Grønt skifte i praksis
Langsiktig og målretta arbeid over tid gir resultat. Flisbasert bioenergi varmar opp stadig fleire bygg i Rogaland. Saman med bruk av tre i fleire større byggjeprosjekt og landbruksbygg er dette bioøkonomi i praksis.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Flisbasert bioenergi gir høg verdiskaping
Det er allereie etablert 21 store varmesentralar i Rogaland og 15 gardsanlegg. Til saman leverer desse 44 GWh i varme som svarar til 2200 einebustader med eit forbruk på 20 000 KWh. Energibehovet utgjer om lag 23 000 m³ (fast) virke av lågaste kvalitet. Råstoffverdien er på om lag 4,5 millionar kroner, men med ein straumpris 1 KWh tek dei ut verdiar for over 40 millionar kroner.
Satsinga på flisbasert bioenergi vidareførast no i samarbeid med nabofylket Vestland, og blir spissa mot landbruksproduksjonar med stort varmebehov – eksempelvis kyllingprodusentar som nyttar gass som oppvarmingskjelde.
Ny tresatsing – det bioøkonomiske fjøset
Parallelt arbeidast det med å auke bruken og verdiskapinga av tre i bygg. Tredrivaren i Rogaland i samarbeid med Kystskogbruket, står i spissen for ei ny satsing retta mot landbruksbygg. Forprosjektet blir kalla «Det bioøkonomiske fjøset».
Forprosjektet skal gi svar på korleis skog- og trenæringa kan levere fleksible og heilskaplege fjøs, og andre driftskonsept til bønder i kommande tider. Inngangen i forprosjektet er brei, men utgangspunktet er ein gard på Jæren som skal fornye mjølkefjøset. Metoden Framtidsverkstad er brukt for å konkretisere visjonen. Målet er å utvikle ein forretningsmodell med konkrete løysingar for berekraftige mjølkefjøs tilpassa framtida.
Gode støttespelarar
Innovasjon Norge har vore viktig for utviklinga og satsingane gjennom sine støtteordningar. I tillegg har det over tid vore fleire mobiliseringsprosjekt der Fylkemannen og Innovasjon Norge i samarbeid med andre har nytta lokal ekspertise.
Bruken av både fornybare byggjematerialar gir både arbeidsplassar og verdiskaping lokalt, i tillegg til at det er positive bidrag i klimarekneskapen.
Kontaktpersoner
-
Stein Bomo
Tlf: 51 56 89 72