Normal hverdag - med økt beredskap

– Smittetallene synker. Sykehusinnleggelsene har flatet ut. I løpet av få uker forventer vi at store deler av den norske befolkningen er fullvaksinerte. Folkehelseinstituttet mener at det er liten risiko for at epidemien skal komme ut av kontroll, gi betydelig sykdomsbyrde eller true helsetjenestens kapasitet. Derfor kan vi gå tilbake til en normal hverdag. Vi vil fjerne de aller fleste smitteverntiltakene, sier statsminister Erna Solberg.

I tillegg vil samfunnet ha økt beredskap og raskt kunne iverksette tiltak hvis situasjonen tilsier det. Kommunene vil fortsatt ha en viktig rolle i å reagere hvis utbrudd fører til at kapasiteten i helsetjenesten utfordres, understreker Solberg.

Viktig å vaksinere seg

Pandemien er ikke over. - Folk vil fremdeles bli syke, og derfor er det viktig at alle vaksinerer seg, understreker Solberg. 

I Innlandet er nå 70.5% av befolkningen fullvaksinerte, og 79% har fått én dose. Blant alle over 55 år er mer enn 90% fullvaksinert, og blant alle over 45 år har over 90% fått minst én dose. 

I de yngre aldersgruppene varierer det mer hvor mange som er vaksinert. Blant de mellom 25 og 39 år, er det fra 55 til 88% fullvaksinerte i ulike kommuner. Totalt sett for Innlandet har 84.2% av alle mellom 25 og 39 år fått en dose, og 74.7% av denne gruppen har fått to doser.

Disse reglene og rådene gjelder i En normal hverdag med økt beredskap

Når vi går over til en normal hverdag, fjernes alle restriksjoner innenlands, med unntak av kravet om å gå i isolasjon hvis du er syk med covid-19. Dette gjelder fra og med lørdag 25. september kl. 16.

– Meteren gjelder ikke lenger. Vi kan da være sammen på samme måte som tidligere. 

Vi opphever begrensningene på hvor mange som kan være sammen på arrangementer. 

Det er slutt på krav om bordservering og innslippsstopp, sier Solberg.

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, bør du fremdeles teste deg. Det gjelder også vaksinerte.  

Hvis du blir smittet med korona, må du isolere deg for å unngå å smitte andre. Det vil ikke være en anbefaling, men en regel som du kan få bot for å bryte.

Det anbefales at uvaksinerte som bor sammen med en som er blitt smittet, tester seg eller går i karantene. Det gjelder uavhengig av om man får symptomer eller ikke. Andre uvaksinerte nærkontakter trenger ikke å gå i karantene, men bør ta en test.

– Vi beholder også de rådene vi har blitt så godt kjent med: Om å vaske hendene ofte, hoste i et lommetørkle eller i albuekroken og holde oss hjemme hvis vi er syke, sier Solberg.

Selv om de aller fleste bransjestandarder og smittevernveiledere nå opphører, oppfordrer hun virksomhetene til å opprettholde gode smitteverntiltak, slik at kunder for eksempel har tilgang til håndsprit.

– Vi beholder trafikklysmodellen for skolene og barnehagene. Dersom den enkelte kommune mener at smittesituasjonen tilsier behov for å fatte vedtak om lokale tiltak, vil trafikklysmodellen gi god veiledning. Det er viktig for å gi elevene en mest mulig normal hverdag. Selv om stadig flere er vaksinerte, kan det fremdeles oppstå situasjoner hvor det er behov for lokale tiltak, påpeker statsministeren.

– Men kortversjonen er: Nå kan vi leve som normalt, understreker Solberg.

Justerer strategien

Regjeringens strategi har frem til nå hatt et overordnet mål om kontroll på pandemien. Men fordi så mange er vaksinerte, er det nå andre vurderinger av hva som er nødvendig for å ha pandemien under kontroll. Overgangen til en normal hverdag med økt beredskap, betyr at Norge går fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.

–  Det nye målet i regjeringens strategi er å hindre at pandemien fører til betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunene og sykehusene. Samtidig skal folk ha en mest mulig normal hverdag. Offentlige tjenester skal gis på et forsvarlig nivå, og økonomien skal beskyttes, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Disse fire indikatorene skal brukes når myndighetene skal vurdere hvor stor sykdomsbyrde vi skal håndtere:

• Hvor mange som er innlagt på sykehus
• Hvor mange som er på intensivavdelinger
• Aldersfordelingen blant de innlagte
• Kapasiteten i kommunene

Smittetallene for covid-19 blir derfor mindre viktige fremover, mens den samlede belastningen som også inkluderer influensa og RS-virus, blir mer avgjørende.

Beredskapen fremover

– Vi avvikler de fleste nasjonale smitteverntiltakene, og kommunene får hovedansvaret for å iverksette tiltak og vedta lokale forskrifter dersom situasjonen tilsier det. Ved uoversiktlige og store smitteutbrudd som truer kapasiteten i kommunene, kan det for eksempel være nødvendig å innføre tiltak for særlig utsatte grupper, som for eksempel gamle og syke. Vi har hatt god dialog med kommunene, og har varslet dem både muntlig og skriftlig om at de må være klare til å innføre lokale forskrifter om nødvendig, påpeker Høie.

Kommunene må ha testberedskap fremover. De må kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke, ha kapasitet til å teste 1 prosent av befolkningen per uke og på en ukes varsel kunne øke testkapasiteten til 5 prosent. De må også opprettholde en vaksinasjonskapasitet tilsvarende 200.000 doser ukentlig og ha en beredskap som gjør det mulig å øke kapasiteten betydelig i løpet av fire uker.

De regionale helseforetakene må ha planer for at mange pasienter kan bli innlagt med covid-19 og andre smittsomme sykdommer samtidig, og ha beredskap for god analysekapasitet i laboratoriene og økt sykefravær blant de ansatte.

– Nasjonalt skal vi ha gode overvåkingssystemer som raskt fanger opp utbrudd og nye virusvarianter, men kommunene må selvsagt også følge med lokalt. Alt dette for at vi skal ha beredskap for å håndtere situasjonen dersom den endrer seg. Regjeringen har slått fast at vi må opprettholde denne beredskapen i alle fall ut året. Vi anbefaler at strategien revideres mot slutten av året. Men alle må være forberedt på at det også blir økt beredskap gjennom vinteren 2022. Regjeringen har forsikret kommunesektoren om at deres utgifter til dette vil fortsatt bli kompensert av staten, sier Høie.

Nasjonale råd og regler som gjelder i en normal hverdag med økt beredskap

Når myndighetenes råd og regler i hovedsak forsvinner, kan den enkelte velge selv hvilken risiko hun vil ta og hvilke tiltak hun vil praktisere. Avvikling av tiltak som nasjonale råd eller regler står ikke i veien for at enkeltpersoner kan velge høyere beskyttelsesnivå for seg selv. For eksempel kan de som ønsker større beskyttelse mot luftveisinfeksjoner velge å holde mer avstand til andre og selv benytte munnbind.

Endringer i koronaveiledere 

FHI og Helsedirektoratet oppdaterer så fort som mulig nettsidene sine og Helsenorge med hvilke råd og regler som gjelder for befolkningen, kommuner, helsetjenesten, næringsliv og andre.