000 som i utgangspunktet er tiltenkt dette føremålet, men som også kan bli brukt til restskjøn, jf nedanfor. Kor mykje av dette som vil gå til innovasjon og fornying er avhengig av at det kjem inn mange nok gode søknader. Det vil også bli lagt opp til ein breiare prosess der KS lokalt vil bli trekt inn i vurderinga av søknadene. Sola kommune og KS arrangerer elles ein innovasjonskonferanse for kommunane i fylket 28. april.

Bakgrunnen for innovasjonsstrategien er ikkje minst at den demografiske utviklinga, særleg veksten i talet på eldre, vil gi store utfordringar for mange kommunar. Det er derfor viktig å finna nye løysingar.

Innovasjon er definert som prosessen med å utvikla nye idear og realisera dei slik at dei gir meirverdi for samfunnet. Kortversjonen er at det skal vera noko nytt for kommunen, det skal vera nyttig og det skal vera nyttiggjort.

Innovasjon kan vera kjend eller ny viten kombinert på ein ny måte eller brukt i ein ny samanheng. For kommunane vil dette innebera at det kan vera innovasjon å kopiera gode løysingar frå andre kommunar eller i andre land – men at ein tek det i bruk på sin eigen måte i sin kommune. Dei kommunale oppgåvene femner over eit vidt spekter og dette gir høve til å finna løysingar på tvers av tradisjonelle fag- og sektorgrenser.

Vi viser elles til vedlagde utdrag frå retningslinjene for skjønstildeling.

2. Andre tilhøve

Generelt skal skjønstildelinga (hovudramma) ivareta spesielle lokale forhold, som ikkje blir fanga opp av inntektssystemet. Ramma som nå er att på kr 6 352 000 skal i utgangspunktet gå til innovasjons- og fornyingsprosjekt som nemnt ovanfor, men i særlege tilfelle kan også andre utgiftsbehov trekkjast inn.

Kommunar med økonomisk ubalanse (registrert i Register om betinga godkjenning og kontroll – ROBEK), kan etter særskilt vurdering gis skjøn knytt til ubalansen. Vilkåret er då at det blir utarbeidd ein plan for å koma i økonomisk balanse, i økonomiplan/ budsjett, eller ein eigen spesifikasjon av økonomiplan/ budsjett.

Kommunar som ikkje er i ROBEK kan også gis skjøn basert på ein vanskeleg økonomisk situasjon. Også for slike kommunar skal skjønstildelinga som hovudregel knytast til ein plan for å oppnå økonomisk balanse.

3.Korleis ein søkjer om skjønsmidlar

Send skriftleg søknad (brev eller e-post) der ein kort gjer greie for prosjektet, kva som er målet, korleis gjennomføringa skal skje, framdriftsplan, kontaktperson, kostnader og finansiering. Vi opererer ikkje med søknadsskjema, men desse momenta må vera med i søknaden. Søknadsfristen er 6. mai 2014. For dei kommunane som ynskjer det, opnar vi for møte med embetet, kor prosjekt/søknad blir omtala nærare. Det kan bli aktuelt å dela ut midlar i løpet av mars, dersom det ligg føre mange nok gode søknader, men det vil i alle høve vera ein god del midlar att til fordelinga i juni. Det blei elles

For prosjekt som har fått støtte tidlegare, må ein gjera greie for framdrift og kva ein har oppnådd så langt.

For prosjekt som er avslutta i 2013 og tidlegare år og der ein ikkje har rapportert før, må ein rapportera om kva som er oppnådd innan 15. april 2014.

Vedlegg

Utdrag frå  ”Retningslinjer for skjønnstildelingen 2014”  - Kommunal- og moderniseringsdepartementet

”Prosjektmidler

For at kommunene skal kunne tilby like gode tjenester i framtida som i dag, må de løse oppgavene på nye måter. Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og innbyggernes forventninger stiller krav til omstilling, fornying og innovasjon i kommunene. Befolkningsutviklingen skaper store utfordringer i mange kommuner, blant annet for dimensjonering av tjenestene og hvordan de skal løses.

Fylkesmannen har mulighet til å avsette deler av skjønnsrammen til prosjektmidler. For 2012ble det til sammen brukt i overkant av 100 mill, kroner til ulike typer prosjekter. Fylkesmannen kan som tidligere gi tilskudd til fornyings- og omstillingsprosjekter innenfor sin skjønnsramme. Fra 2014 ønsker regjeringen at tilskudd i større grad skal bli gitt til innovasjonstiltak, og at innovasjons-prosjekter skal bli prioritert innenfor rammen.

Om innovasjon

Innovasjon i kommunesektoren kan defineres som prosessen med å utvikle nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet. Det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig og det skal være nyttiggjort. Innovasjon for en kommune kan også være å kopiere gode løsninger fra andre kommuner eller fra andre land —bare en tar dem i bruk på sin egen måte i sin egen kommune.

Kommunene arbeider kontinuerlig med omstilling og fornying. Mye av dette kan grense til innovasjon. Men den vanlige fornyings-og omstillingsvirksomheten skiller seg fra innovasjon ved at innovasjon gjerne medfører vesentlige endringer i arbeidsmetodene eller tjenesteutøvelsen, mens omstilling ofte er mer trinnvise endringer av eksisterende rutiner.

Innovasjon vil ikke bare være knyttet til å finne mer effektive måter å organisere og utøve tjenestene på, men også at man søker å finne måter å tilby kvalitativt bedre tjenester til innbyggerne på. Innovasjon innebærer alltid en viss grad av risiko, fordi innovasjonen endrer den eksisterende situasjonen, og fordi de alternative framtidsløsningene alltid er mer eller mindre usikre. Skjønnsmidler fra fylkesmannen kan se på som risikoavlastning, men også som en mulighet til å prioritere nytenkning innenfor stramme rammer.  Fylkesmannen kan gi støtte til prosjekter hvor kommunene ønsker å teste ut nye løsninger på sine utfordringer. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområder i kommunen. Kommuner må i søknaden om prosjektmidler kunne vise til en gjennomtenkt og realistisk prosjektplan for et konkret innovasjonsprosjekt. Kommunen må beskrive sine utfordringer godt, og kunne vise til klare målsetninger for hva de ønsker å oppnå med prosjektet. Kommunen må også begrunne valget av virkemidler/løsninger som skal testes ut i prosjektet.

Kommunene som får prosjektmidler bør jobbe utadrettet for å finne nye løsninger enten det handler om å jobbe tverrfaglig, involvere innbyggere, brukere, næringsliv,  organisasjoner eller forskningsmiljøer.

 Fylkesmannen bør informere kommunene om innholdet i innovasjonsstrategien og aktivt oppfordre kommunene til å søke nye løsninger på sine utfordringer.

Interkommunale prosjekter

Fylkesmannen kan gi skjønnstilskudd til interkommunale prosjekter. Støtten bør fortrinnsvis gis til kommuner i utrednings- eller etableringsfasen da det ofte er i denne fasen at en engangsstøtte kan være av betydning for å få det interkommunale samarbeidet på plass. Fylkesmannen bør prioritere søknader hvor kommunene synliggjør et særlig behov for å få på plass interkommunalt samarbeid for å kunne yte kvalitativt bedre tjenester til innbyggerne. For å sikre forankring i og forpliktelse til prosjektet er det et vilkår at kommunene går inn i prosjektet med en kommunal egenandel.

Egenkontroll og etikk

Fylkesmannen kan gi skjønnsmidler til prosjekter for å styrke egenkontroll og/eller sette etikk på dagsordenen. En høy etisk standard og god egenkontroll i kommunen legger grunnlag for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Å sette etikk på dagsorden handler om bevisstgjøring, etisk refleksjon og holdningsskapende arbeid.

Egenkontroll handler både om kontrollutvalg, revisjon og rådmannens interne kontrollsystem.

Lokaldemokrati

Fylkesmannen kan også gi skjønnstilskudd til prosjekter som har lokaldemokrati som tema. Lokaldemokrati er mer enn lokalvalg. Innbyggerne skal ha mulighet til å ha dialog med beslutningstakerne og mulighet for å påvirke beslutningsprosessene også mellom valg.

Samfunnsutvikling

Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler for å utvikle trygge og gode lokalsamfunn som folk vil bo i. Kommunene påvirker utviklingen på områder som kultur, klima, stedsutvikling og arealplanlegging. Fylkesmannen kan gi skjønnsmidler til prosjekter som har samfunnsutvikling som tema.

Krav til fylkesmannens oppfølging av prosjekter

For å sikre overføringsverdi mellom kommunene og en bevisst pengebruk skal resultatene av prosjektene dokumenteres. Fylkesmannen skal rapportere på eget skjema i prosjektdatabasen på FM-nett. Ved tiIdelingen av prosjektmidler til kommunene bør derfor fylkesmannen informere kommunene om hvilke krav til dokumentasjon som kreves. I den videre rapporteringen på FM-nett skal fylkesmannen gjøre en vurdering av prosjektene, og hvilken overføringsverdi prosjektet har til andre kommuner.

Fylkesmannen skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkesmannsembetene, eksempelvis gjennom å bidra til at det finnes gode læringsarenaer. Fylkesmannen kan vurdere å bruke skjønnsmidler til, i samråd med kommunene, å evaluere prosjekter kommunene har gjennomført, for eksempel som grunnlag for erfaringsdeling.

Avgrensninger

Fylkesmannen skal ikke gi støtte til rene næringsutviklingsprosjekter da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler og skape uklarhet om ansvarsfordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Med mindre det ikke foreligger en ekstraordinær situasjon, skal skjønnsmidlene ikke benyttes til å støtte interne strukturelle omorganiseringer av varig karakter.

Drift av ordinære interkommunale samarbeid bør normalt ikke gis støtte over skjønnsmidlene. Fylkesmannen skal ikke tildele skjønnsmidler til kommunestrukturprosjekter. Kommuner som ønsker økonomisk støtte til å utrede konsekvenser av kommunesammenslåing, må derfor sende søknad om dette via fylkesmannen til departementet, jfr. retningslinjene for slike søknader på nettsidene til departementet.

Dersom en kommune ønsker å vurdere interkommunalt samarbeid knyttet til omstilling og utvikling opp mot en eventuell kommunesammenslåing, kan det legges opp til delt finansiering mellom fylkesmannen og departementet. Også i disse tilfellene må søknaden gå via fylkesmannen til departementet. Fylkesmannen skal, som en del av sin vurdering, avklare om fylkesmannen vil gi støtte til prosjektet, og eventuelt størrelsen på denne. Departementet vil på ordinær måte vurdere å gi skjønnstilskudd til den delen av prosjektet som omhandler kommunesammenslutning.

Alle søknader som må behandles etter forsøksloven skal oversendes departementet.”