Fylkesmannens egne ord – Løten
Etter hvert eneste av de 48 kommunebesøkene fylkesmann Knut Storberget er på nå i vinter, gjør han seg noen tanker som han deler med leserne.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Reisen har startet! Med gode medarbeidere i fylkesmannsembetet. Ut i kommunene, møte folk!
Akkurat når du tar opp til Hedmarksviddas port og Budor på vegen mellom Hamar og Elverum; da er vi i Brenneriroa. Fint å starte her. På reisen i kommende Innlandet fylke. Fylket som i geografisk utstrekning er godt større enn Danmark, nest størst i Norge. Vi starter i Brenneriroa i Løten kommune. Ja, nettopp kjent for brenneriet; opphav til navnet Løiten Linie aquavit. De siste årene med teaterforestillingen «En akevisitt», som må være Norges mest spilte forestilling fremført mer enn 6000 ganger.
Så er Edvard Munch født i Løten i 1863, intet mindre. Flatbygd og lavlandsvidde: og taigaen starter her. Barskogen («jordklodens grønne skjerf») som Rolf Jacobsen i diktet «Tanker ved Ånestadkrysset» sier strekker seg fra Ånestadkrysset i Løten til Vladivostok ved Japanhavet.
Og i Løten lærte vi om mulighetene som ligger i folks søken etter friluft og skisport. Utrolige Løiten Allmenning som for mange og felleskapet forvalter mye av kommunens arealer. Med erfaring fra 1836 (!). En organisasjon med vyer om fornuftig vekst.
Også maten i Løten da. Bakken Øvre: en bauta i norsk lokalmatproduksjon. Det ble en matnyttig lunsj i en kommune som ligger der mellom skog og by; med vel bare en og halv times reisetid til hovedstaden. Likevel må det sies, som Rolf Jacobsen i ovennevnte dikt: «Men pass deg for elg».
Løten, midtpunkt med mangfold!
Knut Storberget
fylkesmann
Tanker ved Ånestadkrysset
av Rolf Jacobsen
Skogguden Pan, han med fløytespillet i trærne,
finner vi ham på Hedemarken? Tror ikke det.
Prøv lenger øst.
Bortafor Ånestadkrysset, der langskogene tar til.
Gjennom Elverum og Trysil helt til Botniska viken
kan du høre sangen i trekronene, lyden med eventyr i.
For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen.
(Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet,
jordklodens grønne skjerf rundt halsen.
Som ikke ender før i Stillehavets bølger,
ved Vladivostok.
Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene,
at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve
jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene.
Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg.
Men her ved Mjøsa, i lyset fra innlandsfjorden
har vi en annen trollmann. Fargenes Maestro.
Han med paletten og tubene. Og nå ved påsketider, når
dette skrives, står han klar til å klemme dem ut.
For vår og sommer. For det store fargeskiftet
over bygd og bakker.
Etter snehvitt bruker han grått og svart. Så lysegrønt
og slag i slag: Mørkegrønt og gult og gyllen silke.
Ingensteder i landet ses det så mektig som her, rundt
innlandshavet med det store lyset.
Så vi trives her. Selv uten Pan. Men det er ikke langt
til Ånestadkrysset heller. Fra farger til musikk.
Fra penselsstrøk til fløytespill i baret.
Men pass deg for elg.