Klagesak: Statsforvalteren avslår søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense og avstandskrav
Stavanger kommune ga tillatelse og dispensasjon til sammenslåing av eiendommer, riving av enebolig, ombygging av enebolig og oppføring av diverse tilbygg/konstruksjoner på adressene Bjørnøygata 4 B og Eiganesveien 89 i vedtak av 22.07.2022. Statsforvalteren omgjør delvis kommunens vedtak og avslår søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense og avstandskravet i plan - og bygningsloven § 29-4 andre ledd.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Saken gjelder søknad om rammetillatelse for å slå sammen Bjørnøygata 4 B og Eiganesveien 89 og ombygge eksisterende enebolig i Eiganesveien 89. I tilknytning til eneboligen ble det søkt om å føre opp flere byggverk nord på tomten. I tillegg ble det søkt om å etablere en underjordisk garasjekjeller med nedkjørsel én meter fra nabogrensen mot nord. Kommunen ga tillatelse til nedkjørselen på vilkår om at avstanden ble økt til to meter.
Flere av tiltakene det ble søkt om, var i konflikt med avstandskravet i pbl. § 29-4 andre ledd. Dette avstandskravet angir at byggverk ikke skal ha en avstand til nabogrensen på under fire meter. Avstandskravet gjelder for tiltak både over og under bakken. Vinterhagen og nedkjørselen i nord var i tillegg plassert delvis utenfor regulert byggegrense mot vei.
For at det skal kunne gis tillatelse til tiltak som er i strid med plan- og bygningslovgivningen, må bygningsmyndigheten gi dispensasjon. Vilkårene for dispensasjon fremgår av plan- og bygningsloven § 19-2. Det er en forutsetning for å gi dispensasjon at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra – her avstandskravet og regulert byggegrense – ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene.
Statsforvalteren fant at hensynene bak avstandskravet og regulert byggegrense ikke ble vesentlig tilsidesatt av tiltakene det var søkt om dispensasjon for. Vi kom likevel til at det ikke var grunnlag for å gi dispensasjon, da fordelene ikke var klart større enn ulempene. Vi begrunnet dette standpunktet slik:
«Slik Statsforvalteren ser det, peker kommunen her på forhold som tilsier at dispensasjonene kan øke kvaliteten på tiltakshavers eiendom. Sivilombudet har i SOM-2014-334 lagt til grunn at en slik kvalitetsøking kan representere en relevant fordel i fordel-/ulempevurderingen.[1] Hvor stor fordelen er, vil imidlertid avhenge av hvordan forholdene er fra før av. Kan tiltakshaver langt på vei oppnå de samme kvalitetene uten at det blir gitt dispensasjon, vil fordelene ved å gi dispensasjon være begrensede.
I lys av at saken her gjelder en eiendom med et areal på 1759 m2, finner Statsforvalteren at det burde være mulig å oppnå tilfredsstillende parkeringsforhold og et tilstrekkelig åpent hageanlegg uten å søke om dispensasjon fra regulert byggegrense og avstandskravet i pbl. § 29-4 andre ledd. Fordelene ved å gi dispensasjon er derfor samlet sett begrensede.»
Statsforvalterens vedtak ligger vedlagt.
[1] https://www.sivilombudet.no/uttalelser/dispensasjon-fra-krav-om-avstand-til-nabogrense-utvidelse-av-uteoppholdsareal-som-relevant-areal-og-ressursdisponeringshensyn/