Mange avvik i tilsynsaksjon for kunstgressbaner

Aksjonen ble gjennomført i perioden 2. mai til 17. juni, og totalt ble det gjennomført kontroll med 88 idrettsanlegg. Du finner miljødirektoratets rapport fra aksjonen til høyre på denne siden. 

Kunstgressbaner stor kilde til utslipp av mikroplast
Bakgrunnen for aksjonen er økende fokus på spredning av mikroplast. De fleste kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter tilsatt gummigranulat, og gummigranulatet er trolig den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge. Undersøkelser viser at omtrent seks prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år. Det er om lag 2000 kunstgressbaner i Norge, og gummigranulat fører til et årlig utslipp av mikroplast på i underkant av 6000 tonn. 

Nye regler i 2021
For å begrense utslipp av gummigranulat kom det 1. juli 2021 nye regler for alle idrettsbaner som benytter plastholdig løst fyllmateriale gjennom et nytt kapittel 23A i forurensningsforskriften. Den nye forskriften regulerer de tre største kildene til utslipp av gummigranulat gjennom tiltak for spredning fra snøbrøyting, avløpsvann og brukere av banen. Formålet med aksjonen var å kontrollere om de som eier eller driver idrettsbaner oppfyller kravene. 

Hvilke mangler har banene? 
Typiske avvik som ble gikk på manglende kostestasjoner eller lignende ved inn- og utgangen til banene, at det ikke var filter for å fange opp granulat som havner i overvannskummer, dårlige rutiner for snørydding og manglende informasjon til brukerne av banen. 

Resultater fra Agder
Statsforvalteren i Agder gjennomførte ti tilsyn i aksjonen, åtte kommuner og to idrettslag. Vi så at baneeiere jevnt over gjennomfører en del tiltak for å begrense spredning av gummigranulat. Vi fant imidlertid mange eksempler på de typiske avvikene nevnt over, og for de fleste banene var det rom for forbedring. Vi fikk også omvisning på noen baner der man tester ut alternative fyllmaterialer som olivenkjerner, kork og fyllmateriale av bjørk.