Trusler mot villaksen

Trusselfaktorer - krafutbygging, inngrep i elver, rømt oppdrettslaks og lakselus truer villaksen
Det er flere grunner til at det står dårlig til med villaksen vår og det trengs flere ulike tiltak til for å ta vare på den framover, både i sjøen og i elvene.

Flom og stor nok vannføring gjennom året er generelt viktig for livet i og ved elver
Vannkraftutbygging gir mindre vann i elvene og mindre flommer. Dette kan være negativt for villaks. Normal vannføring med flom i ulike deler av året renser elvebunnen og frakter med seg sand og grus. Denne naturlige dynamikken i elva skaper gode gyteplasser og gode oppvekstplasser for villaks. Vannmengde påvirker også temperaturen i elva som igjen påvirker om og når laksen går opp i elvene.

Inngrep i elvene reduserer villaksens leveområder
Når elver rettes ut og arealene rundt selve elveløpet snevres inn blir elvestrekningene kortere. Areal med egna leveområder for fisk og annet liv i elva reduseres og villaksen mister mange av sine oppvekstområder og gyteplasser. De fleste lakseelvene våre har store arealer med jordbruk helt ned til elvestrengen og langs flere vassdrag bygges det boliger, veier og industriområder. For å sikre jordbruksarealer og bebyggelse mot flom lages det ofte steinsettinger langs elvekanten. Dette hindrer elvene i å danne naturlige svinger og elvestrekningene blir kortere enn naturlig. Kortere elv gir færre gyteplasser og leveområder. Kantskogen fjernes ofte i forbindelse med slike aktiviteter. Kantskogen er viktig for livet i elva og for villaksen. Den gir skjul, mat og skygge.

Uttak av stein og grus kan fjerne viktige gyte- og oppvekstområder for villaks og senke elvebunnen. En senket elvebunn kan på sikt gi en bunn med leire istedenfor stein, grus og sand som på sikt kan gi enda mindre egna gyte- og oppvekstområder for fisken.

Ulike inngrep som kulverter under veier, dammer og terskler gjør flere steder at fisken ikke klarer å passere hindringen. Flere av villaksens tidligere leveområder blir derfor utilgjengelige. For eksempel så viser studier at i Kaldvella er 20 000 kvm av elvestrekningen ikke brukt av laksefisk på grunn av vandringshindrende kunstig foss og dam ved Lundamo settefiskanlegg.

Rømt oppdrettslaks blander seg med de ville laksestammene og gjør at laksen blir dårligere tilpassa elva den er vokst opp i
Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning - status for norske laksebestander 2014 viser at i de siste fjorten årene har gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks i Norske fjorder om høsten vært 11-18 prosent, mens det var gjennomsnittlig over 20 prosent i årene 1989-1998. Rapporten viser også at kysten av Trøndelag var det området i landet med mest rømt oppdrettslaks i 2013. Etter tiår med mye fisk på rømmen ser det ut til at strengere krav til teknisk utrustning og bedre rutiner i oppdrettsnæringa har ført til en forbedring. De siste årene har det vært ca. 4 % rømt laks registrert ved Agdenes i perioden mai-september. (oppdater tallene i dette avsnittet?)

Lakselus gir mindre laks i trønderske elver
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning mener redusert innsig av mellomstor og stor laks til elvene i Trondheimsfjorden i 2013 skyldtes forhold i Trondheimsfjorden og i elvene våre. De fastslo at det ikke er redusert smoltproduksjon i elvene som er årsaken, men mener at lakselus var en av de største årsakene. Heldigvis ser det ut til at forholdene også her har forbedret seg etter at det ble innført koordinert våravlusning i oppdrettsanleggene. Likevel er det grunn til å følge med dette nøye, noe vi bidrar til gjennom tilskudd til overvåkning.