Tiltaksplan for villrein på Heiplansamlingen 2023

Tiltaksplan for villrein i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei ble viet godt med tid da årets Heiplansamling gikk av stabelen i Morgedal 19-20 juni.

1. Orienteringer om tiltaksplanarbeidet

Alle tre statsforvaltere fra fylkene med hovedandel av arealet i villreinområdene: Gina Lund (Agder), Bent Høie (Rogaland) og Fred-Ivar Syrstad (Vestfold og Telemark), var til stede under samlingen. Statsforvalterne innledet bolken om tiltaksplanarbeidet, og fremhevet alle at dette er et viktig arbeid med høy prioritet.

Statsforvalteren i Agder ved prosjektleder for tiltaksplanarbeidet Therese R. Sivertsen ga deretter en orientering om status for arbeidet.

2. Innspill fra Heiplansamlingen

Etter innledninger og orientering om arbeidet ble det avholdt en medvirkningsdel der styringsgruppe, statsforvaltere og faggrupper var representert på ulike bord, tilgjengelig for spørsmål, innspill og dialog med deltakerne på Heiplansamlingen. Det summet godt rundt bordene og vårt inntrykk er at både deltakerne på samlingen og representanter for tiltaksplanarbeidet satte pris på denne muligheten til å møtes for å utveksle meninger og informasjon.

Det ble under samlingen opplyst om at innspill også måtte sendes skriftlig via digital innspillsløsning på Statsforvalterens hjemmesider, for å sikre at disse ble tatt med videre inn i arbeidet. Innspillene som har kommet inn til planarbeidet, er sammenstilt i dette Samledokumentet.

I avsnittene under finner dere kortfattede tematiske utdrag av spørsmål, innspill og kommentarer til arbeidet på de ulike bordene.

2.1 Utdrag av innspill til gruppebord Styringsgruppe og statsforvaltere

Næringsutvikling og villreinhensyn: Balansen villreinhensyn kontra bygd/næringsutvikling er en hovedutfordring. Kan denne prosessen bidra positivt til samfunnene omkring? Eks: For Hægebostad ville det helt klart vært positivt å få reinen tilbake! Mange ordførere jobber selvsagt for næringsutvikling, og argumentasjon har ofte vært knyttet til at områder allerede er påvirket av vannkraftutbygging.

Gjennomføring av tiltak: Viktig å etablere en følelse blant aktørene at ALLE bidrar ved «å ofre litt». Enklere å oppnå resultater når flere bidrar samtidig, og mulig synergieffekter av flere tiltak samtidig når de settes ut i livet på samme tid.

Formidling og informasjon: Sentralt punkt for å skape engasjement og aksept blant både befolkning og politikere for at vi må ta vare på villreinen.

Andre innspill: Tunnel Brokke - Suleskard

2.2 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Vannkraft

Konsesjon: Vesentlig at hensyn til villrein vektes høyt i konsesjonsprosesser og revisjonsprosesser framover. Positivt med innføringen av villreinfond i revisjonssakene.

Veier med bom: Hvem forvalter bommene? Hvordan fungerer dette? Hvem burde forvalte bommene? Bør noen bommer flyttes?

Båttrafikk: Hvor stor er båttrafikken? Hvilken type ferdsel kommer med båttrafikken? Hvor går båttrafikken?

Utleiehytter: Må nødvendigvis leie av hytter inkludere nøkkel til bommer? Vil jegere leie hyttene om de ikke kan bruke båt til hyttene? Skal andre enn de som drifter hyttene ha mulighet til å komme gjennom bommen?

Utfall av arbeidet: Vil tiltakene gi reelle forbedringer for villreinen eller blir det for smått? Må tro at summen av mange tiltak gir en positiv effekt. Lettere å få gjennomført tiltak om det blir en dugnad der alle/mange aktører bidrar.

Modelleringsverktøy: Interessant med modelleringsverktøy for å se på effekter av tiltak.

Ferdsel: Ser faggruppen egentlig på tema som har med vannkraft å gjøre, eller hører temaene inn under ferdsel? Veier i forbindelse med vannkraftutbygging tilgjengeliggjør området for ferdsel, hvordan snu dette? Ferdsel i forbindelse med tilgjengeliggjøringen av områdene er grunnen til at ferdsel, som overlapper med andre faggrupper, også må sees nærmere på.

Landbro: Landbroer vil ofte ha en høy kostnad, men det vil likevel være små summer sammenlignet med verdiene vannkraften henter ut.

2.3 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Ferdsel

Brokke-Suleskard: Stenge Brokke-Suleskar tidligere på høsten og åpne senere på våren. Husk at Brokke-Suleskare åpningstider er vedtatt ved kgl. resolusjon; lokalt er det sterk motstand mot endring.

Besøksstrategier: Lage besøksstrategier. Forhold til villrein og friluftsinteresser, veier m.v. Være bevisst på hva man skal ivareta; villrein, men også andre interesser. For noen områder må villreinen få fortrinn, men andre steder kan kanskje andre interesser få fortrinn.

Informasjon: Flere nevnte kunnskap og informasjon som viktige tiltak. Viktig å ikke bare ha informasjonstiltak i villreinkommunene. Hyttebrukerne er fra alle kommunene i Agder. Viktig å spre kunnskap om villrein også til hytteeieres naboer hjemme.

Ferdsel: Det aller meste av ferdselen går på stier og ganske kort ut fra parkering hyttelandsbyer. Fortetning der det allerede er bygd hytter. Legge løyper bort fra viktige villreinområder. Tilrettelegging og kanalisering. Det organiserte, tilrettelagte, og det man kan tjene penger, er også noe vi kan regulere/begrense; begrens fri ferdsel og legg til rette for organisert og tilrettelagt ferdsel- to fluer i en smekk, både verdiskaping og mindre forstyrrelser.

Urevasskilen-hytta: Effekt av stenging begrenset og dermed også lite konfliktfylt. Men hvis man også innfører jaktfri sone, her og på nabovaldet, kan det blir god effekt.

Øyuvsbu: Har forsøkt å flytte hytta i mange år uten å komme til enighet. Da er det bedre at den ligger som i dag, at man ser på alternativ måte for bruk og vurderer parkeringsplassen ved veien.

Sau: Mye ferdsel i heia knyttet til sau

2.4 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Landbruk

Reiseliv: Representant fra utmarksbasert reiseliv i Sirdal påpekte at for de som driver med slikt er det viktigere at det kommer et budskap om hva en vil med bygde-Norge og satsing på reiseliv/næring i distriktene enn hva en ikke får lov til. Hva er ønsket utvikling i verneområdene?

Teknologi: Utvikling av ny bjelleteknologi – optimisme knytta til elektronisk overvåkingsutstyr til bruk for å styre beitebruk og hjelp i sanken.

Prosessen: Behov for informasjon om denne prosessen ut til grunneiere og bønder. «Mange som ikke vet noe om prosessen i det hele tatt». Innspill om at prosessen var «topptung». Viktig at landbruk ikke kommer til kort og får uforholdsmessig store belastninger som følge av prosessen.

Grunneierrett: Grunneiere har to retter som blir påvirket av denne prosessen: jaktrett og beiterett.

Gårdsveier: Observert åpne gårdsveier som skulle ha vært stengte for ferdsel. Disse burde følges bedre opp.

2.5 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Bestandsforvaltning

Urevasskilen: Dersom man innfører tiltak i forhold til ferdsel på hytta Urevasskilen (Bykle fjellstyre), bør det også innføres en jaktfredningssone i området. Denne bør inkludere både offentlig og privat grunn.

Bestandsstruktur: Man bør vurdere strukturen i bestanden. Er det nødvendig med en relativt stor del med gammel bukk?

Jegerantall: For å redusere tallet på jegere/ferdsel i jakttida bør kalvekort fordeles til jegere sammen med voksenkort

Effekt av tiltak: Det er viktig at man tenker på hvordan man skal måle effekten av tiltakene.

Jaktstopp: Dersom villreinen er truet bør man vurdere å stoppe jakt
CWD: Hvordan forholde seg til CWD i Setesdalheiene?

Fokus på villrein: Opplever økt politisk fokus på bevaring av villrein på regionalt nivå i Rogaland

2.6 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Setesdal Austhei

Prosessen: Savner at grunneierne i større grad er med i arbeidet

Bjørnevatn: Jaktfri sone rundt Bjørnevatn . Viktigst med jaktfri sone rett sør for veien (Torviksheia)

Området sør for fv450: Fredning sør for Fv 450 i noen år (god erfaring med dette i 2002)

2.7 Utdrag av innspill til gruppebord Faggruppe Arealforvaltning og lovendring

Heiplanen: Behov for revidering av Heiplanen. Heiplanen er fellesnevneren for disse villreinområdene. Å spille videre på dette verktøyet må være et viktig poeng.

Mandat: Ble stilt spørsmål ved mandatet til gruppen

Ferdsel: Kanalisering av ferdsel må håndteres i reguleringsplaner. Felles sti- og løypeplan i villreinområdet. Bør ferdsels- og allemannsretten utfordres i de aller viktigste områdene i visse perioder. Bør sees på: organiserte turer, skuterløyver.

Plan- og bygningsloven: Rom for forbedringer?

Nedbygging i villreinområdene: Bit-for-bit nedbygging er en stor utfordring. Vindkraftverk i nasjonalt villreinområde bør forhindres. Opprustninger av vannkraftanlegg inne i villreinområdene – tilstrekkelig hensyn til villreinen?

Planer og kommuneplaner: Behov for villreinplanvask.

Informasjon: Informasjon til folk om hvor de ikke bør gå for å ivareta villreinen. Hvordan nå hytteeierne med informasjon når de ikke bor i kommunene? Hvordan kommunisere best mulig til folk flest? De fleste ønsker å ta vare på villreinen. Trafikklysmodell? Varslingssystem på SMS?