Forsøpling
Forsøpling, eller avfall på avveie, kan både være svært skjemmende for miljøet og en kilde til forurensning.
Forurensningspotensialet fra forsøpling avhenger blant annet av type avfall og bruk av området. Kommunen er forurensningsmyndighet for forsøplingssaker.
Etter forurensningsloven § 28 må ingen tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kommunen har ansvar for å følge opp forsøplingssaker i sin kommune. Hvis kommunen får varsel om forsøpling, er kommunen pliktig til å vurdere og behandle henvendelsen, og eventuelt følge opp saken videre.
En rekke paragrafer i forurensningsloven kan anvendes ved oppfølging av forsøplingssaker:
- Etter § 48 har kommunen et ansvar for å avdekke forsøpling.
- Kommunen kan jf. § 37 gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det eller dekke utgifter til opprydning.
- Kommunen har rett til å foreta befaring på eiendom ved mistanke om forsøpling, jf. § 50.
- Kommunen kan gi pålegg om undersøkelse av forhold som kan være i strid med § 28 for å skaffe nødvendig kunnskap for å vurdere om det skal gis pålegg etter § 37 og eventuelt hvilke pålegg som skal gis, jf. § 51.
- Forsøpling kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder, jf. § 79. I alvorlige tilfeller og ved gjentatte overtredelser bør kommunen overveie å anmelde forholdet. Både enkeltpersoner, selskaper og offentlige organer kan holdes ansvarlige.
Forsøpling til havs er er økende problem. Avfallet griser til strender, skaper problemer for marine organismer og kan gi opphav til mikroplast. Du kan lese mer om marin forsøpling her.