Mer klimavennlig offentlig sektor

Fordi hvert år kjøper det offentlige i Innlandet inn varer og tjenester for cirka 40 milliarder kroner. Smak litt på den – 40 milliarder! Disse skattekronene brukes for å skaffe alle oss i Innlandet gode tjenester og tilbud.

De fleste tjenestene er lovpålagt og noe som kommunene er pliktig til å levere. Men, er de effektive nok? Kan samme tjeneste skaffes billigere? Er kvaliteten god nok? Og hva er koblingen mellom innkjøp, klima og næringsutvikling? Det er uomtvistelig dokumentert at vi står midt opp i klimautfordringene, og det ligger et ansvar hos oss alle til å bidra til å nå vedtatte klimamål.

Både kommunene og næringslivet er sentrale aktører i samfunnsutviklingen. Og den viktigste rollen kommunene har som utvikler av næringslivet, er kanskje som innkjøper og bestiller av varer og tjenester. Samtidig krever nå det grønne skiftet omstilling. En viktig faktor i dette er at næringslivet utvikler og leverer løsninger som er mer bærekraftige og klimavennlige enn tidligere. Nye løsninger krever innovasjon og nytenkning. Bedrifter som utvikler nye løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet legger grunnlag for langsiktig konkurransefortrinn og etablering av nye arbeidsplasser.

Ingen kan forvente at små og mellomstore bedrifter i Innlandet på egen hånd skal ta den økonomiske risikoen det er å utvikle nye klimavennlige løsninger, uten en viss sikkerhet for at dette blir etterspurt. Og det er her det offentliges store påvirkningskraft kommer inn. Hvis det offentlige har en bevisst strategi på å etterspørre klimagunstige løsninger i sine bestillinger av varer og tjenester, står næringslivet med sin innovasjonskraft klar til å utvikle og levere på dette. Ved å stille de riktige klimakravene, kan dette bidra til å utvikle nye løsninger uten at det nødvendigvis blir mer kostbart. Muligens kan det på sikt være lønnsomt. Hvis dette i tillegg skaper innovasjonskraft i lokalt og regionalt næringsliv, oppfyller også kommunene målsettingene om å være en offensiv samfunnsutvikler – i tillegg til å bidra til å nå eget og regionens klimamål.

Det finnes ingen «quick fix»! Utfordringene må løses i fellesskap; internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Alle må bidra. Vi må legge til rette for mest mulig samarbeid, lete etter synergieffekter, bruke den kunnskapen og virkemidlene vi har tilgjengelig til å øke hastigheten på det grønne skiftet. For kommunene og lokalt næringsliv sitter samlet på mye kompetanse på klima og klimaløsninger. Men det må legges til rette for at det lokale næringslivet har best mulig utgangspunkt for å samarbeid om eksempelvis transport, oppvarmingsløsninger og sirkulærøkonomi. Det må også legges til rette for treffpunkter der kompetansen kan formidles og utnyttes av alle.

Ett slik møtepunkt er InnSats 22, som arrangeres av Statsforvalteren i samarbeid med NHO Innlandet og Innlandet fylkeskommune ved Klimapartnerne Innlandet. InnSats 22 er ett viktig treffpunkt for kompetanseheving og samtale rundt klimautfordringer og løsninger. Her legges det til rette for at kommunene møter næringslivet og leverandørbransjen, og i fellesskap ser på mulighetene.

Vi mener et tettere samarbeid for å få økt andelen grønne anskaffelser i Innlandet må prioriteres, i samarbeid med kommunene. Målet er å komme frem til gode løsninger på hvordan alle på en best mulig måte kan samarbeide for å oppnå målsettingene om redusert klimagassutslipp og økt aktivitet i næringslivet! InnSats 2022 arrangeres 7. november.

Jon Kristiansen (regiondirektør NHO Innlandet), Even Aleksander Hagen (fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune) og Knut Storberget (statsforvalter i Innlandet).