Sør-Fron

Besøket startet med omvisning på Sørheim omsorgssenter. Vi ble tatt imot av Ordfører, varaordfører og kommunedirektør. Der fikk vi en omvisning på senteret, fikk besøke en demesavdeling og vi fikk høre om hvordan de jobber der. Mange tjenester er lagt til omsorgssenteret som blant annet helsestasjon, fysioterapi og ergoterapi. De har i tillegg fullt opp på sine langtidsplasser.

De ansatte er opptatt av at de som bor på omsorgssenteret skal ha mest mulig meningsfulle dager. Derfor står aktivitetstilbudet på senteret høyt. Her er det lesestunder, sangstunder, kortspill og trim. Frivillige tar med seg pasientene ut og går tur og på andre aktiviteter. Utrolig viktig med frivillige som bidrar – det blir et mye bedre tilbud på omsorgssenteret på grunn av de frivillige.

Den grøne kulturbygda i Gudbrandsdalen

På kommunehuset i Sør-Fron ble vi møtt av toner fra det nye klokkespillet i Sør-Fron kyrkje. Ordfører ønsket velkommen til kommunen og til bygda. En bygd som gjennom tidene har vært gjennom store endringer. I dag er det mange bønder som har to jobber for å kunne drive gård og bransjer som for eksempel bygg og anlegg og offentlig sektor står for mye sysselsetting i kommunen. 

Det finnes mange tilbud i kommunen og de blir godt brukt av de som bor her. Det er godt naboskap mellom nabokommunene og de som bor i Sør-Fron er utrolig glade i bygda. "Den grøne kulturbygda" er visjonen for Sør-Fron, og det er en visjon som forplikter. De jobber med bærekraft og ønsker å satse på grønne arbeidsplasser og næringer, det inkluderer grønn matproduksjon. 

Takker for godt samarbeid

Statsforvalter Knut Storberget takket kommunen for godt samarbeid gjennom pandemien og under håndteringen av uværet «Hans». – Det er dette som er senteret i Innlandet. Sør-Fron grenser til mange kommuner, fra Østerdalen til Valdres. Vi ser her det er godt samarbeid mellom kommunene, og det er helt avgjørende. Vi blir for fragmenterte og svake alene, sa statsforvalteren. Han minnet også om at Statsforvalteren kan ta initiativ ovenfor nasjonale myndigheter og da er det viktig at kommunen tar opp problemstillinger med oss.

Ny skole i Sør-Fron

Elevtallet i kommunen går gradvis nedover og de sitter med en nedslitt bygningsmasse som ikke er tilpasset dagens krav til skole og dagens krav til læring. Dette var deler av bakgrunnen for at prosessen med ny skolestruktur startet opp. Det har vært en lang og grundig prosess. Selv om bygda har vært enige om at skolen skal samles, har det vært store diskusjoner på blant annet plassering og skolestruktur.

«Sør-Fronsdiamanten» er en egen modell for læring i skolen. Dette er en modell som benyttes som pedagogisk rammeverk i skolene. Når ny skole nå skal bygges er det viktig å ha skolens mål for læring med inn i planlegging av skolens fysiske betingelser.

Barn og unge i fokus

Liv Randi Sundhagen er styrer i Harpefoss barnehage og prosjektleder for prosjektet «Barn og unge i fokus - gjennom god tverrfagleg samhandling i Sør-Fron». Hun orienterte om prosjektet som har som mål å oppdage og hjelpe barn og unge som har det vanskelig. Dette skal de oppnå ved å bedre tjenestene for barn og unge og styrke samarbeid på tvers av tjenestene.

Bosetting og integrering av flyktninger i Midt-Gudbrandsdal

Marte Brunæs Torgersen er leder for flyktningtjenesten i Midt-Gudbrandsdalen. Det interkommunale flyktningkontoret er lokalisert i Sør-Fron.

I 2022 var det bosatt 151 flyktninger og i 2023 er det så langt bosatt 180. Det er lagt ned en formidabel innsats for å få dette til. NAV Midt-Gudbrandsdalen er en viktig samarbeidspartner når det kommer til introduksjonsprogrammet og arbeid. Flyktningtjenesten gjennomfører for eksempel digitale rekrutteringstreff hver 14. dag i samarbeid med Midt-Gudbrandsdal næringsforening og NAV. Noe som har vist seg å være en veldig god arena for å koble flyktninger sammen med potensielle arbeidsgivere.

Flyktningene som kommer til Midtdalen gir tilbakemelding på at de trives i området og at det er trygt og godt.

De kjenner på noen utfordringer som kommer av at så mange har blitt bosatt. Ledige boliger ligger gjerne langt fra sentrum og med dårlig kollektivforbindelse. Merker også at det er mangel på taxi i området som gjør det enda vanskeligere for de som ikke har enkel tilgang til kollektivtilbud. 

Uværet «Hans»

Da uværet «Hans» raste for fullt merket de det godt i Sør-Fron. Det var voldsom vannføring i omtrent alle sideelver og bekker. «Vann på ville veier» førte til skader på infrastruktur og bebyggelse i kommunen. Hadde det ikke vært for lokale entreprenører og deres innsats kunne uværet ha ført til mye større skader. Nærvær og lokalkunnskap er mye verdt i slike situasjoner.

I tiden etter uværet har kommunen hatt store utfordringer med reparasjoner, spesielt vann og avløp-anlegg som kommunen har ansvar for. De trekker frem at det er et stort dilemma om de skal sette i stand igjen til slik det var eller om man skal heve standarden til dagens nivå. Mange sideelver på privat grunn har store skader og trenger tiltak, noe som reiser spørsmålet om hvem som skal ta ansvar for reparasjon og ikke minst kostnaden. Det er ofte store utgifter som mange ikke har mulighet til å ta kostnaden av selv, spesielt ikke når man ikke får dekket noe av kostnadene til utbedring eller standardheving.

Kommunen kom med mange gode innspill til Statsforvalteren som vi tar med oss videre i vårt arbeid. Vi takker for besøket!