Miljøelever adopterer Lomsesanddynene

Farsund Ungdomsskole har adoptert Lomsesanddynene som ligger i Listastrendene landskapsvernområde og Einarsneset plante- og fuglefredningsområde på Miljødirektoratets friluftslivseiendom.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 29.10.2020

Etter å ha lagt merke til stor faglig interesse og aktiv innsats for naturmiljøet på Einarsnes tok vi kontakt med Samlingsstyrer naturfag på Farsund ungdomsskole Agnethe Salvesen. Kan skolen påta seg å overvåke og skjøtte de unike og vernede sanddynene ved Lomsesanden? Mangfoldet her er truet av gjengroing, og trenger jevnlig oppfølging.

Fylkesmannen som vernemyndighet ønsker å inngå en adopsjonsavtale med Farsund ungdomsskole. Vi ønsker at elevene skal lære om sanddynesystemet, artsmangfoldet og hva som truer og styrker de sjeldne naturkvalitetene i dette unike området, og ikke minst, bli glad i denne delen av nærområdet sitt.

– Det er helt fantastisk at ungdommene er med på dette. Det finne endel eksempler på adopsjon av bekker og naturområder. Men jeg har aldri hørt om elever som har adoptert et område med sårbar natur slik som her. Dette er sanddyner med svært sjeldne insekter og planter, sier naturforvalter hos Fylkesmannen Bjørn Vikøyr i sin åpningstale og hilser fra miljøverndirektøren i Agder, Ingunn Løvdal.

– Adopsjonen betyr i praksis at vi skal følge stranden tett gjennom året ved overvåking av for eksempel strandtorn (som er plantet ut i år). Vi skal luke småplanter av fremmede problematiske arter som gyvel, berg-/buskfuru og sitkagran, forklarer naturfaglærer Salvesen. De store forekomstene av fremmede arter er fjernet, men det kommer opp småplanter fra frø i bakken og omkringvoksende skog. Også bjørk og andre treslag lukes for å unngå en uheldig gjengroing. – Her ønsker vi en høy andel åpen sand i dynene, sier naturforvalter Vikøyr.

Mye av det som skal fjernes er frøplanter som kan lukes av elevene. Noen få gyvler vokser fra kraftige stubbe- eller rotskudd og må graves opp eller klippes held nede ved rota. Det kan også bli aktuelt å grave opp et par tette gyvelforekomster, og slå enkelte mindre felt som slåttemark på seinsommeren.

I sanddyner er gjødsling ødeleggende fordi sjeldne planter da taper i konkurransen. Det er derfor viktig at avfall etter luking og slått fjernes fra området. Fjerning av gyvel er i tillegg viktig for å unngå frøspredning, og slik at plantedeler ikke får sette rot og kommer opp som nye planter. Avfallsrydding av plast og annen søppel hører også med.

Farsund kommunes uteseksjonen er en sentral samarbeidspartneren for å sikre forsvarlig håndtering av avfallet. Driverne av Lomsesanden camping er positive.

Kjerneområdet for adopsjonen omfatter stranda og sanddynene på utsiden av campingarealet/Einarsnesstien, fra den vesle bekken helt øst på campingen til sauegjerdet mot Risbakk.


Det blir i hovedsak valgfag Natur og friluftsliv samt skolens Miljøråd som vil drive jevnlig oppfølging. De skal utarbeide et arbeidshefte som beskriver hvilke arter som skal behandles på hvilken måte, og en årshjul som viser når ulike tiltak skal gjennomføres.

Andre elever vil inviteres til ulike ryddedugnader. For eksempel fjerning av landøyda i august-september. I tillegg legges det opp til at elevene skal lære om hva som skal til for at området blir økologisk velfungerende, og områdets sårbarhet i ulike deler av året og hvorfor sanddynene bør skjermes fra uheldig bruk hele året, men særlig i mai og juni.

Farsund ungdomsskole takker Fylkesmannen for intensjonsavtalen om adopsjonen. – Vi gleder oss til å vise at vi er ansvaret verdig, avslutter Salvesen og smiler.


Adopsjonsåpningen ble markert med snorskjæring og feiret med elevlaget varm suppe i bålpanne.