Søknad om tillatelse

Når Statsforvalteren gir tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avløpsvann, gis det tillatelse for hele kommunens tettbebyggelse/r, og ikke til hvert enkelt avløpsrenseanlegg. Det er derfor viktig at det er gjennomført en tettbebyggelsesvurdering som inngår i søknadsgrunnlaget. Denne skal utføres i henhold til bestemmelsene i forurensingsforskriften § 11-3 bokstav k. Størrelsen på tettbebyggelsen setter rammene for hvilke minimumskrav som gjelder for avløpsanleggene innenfor tettbebyggelsen. Alle utslipp av avløpsvann over 50 pe BOF₅ innenfor tettbebyggelsen skal overholde de samme minstekravene. Vi gjør oppmerksom på at alle utslipp (også mindre enn 50 pe) skal legges til grunn ved bestemmelse av tettbebyggelsens størrelse (både geografisk utstrekning og utslippsstørrelse i pe BOF₅), men at utslipp under 50 pe er unntatt virkeområdet i forurensningsforskriftens kapittel 14.

Vi viser til vår veiledning om tettbebyggelse som ligger her.

Innhold i søknad

Listen som følger under er ikke uttømmende, men omfatter relevante tema fra forurensningsforskriften § 36-2, og fra søknadsskjema for tillatelse til forurensende aktivitet (Miljødirektoratet). I tillegg er det inkludert opplysninger som er nødvendige for å stille krav til utslipp av avløpsvann, blant annet ut fra bestemmelsene i vannforskriften.

Det er viktig at det kommer klart frem hvilke utslipp og rensekrav det søkes om for alle avløpsanleggene med utslipp over 50 pe, som inngår i tettbebyggelsen. Omsøkte rensekrav må vurderes opp mot miljømål i vannforekomsten. Alle utslipp som ikke er spesifikt nevnt i tillatelsen er ulovlig.

Vi gjør oppmerksom på at saksbehandlingstiden ikke løper før fullstendig søknad er mottatt. Søknaden anses som fullstendig når den inneholder de opplysninger som vi finner nødvendige for å vurdere om tillatelse skal gis og hvilke vilkår som skal settes.

Informasjon om anleggseier

• Navn på anleggseier (ansvarlig enhet).
• Organisasjonsnummer (nederste nivå).
• Postadresse til ansvarlig enhet.
• Telefon.
• E-post.
• Kontaktperson (med e-post og telefonnummer).
• Næringskode og bransje.

Lokalisering

• Navn på tettbebyggelsen det søkes om utslipp fra.
• Navn, adresse og gbnr. for alle avløpsanlegg med utslipp over 50 pe i tettbebyggelsen.
• UTM-koordinater for avløpsrenseanlegg og utslippspunkt (UTM 32).
• Berørte naboer
• Avstand fra avløpsrenseanlegg til nærmeste bebyggelse, og beskrivelse av hvilken type bebyggelse dette er.
• Er området der avløpsrenseanlegget/anleggene ligger regulert til dette formålet (status i kommuneplanen og eventuelle andre oversikts- og reguleringsplaner)? Søknaden skal dokumentere planstatusen for området. Vi kan ikke behandle søknad om tillatelse etter forurensningsloven der området ikke er regulert til formålet i plan, eller det ikke foreligger samtykke fra planmyndigheten.

Informasjon om tettbebyggelse

• Kart som viser avgrensingen av den geografiske utbredelsen til tettbebyggelsen iht. forurensningsforskriften § 11-3 bokstav k. I kartet skal også følgende markeres tydelig:
• Ledningsnett.
• Pumpestasjoner.
• Avløpsrenseanlegg med utslipp over 50 pe.
• Utslippsledning/er og utslippspunkt (herunder overløpspunkter).
• Hele tettbebyggelsens samlede utslippsstørrelse i pe BOF₅, beregnet etter NS 9426. Dersom tettbebyggelsen strekker seg over flere kommuner, må søkerkommunens del av tettbebyggelsen beregnes.
• Utslippsstørrelsen i pe BOF₅ til den delen av tettbebyggelsen som er tilknyttet aktuelt/aktuelle avløpsrenseanlegg, beregnet etter NS 9426 (dette kan være samme tall som for hele tettbebyggelsens samlede utslippsstørrelse i punktet over).
• Oversikt over antall avløpsrenseanlegg med utslipp mindre enn 50 pe innenfor tettbebyggelsen.
• Tilknytningsgrad innenfor tettbebyggelse, hva er dagens situasjon og fremtidige mål?

Renseanlegg og utslipp

Informasjon om avløpsrenseanlegg innenfor tettbebyggelsen (tabell 1)

• Oppgi Q_dim og Q_maksdim for anleggene slik som definert i A256 – Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg fra Norsk Vann.
• Avløpsrenseanlegg med utslipp over 50 pe som inngår i tettbebyggelsen som det søkes tillatelse for, må beskrives i tabell 1. Det skal fremgå tilført belastning i maksuke i pe BOF₅ (minst ti år frem i tid), samt forventet dimensjonerende kapasitet i pe BOF₅ og hydraulisk kapasitet i m³/t for avløpsrenseanlegget/anleggene. Disse tallene skal fylles inn i tabellen under (tabell 1).

Tabell 1: Oversikt over avløpsrenseanlegg innenfor kommunens del av tettbebyggelsen, samt informasjon om tilført belastning i maksuke og kapasitet i minst ti år frem i tid.

Informasjon om tilførsel og utslipp i dag og minst ti år frem i tid (tabell 2)

• Hvor store utslipp og hvilken rensegrad det søkes om i dag og minst ti år frem i tid. Her må det tas høyde for ønsket utvikling i kommunen, vedtatte planer om utbygging og miljømål i vannforekomsten. Dersom flere anlegg ligger innenfor samme tettbebyggelse, må det beskrives hvor stor del av tettbebyggelsens utslipp det relevante anlegget vil stå for.
• Forventet tilført BOF₅ pe til det aktuelle avløpsrenseanlegget/anleggene, i maksuke og gjennomsnittsuke per år, for den perioden søknaden er ment å gjelde for (minst ti år frem i tid), beregnet i samsvar med NS 9426 og forurensningsforskriften § 11-3 m. Merk at eventuelt septikslam som tilføres avløpsrenseanlegget skal inkluderes i pe-beregningen.
• Oversikt over tilført mengde i kg/tonn og utslipp i dag og mist ti år frem i tid i maksuke og gjennomsnittsuke, gitt dagens og fremtidig omsøkt rensegrad. Disse tallene skal fylles inn i tabellen under (tabell 2).
  

Tabell 2. Oversikt over tilført mengde i kg/tonn og utslipp i dag og mist ti år frem i tid i maksuke og gjennomsnittsuke, gitt dagens og fremtidig omsøkt rensegrad.

Informasjon om tilførsler fra ulike kilder (tabell 3)

• Påslipp – hvilke typer påslipp har/skal anlegget/anleggene ha fra private, hytter, industri og hva utgjør disse påslippene i BOF₅ pe? Dette må opplyses om. Se eksempel på oppsett i tabell 3. (Obs: Industrielle påslipp kan variere mye gjennom året og fra døgn til døgn. Vi ber om at dere opplyser både om forventet årlig belastning, og maksimal døgnbelastning).

Tabell 3. Eksempel på tabell over beregnet tilført pe BOF₅ i maksuke (beregnet etter NS 9426) i dag og minst ti år frem i tid fra alle kilder.

Opplysninger om avløpsnettet

• Hvilken type avløpsnett inngår i tettbebyggelsen? (separatsystem eller fellesledninger).
• Fornyingstakt for avløpsnettet.
• Virkningsgrad: anslått omfang av tap fra avløpsnettet via overløp og lekkasjer - % tap fra avløpsnettet per år. Virkningsgraden er et mål på hvor stor andel av vannmengden som når frem til avløpsrenseanlegget.
• Tap gjennom driftsoverløp (avlastningsoverløp) i %.
• Vurdering av alle overløp på avløpsnettet, og hvordan utslipp i hvert enkelt utslippspunkt påvirker resipienten det urensede avløpsvannet føres til.
• Koordinatfesting av alle utslippspunkter på avløpsnettet.
• Anslått andel fremmedvann tilført avløpsanlegget (vann som ikke er sanitært eller industrielt avløpsvann).
• Vurdering av behovet for tiltak på avløpsnettet i en detaljert tiltaksplan med dato for gjennomføring av tiltakene.
• En sammenstilling av mengder avløpsvann (m³) i overløp på avløpsnettet de fem siste årene og en vurdering av hvordan avløpsnettet og utslipp blir påvirket av klimaendringer minst 20 år frem i tid.

Utslipp til vann

• Utslippssted, utslippsdybde, avstand fra land og utslippsarrangement (åpent rør, diffusor, annet) for utløpsledning for renset avløpsvann.
• Dersom det har vært utslipp tidligere skal tidligere utslippsmengder av fosfor, nitrogen og organisk stoff (BOF₅ og KOF) kvantifiseres gjennomsnittlig gjennom året og per måned de siste tiårene. 
  
  
• Vurdering av nødvendige rensekrav:
• Hva er beste tilgjengelige renseteknikk?
• Hvilken renseteknologi og kjemikalier planlegges det å bruke?
• Hvilken renseeffekt for BOF₅, KOF, nitrogen, fosfor vil anlegget klare å oppnå ved bruk av beste tilgjengelig teknologi?
• Hvilke utslipp tåler resipienten (se også resipientvurdering)?
• Hvilken rensing må anlegget ha for at resipienten skal kunne oppnå sine miljømål samtidig som påslippet til avløpsrenseanlegget økes? Her må det både beskrives hvilken renseeffekt (i %) anlegget må ha og maksutslipp (kg/tonn per år) som resipienten kan tåle uten at dette vanskeliggjør oppnåelsen av miljømålene.
• Hvilke grenseverdier søkes det om for BOF₅, KOF, nitrogen, fosfor, suspendert stoff (eventuelt bakterier, tungmetaller og organiske miljøgifter) – både som prosentkrav og maksutslipp i kg/tonn per år? Dersom det er behov for trinnvis innføring av rensekrav (eksempelvis ved ombygging/nybygging), må det opplyses om innslagstidspunkt.
• Dersom søknaden omfatter nyetablering eller ombygging av avløpsrenseanlegg, må det legges ved en fremdriftsplan med viktige milepæler med tilhørende frister.
• Er utslippet/resipienten slik at det er behov for å rense ut over forskriftens minstekrav (bakterier, nitrogen, medisinrester og miljøgifter)?
  
  

Vi understreker at det ved prosjektering av nye anlegg må tas høyde for at det kan være nødvendig å rense bedre enn minstekravene i forskriften dersom resipientforhold tilsier dette. Med andre ord må anlegget prosjekteres slik at det kan rense tilstrekkelig for å ivareta resipientens miljømål, både i dag og med planlagt økt tilførsel. Det er derfor avgjørende at det ligger en god resipientvurdering til grunn for prosjekteringen. Se informasjon om resipientvurdering lengre ned.

• Hvilke overvåking legger virksomheten opp til av anlegg og avløpsnett, inkludert opplegg for prøvetaking?
• Har kommunen/selskapet allerede utarbeidet et overvåkingsprogram som er i tråd med vannforskriften?

Resipientvurderinger

En resipientvurdering skal beskrive hvordan resipientenes tilstand er i dag. Dette skal dokumenteres med biologiske undersøkelser som ikke er mer enn to år. Resipientvurderingen skal gjøres både direkte ved utslippspunktet, og i en gradient fra utslippspunktet. For avløpsanlegg skal det foretas undersøkelser både ved utslippspunktet for renset avløpsvann ved selve avløpsrenseanlegget, og ved utslippspunkter for eventuelle overløp langs avløpsnettet. Vi gjør oppmerksom på at også nedstrøms resipienter som utslippet kan ha innvirkning på, skal inngå i resipientvurderingen.

Dersom det eksisterer et utslipp i dag, skal det lages en vurdering av utslippets bidrag til resipientenes (både resipient ved utslippspunkt og nedstrøms) tilstand. Det skal også vurderes hvordan dette utslippet påvirker resipientenes mulighet til å oppnå miljømålet i vannforskriften om god kjemisk og økologisk tilstand i dag. I tillegg skal det gjøres en vurdering av resipientenes mulighet til å oppnå miljømålene med det omsøkte fremtidige utslippet. Det må oppgis hvilken vannføring som er lagt til grunn for beregning av utslippets effekt på resipienten.

Resipientvurderingen skal gjøres i tråd med kravene i vannforskriften. I tillegg til biologiske undersøkelser skal det gjøres en vurdering av kjemisk tilstand (metaller, bakterier og andre miljøgifter) og partikkelforurensning (ikke undersøkelser som er mer enn 2 år).

En vurdering av resipientene må inneholde hvilke effekter det planlagte utslippet vil ha på økologisk og kjemisk tilstand, som nevnt i punktet ovenfor. For en resipient må en slik vurdering være basert på en beregning av konsentrasjonsendring for næringssalter, organisk stoff og bakterier i resipienten på månedsnivå over en periode på 30 år. Resipientvurderingen skal inkludere samlet utslipp fra avløpsanlegget (restutslipp fra avløpsrenseanlegget og tap fra avløpsnettet).

I tillegg til overnevnte, skal resipientvurderingen gi en kort beskrivelse av følgende forhold:

• Brukerinteresser (fiske, jordvanning, drikkevann, rekreasjon og bading) som kan påvirkes av utslippet
• Biologisk mangfold: sårbare arter og naturtyper
• Andre forurensningskilder i nedbørsfeltet til resipienten (jordbruk, spredt avløp, industri). Har kommunen kjennskap til andre planlagte/eksisterende tilførsler til resipienten – enten oppstrøms eller nedstrøms? Ut fra dette må det gjøres en vurdering av samlet belastning på resipient for renset avløpsvann (utslippspunkt), samt resipienter nedstrøms.
• En vurdering av hvor egnet selve utslippspunktet er og eventuelle alternative utslippspunkter (innblanding, nedslamming, strømmer, ny informasjon om utslippsstedet).
• Fortynningseffekt ved lavest vannføring i resipienten.

Slam

Avløpsslam

Med avløpsslam menes den faste fraksjonen som felles ut ved renseprosesser i avløpsrenseanlegg, og hvor ristgods er fjernet i forkant.

• Hvor mye råslam produserer avløpsanlegget årlig? Hvordan skal råslam stabiliseres og hygieniseres?
• Skal avløpsslam behandles på/ved avløpsrenseanlegget? (Vi gjør oppmerksom at som «behandling» menes her all behandling utover avvanning).
• Hvis nei: hvor er det planlagt å levere avløpsslam til behandling?
• Hvis ja: fyll ut videre punkter under
  • Hvilken behandlingsmetode skal benyttes for avløpsslammet produsert på anlegget?
  • Legg ved et flytskjema som viser prosesseringen av avløpsslam på avløpsrenseanlegget.
  • Skal det tas imot ferdig avvannet avløpsslam fra andre avløpsrenseanlegg? I så fall må det beskrives hvilke og hvor disse ligger. Det må også oppgis om det skal tas imot avløpsslam fra andre kommuner, samt hvilke mengder dette utgjør (i m³ og pe).
  • Hva er anleggets slambehandlingskapasitet i våtvekt per døgn?
  • Se forurensingsforskriften kapitel 36 vedlegg I om virksomheten er omfattet av Industriutslippsdirektivet (IED): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_10-1#KAPITTEL_10-1
  • Er behandlingsmetoden omfattet av IED jf. forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1, og BAT for avfallshåndtering? Se: https://eippcb.jrc.ec.europa.eu/reference/waste-treatment-0.
  • Hvis anleggets behandlingskapasitet og behandlingsmetode er omfattet av BREF Waste Treatment, så må BAT-sjekklisten for avfallsbehandling fylles ut: bat-tjekliste-affaldsbehandling-med-bref-referencer_2019_03_29.xlsx (live.com)
  • Se også informasjon her: https://mst.dk/erhverv/industri/bat-bref/liste-over-alle-brefer/affaldsbehandling/
  • Hvilke utslipp til luft/ lukt/ vann vil behandlingsprosessen føre til?
  • Skal avløpsslam mellomlagres på avløpsrenseanleggets område (kart og beskrivelse av mellomlagringsplassen).

Septikslam

Septikslam er en samlebetegnelse for det som oppstår ved tømming av slamavskillere, septiktanker og tette oppsamlingstanker o.l. og som kan ha et vanninnhold på 95-99 %.

• Skal anlegget ta imot septikslam? Oppgi mengder (i m³ og pe) og type.
• Skal septikslam tas imot fra andre kommuner?
• Legg ved et flytskjema som viser prosesseringen av septikslam på avløpsrenseanlegget.
• Vil septikslam føres inn på avløpsrenseanlegget etter prøvetakingspunktet for avløpsvann inn på anlegget?
• Hvordan skal septikslammet prøvetas/kontrolleres?

Utslipp til luft

• Beskrivelse av alle utslipp til luft.
• Er det fare for at naboer blir utsatt for sjenerende lukt fra anlegget? I så fall skal faren for luktutslipp risikovurderes. Aktuelle luktkrav er gjengitt i veileder TA 3019 Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven.
• Er det fare for at naboer blir utsatt for sjenerende støy fra anlegget?
• Vil det være utslipp av klimagasser fra drift av det totale avløpssystemet?
• Hvilke grenseverdier søkes det om for støy og lukt? Fyll ut tabellen under for støygrenser som det søkes om.

Tabell 4. Støykrav det søkes om for dag, kveld og natt.

*LA1 er et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i ett prosent av tiden i situasjoner der maksimalnivåhendelsene forårsakes av mange typer kilder, og antall hendelser ikke er entydige eller grupperbare.

LpAeqT er A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over driftstid der T angir midlingstiden i antall timer.

Avfall

• Hvilke avfallstyper vil avløpsvirksomheten ta imot/produsere (inkludert slam, mengder per år)?
• Hvordan vil avfall bli disponert/deponert?
• Beskrivelse av tiltak for å begrense generering av avfall, herunder muligheter for gjenvinning.

Diverse

• Hvilke vurderinger er gjort om tanklagring (kap. 18 forurensningsforskriften)?
• Beskrivelse av omtrentlig forbruk av energi, og mengde energi som genereres av virksomheten.
• Søknaden skal også inkludere opplysninger om vedtak eller uttalelser fra offentlige organer der saken har vært forelagt (politiske vedtak, uttalelser fra andre sektormyndigheter).
• Er det utarbeidet en beredskapsplan for håndteringen av ekstraordinære utslipp (strømstans, pumpehavari, flom)?

Høring

Statsforvalteren vil legge søknaden ut på offentlig høring. Det må derfor inkluderes et sammendrag av søknaden i starten av søknadsdokumentet. Det må gå klart fram av sammendraget hvilket anlegg søknaden gjelder for, hva slags aktiviteter det dreier seg om, og hvilke utslipp og miljøeffekter som forventes.

Dersom informasjon i søknaden skal være unntatt offentligheten, må søker selv sende inn en sladdet versjon av søknaden og dokumenter som ønskes unntatt offentligheten må merkes godt. Alle dokumenter i saken er i utgangspunktet offentlig. Selv om søker ønsker å unnta informasjon fra offentligheten, vil Statsforvalteren gjøre en egen vurdering av dette etter offentleglova. Vi presiserer at vi kun kan unnta opplysninger fra offentligheten dersom vi har hjemmel i lov til å kunne gjøre dette.

Søknaden skal inneholde en liste med kontaktinformasjon til alle relevante høringsparter (naboer, nærliggende virksomheter, interesseorganisasjoner, velforeninger mm.).