Vanskelige arter og vanskelige valg: prioritering av innsats mot fremmede karplanter
Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Når skal man utrydde fremmede arter?
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fremmede arter utgjør en stor samfunnskostnad og en trussel mot naturmangfoldet. Og det er disse to aspektene Menon Economics og Norsk Institutt for Naturforskning nå har fremskaffet et kunnskapsgrunnlag for.
For de mest “typiske” fremmede karplantene har de nå sammenstilt kostnadene sett opp mot den samfunnsøkonomiske nytten av å fjerne de fra norsk natur. Kostnadene per dekar er avhengig av aktuell bekjempelsesmetode, for eksempel luking, oppgraving eller bruk av plantevernmidler, og hvor tidkrevende hver metode er. Kostnaden per dekar ganges opp med totalt areal som skal bekjempes for å komme fram til en totalkostnad. Nytten av å bekjempe den fremmede arten vurderes med utgangspunkt i de økosystemtjenestene som påvirkes av arten. Økosystemtjenestene som vurderes er støttende (økologisk risiko; påvirkning på truet natur), forsynende (mat; fiber/materialer) og opplevelses- og kunnskapstjenester (rekreasjon, estetiske tjenester). I tillegg inkluderes eventuell påvirkning på folks helse.
Slik kan de gi anbefalinger av hvilke arter man bør prioritere å bekjempe. Et lite utdrag av dette er gitt i figur 1 under. Hvor man vil prioritere å bekjempe arter med høy nytte (blå linje) og lave kostnader (oransje prikker, for eksempel boresvineblom), og vice versa for arter med lav nytte og høye kostnader (for eksempel parkslirekne).
Nytten (blå søyler, venstre y-akse) og kostnadene (orange prikker, høyre y-akse) av å bekjempe fremmede karplanter.
Disse vurderingene vil også ligge til grunn når Miljødirektoratet prioriterer hvilke prosjekt som får tilskudd til bekjemping av fremmede organismer.