Bank og midlar til forvaltning
Som hovudregel skal pengar og annan finansiell eigedom som personar med verje eig, bli forvalta av Statsforvalteren. Personen det gjeld skal samtykke til slik forvaltning så sant han eller ho er i stand til å forstå kva eit slikt samtykke inneber.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Du finn ofte stilte spørsmål om bank, forvaltning av midler og vergeregnskap: her
Grensa for når Statsforvaltaren pliktar å forvalte midlane, er sett til ein sum lik to gonger grunnsummen i folketrygda (2 G).
Dei midlane som blir forvalta av Statsforvaltaren, skal plasserast som bankinnskot på individuelle konti i bank. Statens sivilrettsforvaltning, som sentral verjemålsmyndigheit, forhandlar fram avtaler og vilkår for innskotsformål.
Plasseringsalternativ for kapitalkonto (Oversikt over kva bankar som er med i ordninga for plassering av verjemålsmidlar, og kva plasseringsprodukt og vilkår dei tilbyr.)
Verja sitt skjema for bestilling og/eller endring av kapitalkonto (Skriv ut, fyll inn og send skjemaet til Fylkesmannen i Rogaland.)
Om forvaltning hos Statsforvaltaren
Aktuell lov og forskrift:
Verjemålslova §§ 48, 49, 50 og 51
Verja sin bruk av barnet sine inntekter og kapital
Verja kan bruke av barnet sine inntekter, normalt renteinntekter og inntekter frå utleige, til å dekkje barnet sine eigne utgifter. Det er viktig å huske at det er ikkje familien sine utgifter som skal dekkast av inntektene eller kapitalen til barnet, bare barnet sine utgifter.
Ny verjemålslov § 37 regulerer verja sin bruk av midlar, og lyder som følgjer:
"Verja dekkjer utgiftene til den som er under verjemål, med dei inntektene vedkomande har. Dette gjeld også inntekter av midlar som blir forvalta av fylkesmannen. Om verja ved årsskiftet disponerer meir enn det som er fastsette etter § 49 fyrste ledd, blir betalte det overskytande til fylkesmannen. Fylkesmannen kan samtykkje til at ei slik innbetaling unnlatast.
Statsforvaltaren kan fastsetje ein sum som verja ikkje må overskride, og fastsetje at inntekta av midlar som blir forvalta av Statsforvaltaren, for ein del ikkje skal utbetalast til verja.
Strekkjer inntekta ikkje til, kan kapitalen brukast heilt eller delvis. Bruk av kapitalen krev Statsforvaltaren sitt samtykke."
Bruk av barnet sine inntekter
Etter barnelova pliktar foreldra å dekkje utgiftene til barnet si forsørging og utdanning, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Dersom barnet har eigne inntekter, vil barnet kunne yte. Det er likevel ikkje ei plikt til å yte med heile inntekta. Barnet vil ha krav på å behalde noko, også med sikte på sparing.
Statsforvaltaren kan fastsetje ei beløpsgrense som verja ikkje må overskride. Det vil kunne vere aktuelt der barnet har store inntekter. Kva beløpsgrense ein set vil avhenge av kor store inntekter, for eksempel renter av innskot, barnet har. Det må avgjerast konkret ut frå barnet sin økonomi og situasjonen elles.
Dersom det skal brukast av barnet sin kapital til dekning av barnet sine utgifter, må det søkjast om samtykke frå Statsforvaltaren.
Det krev meir for å bruke av barnet si formue enn av inntektene. Det må gjerast ei avveging der omsynet til barnet sitt beste er viktigast. Det skal takast omsyn til barnet sitt ønske, når barnet er så stort at det skal høyrast. I tillegg må barnet sin økonomiske situasjon vurderast.
Plikt til å høyre den mindreårige
Der den mindreårige er over 12 år, pliktar verja å høyre kva den mindreårige meiner før verja avgjer. Dette gjeld i alle saker, også ved bruk av barnet sine inntekter eller kapital. Den mindreårige må derfor høyrast før verja sender søknad om bruk av barnet sin kapital til Statsforvaltaren. Også barn under 12 år bør høyrast der det er naturleg ut frå kva saka gjeld og barnet si modning.
Vergeregnskap
1. Må jeg levere vergeregnskap?
Ja, dersom du har regnskapsplikt må du levere regnskap. Ordinære vergemål har som regel regnskapsplikt. Det er noen som har fritak, men det er ikke mange. Unntak fra regnskapsplikten er for eksempel når man er verge for sin ektefelle.
2. Hva vil det si å levere regnskap?
Følgene skal leveres:
- Erklæring om at du har gitt fullstendige og korrekte opplysninger om vergemålet (Fullstendighetserklæring).
- Kopi av bankkontoutskrifter for konto du har disponert på vegne av den du er verge for. Uklar eller mangelfull tekst knyttet til transaksjoner på kontoutskriften kan forklares direkte med påføringer på kontoutskriftene, eller ved å bruke kommentarfeltet i fullstendighetserklæringa.
- Kopi av årsoppgaver for bankforbindelser, aksjer, obligasjoner m.m.
- Kopi av skattemelding for regnskapsåret for den du er verge for, med kopi av eventuelle årsoppgaver for aksjer, obligasjoner, fond eller andre verdipapir som du disponerer over på vegne av den du er verge for
3. Må jeg sende med kvitteringer?
Kvitteringer og andre bilag som dokumenterer transaksjoner på vergekonto skal ikke sendes inn til Statsforvalteren, men skal oppbevares som dokumentasjon i tre år etter utgangen av regnskapsåret. Statsforvalteren kan ved gjennomgang av vergeregnskapet be om å få lagt fram noen eller alle bilagene. Det gjelder for eksempel ved kontantuttak fra bankkonto for å få stadfestet at pengene har kommet den vergetrengende til gode. Vi anbefaler at bilagene blir oppbevart på en forsvarlig og oversiktlig måte, og med god sporing opp mot aktuelle transaksjoner på vergekontoen.
Vergene har plikt til å oppbevare regnskapsvedleggene (bilag) i 3 år, selv etter at vergemålet er avslutta.
4. Når skal regnskapet leveres?
Dersom du har ordinær regnskapsplikt, skal regnskapet leveres innen 30.april.
Ved utvidet regnskapsplikt er innleveringsfristen 30.juni:
- Her gjelder de samme kravene som ved ordinær regnskapsplikt ovenfor.
- I tillegg skal kopi av regnskap for næringsvirksomhet sendes med, det vil si næringsskjema og andre ligningsskjema som blir sendt til skatteetaten i forbindelse med næringen.
Forvaltning av midler:
5. Skal Statsforvalteren forvalte midler?
Hovedregelen er at verge kan forvalte midler tilsvarende inntil to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G), på vegne av den de er verge for. Det betyr at Statsforvalteren skal forvalte midler over 2G. Dette gjelder i hovedsak for voksne under vergemål og i de tilfeller hvor vergehaver ikke er samtykkekompetent i økonomisk spørsmål. Dersom vergehaver er samtykkekompent kan Statsforvalteren også forvalte denne personens midler dersom han/hun samtykker til dette.
6. Personen jeg er verge for blir i regnet skatt og kommunale avgifter som jeg ikke har midler tilgjengelig til å dekke fra vergekonto. Hva gjør jeg?
Du må i disse tilfellene søke Statsforvalteren om overføring av midler fra vergehavers kapitalkonto som Statsforvalteren forvalter til vergekonto (som du forvalter), slik at du får betalt regningene til den du er verge for. Skjemaet heter «Søknad om Statsforvalterens godkjenning – bruk av kapital (GA-8035)» som man finner på www.vergemal.no under «skjema». Husk å legge ved alle nødvendige samtykker. Dersom det er to verger med økonomisk mandat må begge vergene samtykke, eller er vergehaver samtykkekompetent må også vergehavers samtykke legges ved som vedlegg. Man kan også sende inn skjema elektronisk her:
7. Hvordan forvalter Statsforvalteren midlene til vergehaver?
Midlene blir plassert i en av de bankene som den sentrale vergemålsmyndigheten har gjort avtale med. I vergemål for voksne vil verge bli bedt om å sende inn skjema for opprettelse av kapitalkonto til Statsforvalteren i de sakene hvor det er aktuelt. For mindreårige vil Statsforvalteren automatisk velge den banken som tilbyr best rente p.t. Det er du som verge som til enhver tid kan velge hvilken bank, og hvilken type konto pengene skal plasseres i. Verge kan derfor både for mindreårige og voksne under vergemål velge å bytte bank når som helst, så lenge midlene ikke er bundet av en fastrenteavtale (prod 7). En oppdatert liste over aktuelle banker, produkt og rentenivå finner du på www.vergemal.no under «bank og forvaltning». For bytte av bank må verge sende inn «skjema for valg av plassering av midler tttrpå kapitalkonto» som man finner her på www.vergemal.no under «skjema».
8. Kan jeg bruke av midler som Statsforvalteren forvalter, på vegne av vergehaver?
Ja, verge kan på vegne av vergehaver søke om overføring fra kapitalkonto til vergekonto. Søknaden må være underskrevet av vergen(e), og eventuelt vergehaver om han/hun er voksen og samtykkekompetent. Dersom søknaden gjelder en mindreårig over 12 år, må også den mindreårige signere på søknaden dersom han/hun er samtykkekompetent.
9. Kan verge for mindreårig disponere over renteinntektene på kapitalkonto?
Noe av rentene bør også stå urørt til videre sparing, jf. forarbeidene til vergemålsloven (Ot.prp. 110 s. 193). Du kan søke om å få bruke renteinntektene på kapitalkonto. Det vil generelt sett være enklere å få innvilget bruk av renteinntekter, enn bruk av kapital.
10. Kan jeg har en sparekonto for vergehaver i tillegg til vergekontoen?
Ja, så lenge summen på private konti (vergekonto og sparekonto) ikke overstiger 2G. Dette gjelder da i de tilfellene for Statsforvalteren skal forvalte midler over 2G.
11. Kan jeg opprette BSU?
Ja, du kan opprette en BSU-konto, men denne må være i en av de bankene som Statsforvalteren har avtale med Se oppdatert liste på www.vergemal.no.
12. Statsforvalteren har forvaltet midler for meg, men nå er jeg 18 år. Hva skjer da?
Når du har fylt 18 år, disponerer du selv over midlene dine. Du kan velge å avslutte kontoen hos Statsforvalteren. Du kan ta kontakt direkte med banken der midlene er plassert for uttak eller overføring til annen konto. Du vil også få tilbud fra Statsforvalteren om fortsatt forvaltning av midlene fram til du fyller 25 år. Dersom du velger dette, vil Statsforvalteren fremdeles stå som disponent på kontoen og du må melde fra til Statsforvalteren dersom du ønsker disponere midlene selv. Ved uttak og avslutning av konto trenger vi legitimasjon, kontonummer pengene skal overføres til og din underskrift. Dette kan sendes på e-post, brev eller du kan møte opp i Statens hus i Stavanger. Du kan avslutte kontoen når du ønsker det.
13. Kan Statsforvalteren forvalte mildne for mindreårige etter at de har fylt 18 år?
Ja, Statsforvalteren kan forvalte midlene fram til han eller hun fyller 25 år. Det blir sendt ut tilbud om dette kort tid før vedkommende fyller 18 år.
14. Statsforvalteren forvalter vergehavers midler. Jeg ønsker å bytte bank. Hva gjør jeg?
Du må fylle ut og sende inn skjemaet inn «skjema for valg av plassering av midler på kapitalkonto» som man finner her på www.vergemal.no under «skjema». Ved bytte av bank må du opplyse i punkt 4 om hvilken bank midlene er plassert i nå. Statsforvalteren vil da opprette konto i ny bank og ny bank vil overføre midlene fra gammel til ny konto dersom hele beløpet skal flyttes. Dersom kun deler av midlene skal flyttes er det Statsforvalteren som sørger for overføring til ny bank. Verge/vergehaver vil få et orienteringsbrev om dette.
15. Banken tilbyr svært dårlig rente. Kan jeg plassere midlene i fond eller liknende i stedet for på kapitalkonto i bank?
Nei, det er det ikke mulighet for dessverre. Du må plassere midlene som er overstiger 2G i en av bankene som har avtale om forvaltning av vergemålsmidler. På http://www.vergemal.no/ finner du en oppdatert oversikt over hvilke banker som kan velges, og hvilken type spareprodukt de tilbyr. Dersom person med verge har pengeplasseringer i fond e.l. før han eller hun får oppnevnt verge, kan disse stå. Men, Statsforvalteren vil da sende melding til banken og be om rådighetsbegrensning på disse. Verge og/eller vergehaver kan da ikke disponere over midlene uten samtykke fra Statsforvalteren.
16. Hva er vergekonto og hvem disponerer denne?
Vergen oppretter en vergekonto og bruker denne til betaling av regninger og faste utgifter for den vergetrengende. Det er vergen som disponerer denne kontoen.
17. Den jeg er verge for er på institusjon og har en forvaltningskonto / pasientkonto der? Hva gjør jeg?
Det er institusjonen som har ansvar for å føre regnskap for forvaltningskontoen. Du har ikke regnskapsplikt over denne kontoen, men kan be om å få sjå regnskap fra institusjonen.
Mindreårige og forvaltning av midler:
18. Barnet mitt har formue, og jeg blir lignet sammen med barnet sin formue. Jeg må dermed betale formuesskatt og skatt av renteinntekter som følge av dette. Kan jeg få refundert denne merskatten?
Du kan sende inn søknad om bruk av kapital til Statsforvalteren hvor du ber om at dette dekkes av barnets kapitalkonto. Du finner skjema her:
Dersom man søker om få dekket formueskatt som følge av barnets formue må du også legge ved en skatteberegning fra Skatteetaten som viser merskatt for deg som følge av barnets formue. Dersom du kun søker om refusjon som følge av skatt på renteinntekter knyttet til barnets formue, trenger du ikke legge ved en slik beregning.