Betydelig omdisponering av dyrka jord
Hovedårsaken i Agder i 2020 var utbygging av E39 og Rv 9, slik det også var i 2019.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
SSB har nå publisert tall for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i 2020.
På landsbasis viser statistikken for 2020 at man for første gang siden 2016 ikke har nådd målet i nasjonal jordvernstrategi (vedtatt i 2015, innskjerpa i 2021). Mens målet i nasjonal jordvernstrategi vedtatt i 2015 har vært at det maksimalt skal omdisponeres 4000 dekar dyrka jord i året, rapporterte kommunene å ha omdisponert 4 676 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk i 2020.
For Agders del viser tallene for omdisponering av dyrka jord totalt (inkludert til landbruksformål) en betydelig omdisponering i 2020, som i 2019. Som diagrammet viser, ble 246 dekar dyrka jord omdisponert i fjor i Agder. Hovedårsaken til dette er reguleringsplaner for noen veiprosjekter som ble godkjent i 2020, der det ble omdisponert en del dyrka jord. Dette gjelder E39 Mandal–Lyngdal øst samt noen strekninger av Rv. 9 i Valle.
Jordvern er viktig
Jordvernpolitikken har blitt stadig skjerpa inn i løpet av de siste åra – seinest med revidert nasjonal jordvernstrategien og forsterket jordvernmål som regjeringa la fram 21. mai 2021. Her ble målet for maksimal omdisponering av dyrka jord ytterligere innskjerpet fra maksimalt 4000 dekar i året til maks. 3000 dekar i året.
Det er mange grunner til hvorfor det er viktig å ta vare på dyrka jord. Dyrka jord er en knapp og ikke-fornybar ressurs som utgjør bare 3,5 % av landarealet i Norge, og kun 2,3 % av landarealet i Agder. Samtidig er dyrka jord helt sentralt å ta vare på for å sikre matproduksjonen, og for at framtidige generasjoner skal ha muligheten til å dyrke sin egen mat. I tillegg gir jorda oss mange andre naturgoder. Vern av jord er blant annet en forutsetning for å opprettholde naturmangfoldet, jord kan fungere som flomdemper, den binder og lagrer karbon og sikrer arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.
Les NIBIOs rapport Jordvernets begrunnelser.
Vi håper derfor på en enda større bevissthet i samfunnet om betydningen av jordvern framover og at tallene for omdisponering reduseres til et absolutt minimum.
Kontaktpersoner
Omdisponeringstallene
Det er i diagrammene skilt mellom omdisponering etter jordloven og etter plan- og bygningsloven.
Det som er godkjent etter plan- og bygningsloven viser hvor mange dekar som er godkjent omdisponert i vedtatte reguleringsplaner det aktuelle året.
Tallene for omdisponering etter jordloven viser hvor mange dekar som er godkjent i saker vedtatt etter jordloven det aktuelle året.
Tallene viser altså ikke hva som er gjennomført av nedbygging av jord eller hva som eventuelt er lagt ut i kommuneplan.