Kantvegetasjonen har stor betydning for vassdragene våre

Kantvegetasjonen har mange viktige funksjoner

Kantvegetasjonen langs vassdragene våre har flere viktige funksjoner. Røtter fra busker og trær binder elvekanten og hindrer utrasing og erosjon. Vegetasjonen fanger opp næringsavrenning og finstoff som ellers vil renne ut i vassdraget.

Kantsoner er også viktige levesteder for planter og dyr, og fungerer som vandringskorridorer. Fra busker og trær faller det ned insekter som blir mat for fisken i vassdraget. Vegetasjonen gir også skygge og demper solinnstrålingen til vassdraget. Dette er gunstig for både fisk, elvemusling og mange andre vannlevende organismer.

Direkte solinnstråling kan i sommerhalvåret stimulere til algevekst og groe i vassdrag som har høyt næringsinnhold, som igjen kan føre til oksygensvinn.

Hvor bred skal vegetasjonssonen være? 

Vannressursloven § 11 slår fast: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.».

Vannressursloven § 11 har ikke fastsatt en konkret bredde på kantvegetasjonen, men stiller funksjonskrav:

• Kantvegetasjonen skal være bred nok til å motvirke avrenning, dvs. hindre utrasing og forurensing.
• Kantvegetasjonen skal være bred og variert nok til å gi levested (skjul, tilholdssted m.m.) for planter og dyr som levere ved eller i vassdraget.

Bredden på vegetasjonsbeltet vil derfor blant annet være avhengig av type jordsmonn, om elvekanten er slak eller bratt og størrelsen på vassdraget.

Det er viktig å kjenne til at kommunen kan fastsette bredden på kantvegetasjonsbeltet langs et vassdrag gjennom plan. Kommunen kan aldri sette bredden på kantvegetasjon lik null meter, ettersom bredden som fastsettes må være i tråd med funksjonskravene nevnt over. Det er kun Statsforvalteren som kan i særlige tilfeller kan frita fra kravet om å opprettholde et begrenset kantvegetasjonsbelte.

Hogst av kantvegetasjon

Statsforvalteren kan etter søknad, og i særlige tilfeller, frita fra kravet om å opprettholde et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring.

NVE sin veileder om kantvegetasjon langs vassdrag går nærmere inn på hva som er regnet som særlige tilfeller og typisk vilkårssetting i slike saker. Veilederen går også nærmere inn på visse unntak fra bestemmelsen.

Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for søknad om dispensasjon til fjerning av kantvegetasjon. Søknadsskjemaet finner du i høyremargen. Det er Statsforvalterens Miljøvernavdeling som behandler disse søknadene.

Til orientering kan tiltak i kantvegetasjonsbeltet langs vassdrag, dersom de er godt nok opplyst, tas inn i planprosesser. Da vil det ikke være nødvendig med en egen dispensasjonsbehandling etter § 11, jf. vannressursloven § 20.

Skjøtsel

Kravet om å opprettholde kantvegetasjonen er ikke til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/ skjøttes ved selektiv hogst. Forutsetningen er at høstingen ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en biotopendring. Det betyr at dyre- og planteartene skal ha et like godt livsmiljø etter hogsten som før hogsten. Uttak må derfor erstattes av ny tilvekst (tre for tre) før det kan ryddes eller hogges på nytt. Generelt krever vannforekomster med store miljøverdier en bredere sone. Det samme gjelder kantsoner i terreng med sterk helning. Kantsoner i terreng med finkornede jordmasser krever også bredere soner, blant annet på grunn av erosjonsfare.

Se NVE sin veileder om kantvegetasjon langs vassdrag for nærmere omtale av vannressursloven § 11 og andre relevante regelverk som setter rammer for tiltak i kantvegetasjonsbeltet, blant annet i jordbruks- og skogbrukssammenheng.