Når du klager på naboens byggetiltak
Hvert år får Statsforvalteren rundt 400 klagesaker fra naboer og andre berørte som klager på et planlagt byggetiltak eller en reguleringsplan. Klagebehandling etter plan- og bygningsloven er en av oppgavene til våre jurister.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
De siste årene har det vært en jevn inngang av klagesaker etter plan- og bygningsloven til Statsforvalteren. De som klager er gjerne naboer eller andre som blir berørt av et planlagt byggetiltak eller en reguleringsplan. Det kan dreie seg om at en nabo planlegger å bygge en garasje, at en enebolig i et boligfelt skal rives og erstattes med flere leiligheter, eller at det planlegges en veg i nærheten.
Som oftest går de fleste byggesakene greit – uten at det blir noen konflikter. Men noen ganger kan det bli noe både betent og høylytt mellom de som planlegger å bygge og naboene til byggetiltaket. Da ender det ofte med en klage.
Klager på tap av utsikt og sol eller økt innsyn
Elisabeth Holand Sjøli er en av flere erfarne jurister hos Statsforvalteren som jobber med nettopp klagesaker etter plan- og bygningsloven. Hun forteller at klagene ofte gjelder saker der kommunen ikke følger reguleringsplanen for området og at kommunen gir dispensasjon fra gjeldene plan.
- Erfaringsmessig klages det ofte i fortettingssaker der det oppstår ulemper som soltap, utsiktstap og økt innsyn. Og det er jo forståelig at de som mister både utsikt og sol gir uttrykk for sine meninger om det, sier Elisabeth Holand Sjøli.
Hvem kan klage?
For å kunne fremme en klage i en byggesak må du enten være part i saken eller ha det som kalles rettslig klageinteresse. En part defineres som en som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En nabo er i utgangspunktet ikke part i en byggetillatelse, men etter en konkret vurdering kan kommunen komme til at naboen skal få partstatus om byggetillatelsen i stor grad påvirker naboeiendommen negativt.
Å ha rettslig klageinteresse betyr at klagerens interesser i saken må være av en slik art og styrke at det er rimelig å ha klagerett. I vedtak etter plan- og bygningsloven har tilgrensende naboer som hovedregel rettslig klageinteresse. Men det er ikke bestandig tilfelle forklarer Sjøli.
-Dette avhenger av om tiltaket påvirker naboens interesser. En nabo vil neppe ha rettslig klageinteresse i å klage på noe som ikke er synlig fra naboeiendommen. La oss si at du bor på vestsiden av nabohuset, så endrer naboen fasaden på østsiden av sitt hus. Da blir jo ikke fasadeendringen synlig for deg og da kan man sjelden si at du har rettslig klageinteresse, forklarer Holand Sjøli.
Det må være et konkret vedtak (enkeltvedtak) det klages på. Fristen for å sende en klage er tre uker, og klagen skal sendes til kommunen som har fattet vedtaket. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge klagefristen.
-Men er det noe vits i å klage?
-I noen tilfeller ja, i andre tilfeller ikke. Om et planlagt tiltak er helt i tråd med en vedtatt reguleringsplan og oppfyller alle kravene i loven er det jo liten vist i å klage på det. Da har den som søker krav på å få tillatelse. Men om tiltaket bryter gjeldende plan eller kanskje bryter loven - ja da er det all grunn til å klage. Et godt råd er å delta aktivt og gi utrykk for sine meninger når det pågår planprosesser i kommunene, for det er i de overordnede planene rammene for framtidig samfunnsutvikling og byggeaktivitet legges, Holand Sjøli.
Hvor ofte får klagere medhold?
-Av de rundt 400 sakene vi behandlet i fjor ga vi klagerne helt eller delvis medhold i om lag 25 prosent av sakene, sier Holand Sjøli.
Hva skjer når du klager?
Om du skal klage bør det klart fremgå hvilket vedtak det klages på, og klagen må begrunnes. Det er også lurt å få fram hvilke endringer man ønsker, samt en begrunnelse for hvorfor vedtaket bør endres. Er du usikker kan du kontakte kommunen din. Kommunen har veiledningsplikt også ovenfor de som ønsker å klage.
Etter at klagen er sendt skal kommunen først vurdere klagen selv. Da er det tre mulige utfall, forklarer Holand Sjøli.
- Kommunen kan ta klagen til følge og oppheve eget vedtak
- Kommunen kan endre vedtaket og fatte nytt vedtak
- Kommunen kan opprettholde sitt opprinnelig vedtak, dvs. at de står fast på tillatelsen som er gitt
Det er bare i sistnevnte tilfelle at saken vil bli oversendt til Statsforvalteren for klagebehandling. Dersom kommunen opphever eller endrer vedtaket vil det bli en ytterligere prosess i kommunen, og med det en ny klagemulighet for den som er berørt.
Hva om kommunen ikke tar klagen din til følge?
Dersom kommunen ikke tar klagen tilfølge, sendes altså saken og alle saksdokumentene til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal da behandle klagesaken innen 12 uker.
På samme måte som kommunen må Statsforvalteren først vurdere om vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Vedtaket som er påklaget må være et enkeltvedtak, det må være klaget av en part eller en med rettslig klageinteresse og klagen må være rettidig framsatt. (Innen 3 uker etter at vedtaket ble truffet).
Om Statsforvalteren tar klagen til behandling kan alle sider ved saken prøves. Det er med andre ord snakk om en helt ny prøving av saken. Statsforvalteren skal vurdere de synspunkter som klager kommer med, og kan i tillegg ta opp eventuelle andre forhold i saken som ikke berører klageren.
I loven blir det påpekt at Statsforvalteren skal legge stor vekt på det kommunale selvstyret ved prøving av det som kalles fritt skjønn. Det betyr at det skal legge vekt på kommunens vurdering, der vedtaket er særlig lokalpolitisk forankret. Dette er særlig aktuelt i reguleringsplansaker. I slike tilfeller har Statsforvalteren en noe mer begrenset mulighet til å gjøre endringer i vedtaket enn ved byggesaker. Slike begrensninger gjelder likevel ikke i saker der det for eksempel er gitt dispensasjon.
Etter klagebehandling hos Statsforvalteren kan følgende være utfallet, forteller Sjøli Holand.
- Klagen blir avvist fordi vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt.
- Statsforvalteren kommer til at kommunens vedtak lider av feil og mangler som gjør at vedtaket er ugyldig. Vedtaket blir da opphevet og kommunen må behandle saken på nytt.
- Statsforvalteren finner ingen feil eller mangler ved kommunens vedtak og stadfester vedtaket.
- Statsforvalteren er uenig i kommunens vurderinger og fatter et nytt endelig vedtak, altså et omgjøringsvedtak.
Det Statsforvalteren kommer frem til i sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages videre.