Lytt til ungdommen
-Hvis dette hadde vært et jobbintervju, ville dere ha fått jobben. Fylkesmann Knut Storberget var storveies fornøyd med innsatsen til de to representantene fra ungdomsrådet i Lillehammer da han møtte Lillehammer kommune.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Det var Emma Elisabeth Rosenlund Bjørnbekk og Kristine Mythen Baardseth som representerte Ungdomsrådet i Lillehammer. De to 16-åringene fortalte engasjert om situasjonen for ungdommen i kommunen: -Vi er fornøyd med kommunen, vi føler at vi blir hørt når vi sier meninga vår. Kanskje kunne vi hatt mer kontakt med de som jobber med sakene i kommunen og møtt dem av og til for å føle oss enda mer inkludert.
Ungdomsråd med penger og meninger
Ungdomsrådet har en årlig tildeling på 50.000 kroner som de kan disponere til arrangementer og tiltak til beste for ungdommen. I tillegg er Ungdomsrådet engasjert i saker som behandles i kommunestyret. To viktige saker som jentene nevner, er at skolehelsetjenesten er for lite tilgjengelige, og kommunens handlingsplan mot selvskading og selvmord.
Skolen er informasjonskanal
-I ungdataundersøkelsen fra 2018 skårer Lillehammer stort sett som gjennomsnittet. Vi er litt bedre på idrett og litt dårligere på psykisk helse enn gjennomsnittskommunen, men vi har det i hovedsak veldig fint her.
På spørsmål fra fylkesmannen om kommune og fylkesmann kunne vært synlige og møtt ungdommen på andre arenaer enn der de er nå, svarer de to: -Snapchat og Instagram er nok de to sosiale mediene de fleste er på. Men viktigere er det at det er på skolen at alle er til stede, og det er der vi er samla. Vi synes at lærerne ikke er så flinke til å se hele eleven. De kan være flinke til å fortelle om hva som hendte i 2. verdenskrig, men istedenfor å møte elevene der de er, er det lett å bare henvise til sosiallæreren. Det kan være litt vanskelig for den som har problemer, sier de to.
ET SPØRSMÅL OM LOV ELLER TILLIT?
Hva må behandles gjennom formelle vedtak, og hva kan gjøres og endres av fagpersoner uten formelle vedtak? Noe forenklet var dette spørsmålsstillingen rådmann Tord Buer Olsen tok opp på fylkesmannens møte. De gjør denne problemstillingen til en del av «tillitsbasert ledelse» i Lillehammer – altså et styringssystem basert på «distribusjon» av ledelse til riktig nivå og bygget på tillit.
-Det er umulig å løse framtidas omsorgstjenester uten å tenke på nye måter. Det handler ikke bare om velferdsteknologi, men også om ting som ledelse og bruk av lovhjemler, sa rådmannen.
-Hvorfor ikke utnytte det bedre? spør rådmannen, og svarer selv at regelverk og muligheten for tilsyn gjør at han nøler. Han tar et eksempel: -Et tildelingsbrev til en pleietrengende innbygger blir fort for gammelt, og vi burde gi sykepleiere, leger og annet helsepersonell større tillit til å finne ut hva hun trenger akkurat denne dagen. Men så kommer dere på tilsyn….
Må det være slik at noen på et kontor skal gjøre et vedtak før noen andre setter det vedtaket ut i livet? undrer rådmannen.
Fylkesmann Knut Storberget svarte med spørsmål: Hvorfor et tillitsbasert system? Får dere mer ut av det? Er det mer «risky business» å levere i et tillitsbasert system?
Uansett, dette må vi snakke mer om. For fylkesmannsembetet trenger å ta med seg hvordan vi skal utvikle samfunnet framover - med de dilemmaer og utfordringer du skisserer.