Bill.merk «Veterinær søkes»

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet til LMD – Fylkesnytt fra Agder 2/2023

Det kommer alltid overraskende når bautaene i den veterinære vakttjenesten pensjonerer seg, og det viser seg at det er svært vanskelig å erstatte de. Det er ikke alltid det handler om penger – det er også ønsker om organisert arbeidstid, større fagmiljø, tid til familie og å slippe å være på vakt når andre har fri. Det ene fylket etter det andre melder om rekrutteringsproblemer, og for Agders del er det spesielt vanskelig i øst og i vest. Enkelte vaktdistrikter sliter mer enn andre, og administrasjonskommunene bruker veldig mye tid og energi for «å sikre tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell» og «organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid», som det heter i lovteksten.

Friskere produksjonsdyr er bra, men dette og større avstand mellom gårdsbrukene og en høy og mer lukrativ etterspørsel fra smådyreiere og fiskeoppdrettere, gjør at de mer grisgrendte områdene kommer dårlig ut i kampen om veterinærene.

Rapporten «Tilgang på veterinærtjenester i Norge» kom i mars i år. En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet har gjennomgått status og utfordringer, og har sortert mulige tiltak i seks hovedgrupper: rekrutteringstiltak, alternative oppgaver for veterinærene, vaktområder og -organisering, statlige tilskudd, forvaltningsmessige forbedringer og lovendringer. Det har vært oppsiktsvekkende stille rundt rapporten siden den kom.

For oss i stat og kommune, bør lovendringen som foreslås komme høyt opp på tiltakslista. Dagens lov gir kommunen et oppdrag, men ingen virkemidler. Det er ikke nærmere definert hva som er tilfredsstillende veterinærdekning og hva som forventes av vaktordningen. Det er heller ingen tilsynshjemmel. Det gis statlige tilskudd til vaktordningen, mens midlene til veterinærdekning på dagtid forventes å gå av kommunebudsjettet. Når det så blir en uforutsett krise, er det ikke alltid raske penger å hente i slunkne kommunekasser.

Og når det ikke en gang er nok veterinærer å sette inn i vakta, må det gå ut meldinger som dette:

«Situasjonen nå er at vi ikke har veterinærvakt i kveld. Vi er usikker på morgendagen. Kommer tilbake med info. Vi arbeider med å løse situasjonen.»

Et annet punkt vi så vidt har begynt å ta tak i her, er vaktområde-organiseringen. Det kan gå på skinner i ett distrikt, mens nabodistriktet sliter. Inndelingen er foretatt av Landbruksdirektoratet den gangen det var andre tider, og den har vært den samme i mange år. Går det an å være flere om å dele på den ettertraktede yrkesgruppen, samarbeide mer på tvers, løfte administrasjonen bort fra en allerede overarbeidet jordbruksrådgiver? Vil kommunene det – og veterinærene?

Dyrevelferd er på dagsorden, og det arbeides med en ny stortingsmelding. Regjeringens ambisjon er «at dyrevelferden skal utvikles videre» og «ny kunnskap om dyrevelferd, samt utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, vil være sentralt. Næringen trenger gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert. Samtidig må det være oppmerksomhet rundt trender i samfunnet og hos forbrukerne». Produksjonsdyras helsetilbud er også dyrevelferd. Kanskje arbeidsgrupperapporten fra mars 2023 skal behandles sammen med Dyrevelferdsmeldingen?