Trua arter

Nærmere 50 % av alle true arter finnes i skog, og mange av dise er spesialister knyttet til helst bestemte livsmiljøer her. Det finnes også et stort mangfold av arter i kulturlandskapet, og omtrent 29 % av de trua artene på rødlista har sitt leveområde i en skjøtsels- og kulturbetinga naturtype. Mange arter er også knyttet til berg, ur og områder med grunt jordsmonn, samt våtmarker og ferskvann. Både i Oppland og Hedmark er størstedelen av de trua artene knyttet til skog, samt til naturtyper i kulturlandskapet, grunnlendt mark og våtmarker.

Det er flere faktorer som påvirker og truer artsmangfoldet, der arealendringer som fører til oppsplitting og tap av leveområder er den klart viktigste. Endrete driftsformer innenfor jord- og skogbruk, er også en viktig trussel, sammen med forurensning av jord og vann, introduksjon av fremmede arter, overbeskatning og klimaendringer. Hogst i spesielt rike biotoper og i artsrike gammelskoger påvirker mange arter negativt. Det samme gjør tørrlegging av myrer, kanalisering og forbygninger i vann og vassdrag, satm utfylling av dammer og sumpområder. Fjerning av bekker, steingjerder, gutuer og kantvegetasjon er andre eksempler på tiltak som påvirker artsmangfoldet negativt.

Fredete arter

Fredning er ett av mange tiltak for å verne om det biologiske mangfoldet. Til sammen er 58 arter av karplanter, moser og virvelløse dyr varig fredet i Norge. De fleste av artene som er fredet i Norge er også fredet i hele Europa etter Bernkonvensjonen, og fredningen gjelder mot innsamling og ødeleggelse. Liste over hvilke arter som er fredet i Norge finnes i forskrift om fredning av truede arter.

Av de fredete artene er huldrenøkkel, høstmarinøkkel, dvergmarinøkkel, fjellvalmue, marisko, myrflangre, huldreblom, knottblom, bittergrønn, råtetvebladmose, grønnsko, storskortemose, alvemose, stakesvanemose, apollosommerfugl og kjempevannkalv påvist i Oppland, mens huldrenøkkel, høstmarinøkkel, fjellvalmue, mosesildre, bittergrønn, marisko, huldreblom, knottblom, råtetvebladmose, grønnsko, storskortemose, stammesigd, alvemose, stakesvanemose, gråtorvlibelle, gulflekktorvlibelle og kjempevannkalv er påvist i Hedmark (Kilde: Artskart 2019).

Prioriterte arter

Dette er et virkemiddel i naturmangfoldloven som skal bidra til at trua arter ivaretas på lang sikt og at de forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder. Det er Kongen i stastråd som kan utpeke en art som prioritert art dersom:

• arten har en bestanssituasjon eller bestandsutvikling som truer dens langsiktige overlevelse
• arten har en vesentlig del av sin utbredelse i Norge
• det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten

For prioriterte arter kan det gjennom forskriftene fastsettes forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av arten og det kan gis regler om hva som er tillatt innenfor artens økologiske funksjonsområder. Dersom det skal gjøres tiltak som er i strid med forskriften for en prioritert art må det søkes Statsforvalteren om dispensasjon fra forskriften.

Totalt tretten trua arter i Norge har blitt utpekt som prioritere arter med egen forskrift, og av disse artene finnes fem i Innlandet:

Dragehode (forskrift, handlingsplan, faktaark)
Arten er kjent fra omtrent 400 lokaliteter i Oppland og 70 lokaliteter i Hedmark. I Oppland er det Hadeland, Gjøvik/Toten/Land og Valdres som peker seg ut som viktige kjerneområder, mens forekomstene i Hedmark er konsentrert til Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Voksestedene er stort sett i tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller, artsrike vegkanter og kantsoner. Arten trives best på kalkrik jord og de fleste voksestedene er knyttet til kalkførende bergarter. Dragehode er en lyselskende art og trues bl.a. av gjengroing som følge av opphørt beite og slått. Sprøyting av vegkanter og småinngrep er andre viktige trusler. Svært mange dragehodeforekomster i både Oppland og Hedmark er avhengige av skjøtselstiltak for å kunne overleve på lang sikt.

Elvesandjeger (forskrift, handlingsplan, faktaark)
Et rovinsekt (løpebille) som i Norge er knyttet til sand- og siltflater langs større elver. Arten er påvist på totalt seks lokaliteter i Oppland (3 i Dovre og 3 i Lom), og Norges største populasjon finnes trolig i de store, åpne sandområdene ved Faksfall i Dovre. I Hedmark er det registertert leveområder for elvesandjeger langs Glomma i Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler og langs nedre del av Folla i Alvdal.

Fjellrev (forskrift, handlingsplan, faktaark)
Arten finnes fåtallig i høyfjellet over tregrensa i Norge, fra Finse til Finnmark. I Innlandet finnes arten i de nordligste delene av fylket (Dovrefjell, Knutshø, Snøhetta, Trolleimen). NINA er ansvarlig for det nasjonalet overvåkningsprogrammet for fjellrev, og mer informasjon om ynglestatus, utbredelse og levesett for fjellreven finnes på NINAs nettsider.

Svartkurle (forskrift, faggrunnlag, faktaark)
Sjelden orkidé som trives i kalkholdig slåttemark, beitemark og i myrkanter. Arten er avhengig av at voksestedene holdes i aktiv hevd og går raskt ut dersom hevden opphører. Den skandinaviske svartkurla er en egen underart som kun finnes på et fåtall lokaliteter i Norge og Sverige. I hedmark vokser den på ca. 50 lokaliteter i kommunene Os, Tolga og Tynset, mens den i Hedmark kun er funnet på Svanvollan innenfor Håkåseter naturreservat i Sør-Fron kommune.

Rød skogfrue (forskrift, handlingsplan, faktaark)
Varmekjær orkidé som vokser i kalkrik, lysåpen skog. Utbredelsen i Norge er begrenset til nedre Østlandet, og de fleste forekomstene finnes i Buskerud og Telemark. I Oppland er arten kjent fra én lokalitet i Jevnaker kommune, men den er ikke funnet i Hedmark (lite sannsynlig at den vil bli funnet).

Elfenbenslav (forskrift)

Elfenbenslav er en gråhvit, rosettdannende bladlav, som i Norge vokser på baserike steinblokker og bergvegger i lysåpen, periodevis fuktig gammelskog som er godt beskyttet mot sterk solinnstråling og vind. Elfenbenslav er først og fremst en skogsart, og de fleste forekomstene ligger i lisider ned mot bunnen av store dalfører eller bekke-/elvekløfter, ofte i dyåpe dalfører godt beskyttet av høye fjellsider.

Gudbrandsdalen regnes som et kjerneområde for arten, men også Valdres, Hallingdal, Numedal, deler av Hedmark, nordligste Telemark, indre Sogn og indre/sørlige Sør-Trøndelag har en del forekomster. I Ringebu, Nord-Fron, Sel og Vågå finnes noen av de mest individrike lokalitetene av elfenbenslav i landet, og flere av disse trues eller er allerede påvirket av ulike inngrep. Det er ofte stort utnyttelsespress i elfenbenslavens leveområder, og arten har trolig hatt sterk tilbakegang de siste 60-70 åra som følge av bl.a. skogbruk, vegutbygging, kraftutbygging, flomsikringstiltak og boligbygging. De senere årene har særlig den pågående E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen forringet eller ødelagt flere forekomster, inkl. den nest største forekomsten i Norge. Som følge av slike innrep er det forventet at elfenbenslav vil gå ytterligere tilbake i årene framover, dersom det ikke settes i verk tiltak.

I tillegg er klippeblåvinge, skredmjelt, svarthalespove, trøndertorvmose, honningblom, dverggås, dvergålegras og eremitt prioriterte arter. Det finnes noen svært gamle funn av honningblom i både Oppland og Hedmark, men den er ikke funnet her i nyere tid. Arten er i dag bare kjent fra Østfold. Svarthalespove er også sporadisk observert i Hedmark under trekket, men hekker ikke her.

Handlingsplanarter

Det er utarbeidet handlingsplaner for flere trua arter enn de som er utnevnt som prioriterte arter. Dette gjelder følgende:

• Åkerrikse
• Storsalamander
• Sinoberbille
• Mnemosynesommerfugl
• Hubro
• Hortulan
• Horndykker
• Elvemusling
• Damfrosk

I Innlandet har vi forekomster av samtlige arter, med unntak av damfrosk, sinoberbille og mnemosynesommerfugl. Det er i stor grad Statsforvalterne som har ansvaret for å drifte handlingsplanen i arbeidet med å ta vare på artene. 

Tilskuddsordning for truete arter

Det finnes en egen tilskuddsordning for trua arter (herunder prioriterte arter) som er tilgjengelig via Miljødiretoratet elektroniske søknadssenter. Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på trua arter, og tiltak som kan få tilskudd er skjøtsel og vedlikehold av leveområder, biotopforbedrende tiltak, konkrete tiltak for enkeltarter (f.eks. flytting av individer, innsamling av frø), tilpasset bruk på areal som inngår i landbruksdrift, gjerding og kartlegging i forbindelse med tiltak. Det kan også gis tilskudd til innkjøp av nødvendig utstyr og til informasjonstiltak for artene. Målgruppe for tilskuddsordningen er grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner. Søknadsfristen er 15. januar hvert år.