Kartlegging av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge i Trøndelag

I tillegg er det behov for en tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser i kommunene.
Statsforvalteren er kjent med at utfordringsbildet er alvorlig og at det er store variasjoner i dagens tilbud til barn og unge i kommunene. Med bakgrunn i dette gjennomførte statsforvalteren i Trøndelag høsten 2022 en kartlegging av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge i kommunene for å få mer kunnskap om status og hvordan vi best kan bistå kommunene i dette arbeidet. 23 av 38 kommuner besvarte undersøkelsen.

Vårt oppdrag

Statsforvalteren har et stort tverrsektorielt oppdrag om psykisk helse, rus og vold hvor vi blant annet skal bidra til forbedret og samordnet innsats innen psykisk helse, rus, vold og selvmordsforebygging i tillegg til å bistå kommunene med veiledning for å styrke det kommunale arbeidet. Nytt i år er i tillegg et oppdrag som omhandler samhandling: å understøtte sammenhengende tjenesteforløp for den enkelte på tvers av fag, tjenester og sektorer, jfr. implementering av tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.
En ny nasjonal veileder «Sammen om barn og unges psykiske helse» forventes publisert 23. mai i år. Veilederen kommer blant annet med anbefalinger når det gjelder kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig oppdagelse og samarbeid i kommunen, helhetlig behandling og oppfølging samt koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge. Høringsutkast finner du her.

I Riksrevisjonens undersøkelse Dokument 3:13 (2020 - 2021) svarer 75 % av kommunene at de har en egen lavterskeltjeneste for barn og unges psykisk helse, men variasjonen i tilbudet er stort og mange får ikke hjelp når de trenger det. Kommunene rapporterer at tilbudet kan være alt fra kun fastlegen, til helsestasjon/ skolehelsetjeneste, PPT og barnevern eller en egen organisert lavterskeltjeneste for psykisk helse.

Funn fra kartleggingen

Vi stilte kommunene spørsmål om blant annet organisering av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge, hvilke ressurser kommunene har i tilknytning til tilbudet, hvilket innhold tilbudet har, om kommunene har etablert samhandlingsmodeller, om kommunene har etablert veiledning til ansatte som møter barn, unge og foreldre, hvordan psykisk helsetilbud er gjort kjent for innbyggerne, hvordan kommunene vurderer sin kompetanse og om kommunen har et godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge.

I grove trekk viser kartleggingen at når det gjelder organisering har mange av kommunene samlet tilbudet i enheten helse og familie under helse, eller i avdelingen helse og omsorg i tett samarbeid med oppvekst og kultur. Andre kommuner har i hovedsak lagt psykisk helsetilbudet til Familiesenter via psykisk helse og rus, men det gis også tjenester fra skolehelsetjenesten, hjemmetjenesten (unge voksne) og bo- og aktivitetstjenesten.

Ved spørsmål om kommunene har etablert samhandlingsmodeller som BTI/BTS eller tatt i bruk ulike samtaleverktøy og program for barn, så svarer alle kommuner at de har etablert samhandlingsmodeller eller er i gang med dette. De fleste av dem benytter BTI/BTS (Bedre tverrfaglig innsats/Bedre tverrfaglig samhandling), andre ICDP (International Child Develop Programme) og COS-P (Cirkle Of Security Parenting).

Når det gjelder hvordan psykisk helsetilbud til barn og unge gjort kjent for innbyggerne, så svarer de fleste kommuner at de har informasjon på kommunens hjemmesider og i lokale og sosiale medier for å nå ungdom. I tillegg brukes skolens egne Facebook-sider, Instagram og Snapchat for å gjøre tilbud kjent for barn og unge.

Når det gjelder tverrsektorielt samarbeid og spørsmål om kommunen har et godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge i kommunene, så gir flere kommuner tilbakemelding om at det er potensial for forbedring og at samarbeidet kan bli bedre. Noen kommuner er i gang med styrket satsing for samhandling og ønsker å øke kunnskapen om andre tjenester i kommunen. Flere kommuner meddeler at de har vedtatt en strategi for tverrfaglig samarbeid, andre at det er behov for tydeliggjøring av tjenestebeskrivelser.

Kommunene ble bedt om å vurdere sin kompetanse om oppfølging av utsatte barn og unge. Flertallet av kommunene melder tilbake at de har en god og bred sammensatt kompetanse, og at man framover må arbeide for å få til bedre struktur og samordning for å sikre et godt og helhetlig tjenestetilbud. Noen nevner at det er utfordrende å ha nok ressurser. I tillegg gir én kommune tilbakemelding på at det er utydelige og uklare forventninger til kommunene.

Kartleggingen viser at mange kommuner jobber godt med lavterskeltilbud psykisk helse for barn og unge, men at psykisk helse også er en utfordring når det gjelder å ha et tilbud som er godt samordnet og som sikrer samhandling på tvers. Det er en positiv tendens at alle kommuner har etablert samhandlingsmodeller eller er i gang med dette og at de vurderer sin egen kompetanse på området som god, selv om samarbeidet mellom sektorer kan bli bedre.

Nasjonale føringer og endringer i velferdslovgivningen

Fra og med 1.08.2022 ble det gjort endringer i flere velferdstjenestelover med innføring av en samordningsplikt for kommunene ved ytelse av velferdstjenester. Det er elementært med et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenester og barnevern, noe som det nasjonale forløpet for kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus beskriver.

Den nye nasjonale veilederen om Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier er for de som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i tjenestene. Denne ble vedtatt for å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Veilederen sier bla. noe om rett til barnekoordinator og plikt for velferdstjenesten til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak. Hensikten med veilederen er å forklare bestemmelsene nærmere, tydeliggjøre ansvar og myndighet, gi veiledning om hvordan pliktene kan ivaretas og være et praktisk verktøy for implementering av de nye eller endrede bestemmelsene.

Den nasjonale retningslinjen, Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, som ble publisert i 2019, tydeliggjorde kommunens ansvar for at ansatte som jobber med barn og unge har kunnskap og kompetanse om beskyttelses- og risikofaktorer og tegn og signaler, slik at de kan identifisere de som lever i en risikosituasjon og at de har kompetanse i å snakke med barn og unge de har bekymringer for.
Den nye nasjonale veilederen «Sammen om barn og unges psykiske helse», som ble nevnt innledningsvis, bygger på – og forsterker anbefalingene i denne retningslinjen.
En særlig viktig og konkret anbefaling i veilederen som skal bidra til å sikre barn, unge og foreldre tidlig og samordnet hjelp og støtte, gjelder anbefalingen om at «Kommunen skal sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tjenesten bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte. Tjenestetilbudet skal være kommunens psykisk helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegetjenesten».

Anbefalingene i ny veileder ser ut til å svare opp mange av de utfordringene kommunene selv nevner i vår undersøkelse, men med bakgrunn i både forskning og erfaring vet vi at implementering av tverrfaglige tjenester både er mer tidkrevende og reiser viktige spørsmål i tilknytning til organisering og ressursbruk, kompetanse, samarbeidskultur og etablering av en ny handlingspraksis. På barn og unge- feltet innebærer tverrfaglighet involvering av mange faggrupper og flere lovverk. Staten har hatt flere satsinger og føringer på dette feltet de siste årene, men alle peker i samme retning: Styrking av barn og unges rettigheter til tidlig, tilgjengelig og tverrfaglig hjelp har aldri vært tydeligere, og vårt oppdrag er å bidra til forbedret og samordnet innsats og bistå kommunene med veiledning for å styrke dem i dette viktige arbeidet.