Uten kollektivtrafikk stopper Innlandet

Innlandet er 20 prosent større enn Danmark. Avstanden mellom folk, grender og byer er lange. Bil er uunngåelig, men «grønn kollektivtrafikk» er stadig en viktig samfunnstjeneste, til beste for felleskapet, den enkelte – og miljøet.

Klimanøytral framtid

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen minner sitt eget fylkesutvalg og fylkesmannen med følge om de politiske ambisjonene: et klimanøytralt fylke innen 2025 og en klimanøytral fylkeskommune innen 2020. (Red. anm: Fra årsskiftet slår Oppland og Hedmark fylkeskommuner seg sammen, og det blir Innlandet fylke – så da blir det vel også nye ambisjoner?) Fylkesordføreren forteller om grønt næringsfond på 50 millioner, grønn pilotskole på Lena/Valle og et klimaregnskap som viser at fylkeskommunene står for 1,3 prosent av CO2-utslippet i fylket. Omtrent en tredel står Opplandstrafikk for. Men flere el-busser og busser på hydrogen, el-ferge på Randsfjorden – slike ting gjør kollektivtrafikken grønnere.

Kollektivtransport for gode levekår

Fylkesmann Knut Storberget gir honnør for den jobben fylkeskommunen har gjort på bioøkonomi, og han ønsker seg godt samarbeid framover. Så overtar leder av Opplandstrafikk, Eirik Strand, den verbale stafettpinnen og gir både store tall for nåtida og store vyer for framtida. Hovedmålet for Opplandstrafikk er å bidra til gode levevilkår i Oppland. Intet mindre. At dette noen steder kan være både dyrt og krevende forstår en fylkesmann som de siste månedene har fartet Innlandet på kryss og tvers og besøkt 46 av 48 kommuner (2 gjenstår). Dermed er det bare å lære seg først som sist; det vil ikke hete «kollektivtransport» i framtida, men «mobilitetstilbud». 50-seters busser med kun en håndfull passasjerer er ingen god løsning, hverken for økonomi eller miljø – så det tenkes nytt.

Alle kunder i sentrum - også fra omlandet

For å få til gode framtidsrettede løsninger må kunden stå i sentrum. Opplandstrafikk vil at det skal være enkelt, moderne og pålitelig å kjøre kollektivt. «Kollektivbarometeret», som måler kundetilfredshet over hele landet, viser at de lykkes. Eksempelvis er det bare i en håndfull storbyer at kundene er mer fornøyde med «bybussen» enn i Lillehammer. På møtet med Fylkesmannen kom det riktignok opp spørsmål om både prispolitikk og rutepolitikk (Valdres-Lillehammer) og om et felles kollektivkort for hele Innlandet og for alle busser (og ferger!), men det var også mange anerkjennende nikk til jobben som blir gjort. Utfordringene framover er selvsagt knyttet til demografi, skolestruktur og areal- og transportplanlegging. Det er nå engang slik at i Innlandet bor halvparten i Mjøsområdet, resten bor i omlandet.