Reindrift

Flokk med reinsdyr
Oppdatert 24.03.2023

Reindrift som næring, kultur og livsform er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Norsk reindrift har sitt opphav hos den samiske befolkningen, og utøves hovedsakelig i Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet fylke. Reindriftsforvaltningen omfatter ressurs- og arealforvaltning, tilskuddsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling.

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur. Totalt har vi 250 000 tamrein i vårflokk, hvor mer enn 185 000 er i Finnmark. Reindriften lengre sør har små variasjoner fra år til år, mens reintallet i Finnmark til tider kan variere. Kalvetilgang, tap og slakteuttak er årsaker til variasjonene. Litt over 3 000 personer er tilknyttet samisk reindrift.

Det drives også reindrift gjennom fire tamreinlag i Sør-Norge: Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift, basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil.

Tradisjonelle driftsgrupper

Arealavhengig næring

Reindriftsforvaltning hos Statsforvalteren

Reindriftsavtalen

Rovvilt

Tradisjonelle driftsgrupper

Det samiske reinbeiteområdet er delt inn seks regionale beiteområder, som igjen er delt inn i 82 distrikter. Innenfor hvert distrikt har grupper av reineiere dyrene i en eller flere felles flokker, og samarbeider om den praktiske driften. Reinen er merket med eier. Driftsgruppene kalles «siida» og «sijte» på henholdsvis nord- og sørsamisk. I senere år har det vært om lag 100 ulike sommersiidaer og om lag 150 ulike vintersiidaer.

Arealavhengig næring

Lønnsom reindrift krever store arealer. Moderne driftsformer inkluderer gode slakte- og samlingsgjerder, god flokkstruktur og moderne slaktemetoder, og dessuten bruk av snøskuter og helikopter. Reindriften må være fleksibel og tilpasse seg forhold som klimaendringer og rovviltbestand. Den største utfordringen er likevel å ivareta reinbeitearealene. Nedbygging og omdisponering av areal, forstyrrelser og konkurranse om utmarka fra andre brukergrupper er med på å presse næringen.

Reindriftsforvaltning hos Statsforvalteren

Statsforvalteren skal bidra til at myndighetene når de overordnede mål for reindriftspolitikken. Vi skal blant annet kontrollere etablering og overflytting av siidaandeler, gi råd i gjerdesaker, godkjenne bruksregler utarbeidet av distriktsstyret, gi dispensasjon fra beitebruksreglene når det foreligger sterke grunner, om nødvendig fastsette beitetider for de årstidsbeitene og gi uttalelser og fremme innsigelser i saker etter plan- og bygningsloven.

Reindriftsforvaltning i Sør-Norge

Statsforvalteren i Trøndelag har ansvar for reindriftsforvaltningen i Sør-Norge. Statsforvalteren i Trøndelag tar seg av ressurs- og arealforvaltning, tilskuddsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling. Den formelle retten til å fremme innsigelse i plansaker ligger hos statsforvalterembetet der arealet ligger. Konkrete arealsaker som gjelder tamreindrift, blir derfor behandlet som et samarbeid mellom Statsforvalteren i Trøndelag og statsforvalterembetet der arealet ligger. Du finner mer informasjon på nettsiden til Statsforvalteren i Trøndelag

Reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er årlige forhandlinger mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet om økonomiske virkemidler for reindriftsnæringen.

Statsforvalteren har ansvar for tilskuddsbehandling regionalt over reindriftsavtalen. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til siidaandelene.

Rovvilt

Statsforvalteren har også ansvar for midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for rein drept av fredet rovvilt. Les mer om dette under temaet Miljø og klima hos Statsforvalteren i ditt fylke.

Vis mer

Reindrift i Innlandet

I Innlandet er det:

Som en følge av omlegginger i reindriftsloven, er den regionale reindriftsforvaltningen overført til fem statsforvalterembeter. For Innlandet er det Statsforvalteren i Trøndelag som har ansvar for reindriftsforvaltningen. Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver omfatter så vel ressurs- og arealforvaltning som tilskuddsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling.

Det er inngått avtale mellom Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Trøndelag om bruk av kompetanse innen reindrift i behandling av arealplansaker. Det er også etablert rutiner for å holde reindriftsfaglig ansvarlig hos Statsforvalteren i Trøndelag informert om igangsatte plansaker i Innlandet, samt om når Statsforvalteren i Innlandet skal ta kontakt for reindriftsfaglig bistand. Bakgrunnen for dette er at innsigelsesmyndigheten etter plan- og bygningsloven fortsatt ligger hos statsforvalterembetet der arealet ligger.


Publisert 10.02.2023

Os: Mer dialog trengs for at rein- og jordbruksnæringa skal løse beitekonflikt

I mange år har det vært konflikter mellom jordbruksnæringa og reindrifta i Os kommune. Konflikten skyldes at tamrein går utover grense til reinbeiteområdet og kommer inn på innmark og utmark. Omfanget av rein som går utover reinbeiteområdet varierer mellom år og er avhengig blant av hvordan driftsforholdene er på det tidspunktet reinen oppholder seg i det aktuelle området.


Publisert 07.02.2023

NIBIO anbefaler innmarksgjerder

På oppdrag fra Statsforvalterne i Trøndelag og i Innlandet har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utført en kunnskapskartlegging av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å komme inn på innmarksarealer.


Publisert 07.02.2022

Geografisk beskytta betegnelse til Rein fra Jotunheimen

Vi gratulerer de fire tamreinlaga Lom, Vågå, Fram og Filefjell som høsten 2021 fikk merket beskytta geografisk betegnelse for Rein fra Jotunheimen!


Kontaktpersoner

Konsultasjonsplikt som sikrer samiske interesser

Kommuner og fylkeskommuner har konsultasjonsplikt i saker som berører samiske interesser. Formålet med konsultasjoner er å sikre at berørte samiske interesser kommer tidlig inn i prosessene, og at de har en mulighet til å påvirke beslutningene. Gode konsultasjoner bidrar til å forebygge konflikter, klager og rettsprosesser. Dersom det ikke blir konsultert i en sak som har direkte betydning for samiske interesser, kan det føre til at vedtaket kjennes ugyldig. Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en veileder som kan være et nyttig hjelpemiddel for kommuner og fylkeskommuner.