I dag, 2. februar, er Verdens våtmarksdag, og temaet i år er restaurering!

Ramsarkonvensjonen om verdens våtmarker ble vedtatt 2. februar 1971, og Norge var en av de første landene som ratifiserte den. Konvensjonen er en global avtale for å ta vare på våtmarker, spesielt som leveområde for flora og fauna, men også som en viktig naturressurs for oss mennesker. Våtmarker omfatter blant annet innsjøer og elver, fuktenger, myrer, strandsoner og grunne sjøområder. 

Konvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, Ramsarområder, som landene forplikter seg til å ta spesielt godt vare på. I Norge har vi 63 områder på Ramsarlisten, og to av de er her i Rogaland: Jæren våtmarkssystem som består av 22 delområder og Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde med Kjørholmane naturreservat.

Målet for arbeidet under Ramsarkonvensjonen er: "Å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden".

Hva er våtmark, og hvorfor er de så viktige?

Våtmarker har høy biologisk produksjon, og over hele verden, og i lang tid, har disse arealene vært utnyttet av mennesker. Dette har ført til at våtmarkene i dag er noen av de mest truede naturtypene i verden. 54 % har blitt nedbygget, oppdyrket eller har forsvunnet som følge av andre arealbruksendringer de siste 120 årene. Vi mister våtmark tre ganger så fort som vi mister naturskog. Dette er en skremmende utvikling, blant annet fordi våtmarker er leveområde for 40 % av verdens biologiske mangfold, de representerer en viktig forbindelse mellom land og hav, og de leverer livsviktige økosystemtjenester til samfunnet.

Våtmarker er viktige for å redusere klimarisiko. De kan ha dempende virkninger på flom og tørke, fordi de fanger opp vann og slipper det sakte ut igjen, og fungerer dermed som en stor, naturlig svamp. Ved store nedbørsmengder forsinker våtmarker vannet, slik at flommen blir mindre. Dette er, blant annet, fordi torvmoser i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 20 ganger sin egen vekt.

Dessuten er våtmarkene planetens største naturlige karbonlagre. Torvmark dekker kun 3 % av jordens overflate, men inneholder dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger. Myr med dype torvlag er den naturtypen som lagrer mest karbon. Det skjer fordi det er så høy grunnvannstand, at når plantene som vokser på myra dør, vil ikke nedbrytningsprosessen få nok oksygen til å bryte plantematerialene helt ned. Dermed vil det over tid dannes dype lag med torv. Torv er derfor planetens største terrestriske karbonlager, som låser karbon så lenge det forblir vått. Hvis torvmarkene får utvikle seg naturlig, kan de fortsette å binde store mengder karbon.

Ved å bevare og restaurere myrer, kan vi redusere karbonutslipp, øke vår kapasitet til å tilpasse oss klimaendringer, og samtidig forbedrer vi biologisk mangfold, vannsikkerhet og menneskers velvære. 

Figur 2: Sandlo i et våtmarksområde ved Hafrsfjord. Foto: Bjørn Mo

Hva er restaurering?

Restaurering av natur er å tilbakeføre eller forbedre den økologiske tilstanden i et forringet eller ødelagt naturområde. Det kan for eksempel være en myr som er grøftet og drenert. For å gjenopprette den naturlige tilstanden, må en tette grøfter for å heve grunnvannstanden og gjeninnføre myrvegetasjon. Erfaringer har lært oss at vi kan tjene og spare mye på å ta vare på og restaurere våtmarker.

FN har erklært 2021-2030 som tiåret for naturrestaurering. I den forbindelse er det nylig nådd en ny internasjonal avtale for å redde og bevare naturen. Den nye naturavtalen påpeker også hvor viktig det er å restaurere mer natur, og har satt som mål å restaurere hele 30 % av de forringede økosystemene innen 2030. Videre advarer avtalen: «Uten akutt handling, per denne avtalen, vil man se en videre opptrapp i verdens hastighet når det gjelder utryddelse av arter, som allerede er minst titalls til hundrevis av ganger høyere enn den har vært gjennomsnittet i løpet av de siste ti millioner årene.»

Restaurering kan bidra til å utrydde fattigdom, forhindre en masseutryddelse av arter, samt bekjempe klimaendringer. Betydningen er understreket både i rapporter fra naturpanelet (IPBES) og klimapanelet (IPCC).

Hva gjør Norge?                                                             

Norge er et av landene i Europa med størst variasjon i våtmarkene. I 2016 ble en strategisk plan for restaurering av våtmark i Norge utarbeidet i et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Planen har mål om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedret økologisk tilstand, og den er revidert for å gjelde i fem nye år (2021-2025).

De siste årene er det blitt restaurert mye våtmark i Norge, spesielt myr. Statsforvalteren og Statens naturoppsyn har viktige roller i dette arbeidet, og vi kan nå vise til solid kompetanse på dette feltet i miljøforvaltningen.

For 2023 er det i statsbudsjettet satt av om lag 65 millioner kroner til restaureringstiltak, og en stor andel av disse midlene vil bli brukt til restaurering av myr og annen våtmark.

Har vi restaurert noe i Rogaland?

Her i Rogaland har vi blant annet restaurert deler av Lundarsøyla naturreservat på Kyrkjøy i Stavanger kommune. Prosjektet går ut på å restaurere en stor svartorsumpskog. Skogen ble grøfta for å bruke arealet til oppdyrking, noe som har ført til uttørking. Dette endrer skogens karakter ved at andre trær, som ask og platanlønn, etableres, og artene som trives i våte miljøer fortrenges og forsvinner. For å gjenopprette den naturlige tilstanden med høy kontinuerlig vannstand, ble grøftene tettet. Videre for å stimulere til raskere reetablering av stedegen vegetasjon ble det lagt naturlig vegetasjon på pluggene. Prosjektet er et samarbeid mellom Statsforvalteren i Rogaland og Stavanger kommune, og utført av NATUREco. 

Til venstre: Bilde av den grøftede svartorskogen. Til høyre: Bilde tatt fra omtrent samme sted, etter restaurering. En kan se to opparbeidede demninger som går på tvers av de oversvømmede grøftene, og som former en bue til høyre, midt i bildet. Foto: Endre Grüner Ofstad

Vi fortsetter å jobbe for å bevare og restaurere våtmarksområder i Rogaland. Det kan være ved å bekjempe fremmede arter, tette grøfter og å inkludere naturbaserte løsninger for klimatilpasninger inn i prosjekter. I år, 2023, skal vi bruke ressurser på å planlegge og prosjektere nye restaureringsprosjekt for våtmark som vi kan ta tak i, enten det er innenfor verneområder eller om det er mindre kjente, men viktige våtmarksområder.