Slåttemarkenes unike historie

De gamle slåttemarkene er i dag en truet naturtype, og beskyttes gjennom status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Men slåttemarkene trenger også folk, og de trenger skjøtsel, for ellers forsvinner de spesielle leveområdene og det unike artsmangfoldet som finnes her. Det er den tradisjonelle skjøtselen, med årlig slått, bakketørking og fjerning av gras, uten bruk av kunstgjødsel, og kanskje med litt høstbeite, som har formet det summende blomsterhavet gjennom generasjoner.

Fra gammel av høstet bøndene vinterfôret til dyra sine fra store arealer både i inn- og utmark. Dette ga opphav til mange ulike typer slåttemarker rundt omkring i landet. Slåttemarkene utgjør således en viktig del av vår natur- og kulturarv.

I 2009 ble det laget en handlingsplan for å sikre bevaring av slåttemarkane i Norge, der målet var å få flest mulig av de mest verdifulle områdene i aktiv hevd. Det ble også innført en egen tilskuddsordning som skulle gå til konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak.

Tretten år senere har vi lyktes godt med det denne målsettingen, og bare i Innlandet har vi kommet i gang med restaurering og skjøtsel i mer enn hundre slåttemarker. Positive og engasjerte grunneiere skal ha en stor del av æren for dette. De er grunnsteinen i vårt arbeid, og helt avgjørende for at vi skal klare å ta vare på disse naturverdiene i framtida.

Vi har mange suksesshistorier å vise til i Innlandet, og her er et par av dem.

Søre Ongsjølia

Ved foten av Onsjøfjellet i Gausdal kommmune, finner vi setra til Helen og Kristian Engelstad Kvalem. Det var tradisjonell seterdrift her fram til 1893, men da Helen og Kristian overtok eiendommen i 2007 var seterhuset rast ned og det gamle kulturlandskapet i sterkt gjengroing. I 2014 ble det utarbeidet en helhetlig skjøtselsplan for restaurering og skjøtsel av arealene rundt setra, og det er også gitt tilskudd til arbeidet her de siste 10 årene, gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordninger.

Grunneiernes iherdige innsats siden overtakelsen har ført til at det gamle kulturlandskapet, med en særegen mosaikk av slåtteteiger, lauvenger og slåttemyrer, gradvis har kommet tilbake. Gravhauger er ryddet fram, skjeggklokka blomstrer som aldri før og bjørka er på retrett. Områdene som ryddes og skjøttes utvides stadig, og grunneierne har de senere årene arrangert "Onsjøslåtten", der alle interesserte inviteres til slåttedugnad, god mat og trivelig selskap. Det gjøres en stor og viktig innsats i Ongsjølia, en innsats som sørger for at slåttemarkenes unike historie bevares også for framtidige generasjoner.

Slåttedugnad i Rotlia naturreservat

Rotlia er et lite reservat med stort mangfold i Stange kommune. De næringsrike jordmassene som skogen vokser på, gir et mangfold av mer eller mindre sjeldne arter. Det er særlig karplantefloraen som er rik i Rotlia, med spennende arter som for eksempel skjellrot, gulveis og tannrot. Det vokser også flere regionalt sjeldne treslag i skogen her, hvorav ask, lønn, lind, alm og hassel er noen av dem.

I reservatet finnes det ei lita eng som ble brukt til hestebeite fram til 1974. Deretter har enga tidvis blitt slått med tohjulstraktor på sensommeren. Slåtten har imidlertid blitt utført for sjelden, og bregnen einstape hadde for noen år tilbake tatt over store deler av enga. For å fremme et større mangfold av karplanter, med blomster som flere insekter vil nyte godt av, blir enga nå slått hvert år og høyet fjernes.

I 2022 var det jentene i J12 og J13 fra Stange Sportsklubb som hadde den store jobben med å samle opp alt graset som ble slått for noen uker siden. Dette er et vellykket samarbeid som gagner både naturen og klubben. Dessuten får ungdommene lære litt mer om hvordan man skjøttet slike slåtteenger i gamle dager.