Over 40.000 elever i Innlandet har ny skolehverdag

Inneværende skoleår er det 42 139 elever i grunnskolen (1.-10. trinn) i Innlandet. Disse har nå opplevd den kraftigste omleggingen av skolehverdagen i Norge siden andre verdenskrig.  Fylkesmannen har bedt kommunene om rapport om hvordan tilbudet til barn og unge nå er.

-Jeg imponert over hvor raskt skole-Innlandet har snudd seg rundt og hvor langt de strekker seg for at elevene skal få et godt opplæringstilbud i tråd med læreplanene, sier Gjestvang. Hun gir stor honnør til kreative lærere, rektorer og skoleeiere som alle gjør sitt ytterste for å sikre opplæringen til barn og unge i Innlandet. -Jeg er ydmyk og stolt av alt arbeidet som blir gjort disse dager i skolesektoren i Innlandet, sier hun.

Brå unntakstilstand

Den ene dagen strømmet titusenvis av barn inn i skolen der velutdannede lærere tok imot dem. De kom til fastlagte timeplaner og godt planlagte undervisningsopplegg i tråd med gjeldende læreplaner. Og – til et system hvor det er prosedyrer for å sikre at hver enkelt elev har det trygt og godt. God klasseledelse, tilhørighet og vennskap, et godt læringsmiljø, mestring og tilrettelegging for fysisk aktivitet og god helse er noe av alt det som er vektlagt i skolehverdagen.

Nordmenn flest har tatt dette som en selvfølge, og skolen har vært gjenkjennelig på tvers av flere generasjoner – helt til 12. mars. Da kunngjorde regjeringen at skoler og barnehager ble stengt på grunn av koronaviruset, og undervisningen foregår nå hjemme til 13. april. Perioden kan bli forlenget. Nå er skolehverdagen hjemme. Alene foran en skjerm, eller i beste fall med mor eller far - som etter hvert som dagene går, har fått økt respekt for læreryrket.

Fylkesmannen følger opp kommunene

Det er skoleeiers ansvar å sørge for at elevene får opplæring. Skolene må fortsatt gi elevene et opplæringstilbud hjemme og legge til rette for opplæring så langt det lar seg gjøre, står det på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider.

Fylkesmannen i Innlandet har under koronaepidemien avlyst alle tilsyn på skole, men følger opp kommunene som skoleeiere på andre måter. Å kartlegge situasjonen og den daglige praksisen i alle kommunene i Innlandet, er en del av dette arbeidet. Det legges også til rette for erfaringsutveksling skoleeierne imellom, og Fylkesmannen svarer på mange spørsmål kommunene har om skoledrift.

De sårbare må ivaretas

Gjestvang er opptatt av at koronakrisa slår ekstra dramatisk ut for sårbare elever som mangler en trygg hjemmesituasjon eller ikke får godt nok utbytte av fjernundervisning.

- Vi har alle et ansvar for å sørge for at disse barn og unge blir ivaretatt. Fylkesmannen forventer at skolene følger tett opp hver enkelt elev fortsatt, svarer Gjestvang.

- Det er viktig at alle elevene blir sett og registrert hver dag av en lærer. Kommunene har laget gode tverrfaglige team som skal ivareta og fange opp de sårbare og utsatte barn og unge. Det er fortsatt viktig at kommunene og den enkelte lærer følger nøye med og tar tak i de som kan trenge ekstra hjelp på en eller annen måte. Dette er et ekstra viktig arbeid nå når barn og unge ikke møtes fysisk i klasserommet!

Fylkesmannen i Innlandet har denne uka gitt følgende oppfordring til kommunene; sørge for at barna nå før påskeferien får vite hvilke nødnumre de kan ringe hvis de ikke har det bra.

Ta kontakt med lærer, rektor eller din kommune

Foreldre som lurer på noe rundt oppfølgingen av eget barn, skal fortsatt kontakte sin lokale skole først.

- I utgangspunktet skal foreldre kontakte lærer, rektor eller skoleeier (kommunen) hvis de lurer på noe eller er misfornøyd, sier Aasa Gjestvang. Mange privatpersoner henvender seg til Fylkesmannen med ulike spørsmål, også om skole, SFO og barnehage. Fylkesmannen får daglig flere titalls eposter, telefoner og nettspørsmål om koronarelaterte saker. Flere av disse henvendelsene, spørsmålene og innspillene må vi sende videre – rett og slett fordi vi ikke er rett adressat. Lurer du på noe angående skole og undervisning bør det være lav terskel for å ta kontakt med en lærer på skolen din. Rektor og inspektør er også klar for å svare på spørsmål og henvendelser.

Her kan du lese mer om Hvem svarer på hva om koronasaker?

Oppmøteprosent

Rapportene fra kommunene gir Fylkesmannen en oversikt over hvordan skolene i fylket registrerer elevdeltagelse i undervisningen, selv om den foregår hjemme. Måten dette blir gjort på er ulik fra kommune til kommune.

Alle kommunene i Innlandet rapporterer at de praktiserer en form for tilbakemelding og direkte kontakt med elevene i løpet av uka. Hvordan dette gjøres, har den enkelte skoleeier, altså kommune, myndighet å bestemme.

- I Fylkesmannens kartlegging meldes det at den enkelte kontaktlærer har god oversikt over sine klasser. Den normale hverdagen i den norske skolen er ulik og styres av den enkelte skoleeier. Dette ser vi også i den situasjonen vi er i nå, sier utdanningsdirektøren.

Hjemmeundervisning i praksis

Samlet sett viser rapportene fra kommunene og kontakten som enheten for barnehage og opplæring hos Fylkesmannen i Innlandet har med skolene, at hjemmeundervisningen i praksis drives på svært ulikt vis. Det er mange gode og kreative eksempler på god praksis.

Opplegget avhenger også av hvilket utstyr den enkelte skoleeier har tilgjengelig. Alle kommunene har gode, unike eksempler.

- Samtidig er kanskje Innlandet fylkeskommune et solid, kvalitativt godt eksempel på at den ordinære timeplanen følges og at timetallet tilnærmet blir oppfylt gjennom nettundervisning, sier Gjestvang.

Rask samordning har vært vellykket mange steder

Ut fra rapportene og den kjennskapen Fylkesmannen har til sektoren, har Utdanningsdirektøren for Innlandet funnet mange gode eksempler. Blant dem er Elverum, Nord-Odal, Tynset, Gjøvik, Sel og Innlandet fylkeskommune. Du kan lese mer om det nederst i saken. En ting som går igjen kan illustreres med et sitat fra Tore Gregersen, kompetanse- og tannhelsesjef i Innlandet fylkeskommune:

-Det er viktig at hele kjeden virker slik den skal for at resultatet til slutt skal bli bra. Lærerne våre får fullt fortjent mye ros, men bak dem er det et apparat med flinke folk som også gjør en heroisk innsats. De er ikke like synlig som dem i fremste linje, men like viktig.

Eksempler på ulike grep som kommunene har gjort og hva de har vektlagt i arbeidet:

Elverum (Tord Arnesen, Utdanningssjef):

Samarbeid mellom barnevern, PPT, helsetjenesten, Flyktningetjenesten, NAV, barnehager og skoler for å kartlegge og følge opp de sårbare barna.

- Samhandling med skolen, eller egentlig læreren, i sentrum. Mye tillit til læreren, som har god kontakt og kjennskap til både eleven og foreldrene. 

På tross av manglende utstyr og varierende erfaring, har skolene/kommunen på rekordtid etablert velfungerende nettbasert, digital undervisning. Formidabel innsats som ligger bak dette i alle ledd.

Nord-Odal (Yvonne Bunes, Konstituert etatsleder for oppvekst og kultur):
- Oppsummert handler dette om rask omstilling, fra etablerte strukturer over i nye kanaler, for å få til tett samhandling på ulike nivåer, som involverer det tverrfaglige samarbeidet, kriseledelsen, enhetsledere og ansatte – hvor oppvekstetaten blir navet i det det som foregår.

Samhandling i informasjon som gis fra kommunene, sammen med oppvekst er også en viktig faktor i arbeidet.

Tynset (Bent Kvisle, Utdanningssjef):
Rektormøte tidlig, med gode felles avklaringer, og en plan for videre arbeid med særlig vekt på god kommunikasjon og nettressurser.

-Så tett og god oppfølging av enkeltelever som mulig, særlig de elevene som trenger det mest, i samarbeid mellom skole, PPT og helsesykepleier. Det er en helt ny hverdag i bruk av digitale verktøy og nettbaserte ressurser.

Gjøvik (Hilde Dahl Lønstad, Skolesjef):
Godt samarbeid på tvers i kommunen som har ført til raske og godt forankrede avklaringer. Tett oppfølging av sårbare barn og foreldre.

Sel (Kristen Rønn Gårderløkken, Kommunalsjef):
Vi var tidlig ute, og stengte skoler før det sentrale vedtaket kom. Tvang kommunen til å finne raskt sammen og etablere en struktur for å drive digital hjemmeskole.

-Tydelig lederskap, korte beskjeder og raske avgjørelser i tett samarbeid med hovedtillitsvalgte og verneombud har vært en suksessfaktor.

Overordnet fokus på tett kontakt mellom lærer og den enkelte elev. Etablere og drive gode kommunikasjonskanaler mellom skole og hjem, og internt i skoleverket/kommunen.

Innlandet fylkeskommune (Tore Gregersen, Kompetanse- og tannhelsesjef):
-Viktig at hele kjeden virker slik det skal for at resultatet til slutt blir så bra. Mange som står på og gjør en heroisk innsats, ikke bare lærerne.

Var meget tidlig ute (3.-4. mars), begynte å forberede seg. Vinstra videregående skole, en av de første skolene som ble stengt, dro mye lærdom ut av det som var nyttig da regjeringen flere dager senere stengte alt.

Du kan abonnere på koronanyheter fra Fylkesmannen i Innlandet! Gå til https://www.fylkesmannen.no/innlandet/abonnement/, kryss av for "korona" og oppgi din e-postadresse, så får du e-postvarsel om alle koronasaker som vi legger ut.