Ber departementet gjøre endringer i regional plan for Hardangervidda

Nasjonale interesser
Norge forvalter den siste livskraftige bestanden av europeisk villrein. Villreinen som i dag lever på Hardangervidda, kunne tidligere trekke fritt mellom store fjellområder. Bit for bit har veibygging, vassdragsregulering og hytter gitt nye barrierer som ødelegger og begrenser leveområdene. For å sikre villreinens leveområder og en bærekraftig samfunnsutvikling i fjellområdene med villrein, igangsatte daværende Miljøverndepartement i 2007 et program for å utarbeide regionale planer. Hensikten med dette arbeidet var å utarbeide en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge.

Den første regionale planen for Hardangervidda ble vedtatt 2011. Fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Hordaland vedtok i 2016 å rullere regional plan for Hardangervidda. Den nye regionale planen ble sendt på høring i 2019. Planen viderefører det meste av planen vedtatt i 2011, men innebærer også noen justeringer av arealsonene, noen endringer av retningslinjene og et fornyet handlingsprogram.

Vesentlige innvendinger
Den regionale planen for Hardangervidda som nå er vedtatt skal gjennom retningslinjer fastsette en langsiktig arealforvaltning som skal balansere bruk og vern, og skal være retningsgivende for kommunal planlegging og førende for statlig- og fylkeskommunal sektorplanlegging. Fylkesmennene i Vestland, Vestfold og Telemark og Oslo og Viken har i planprosessen deltatt aktivt og tydelig signalisert hvilke forhold ved planforslaget som anses å være i strid med nasjonale villreininteresser.

Fylkesmennene har nå sendt såkalte «vesentlige innvendinger» til vedtatt plan. En regional plan vedtas som hovedregel av fylkestinget med endelig virkning. Det er imidlertid et unntak fra dette i plan- og bygningsloven. Statlige myndigheter kan ha «vesentlige innvendinger» og be departementet foreta nødvendige endringer ut fra de interesser de skal ivareta. I hovedsak vil dette være de samme myndigheter som kan fremme innsigelse mot kommunale arealplaner.

Innvendingene til planen gjelder:

• unntaket mot vinterstengt vei fv.755/fv.124 (fra bom ved Steinset i Tessungdalen til bom ved Sønstevatn i Uvdal) i uke 8 og 9, og i helger (fredag ettermiddag til søndag kveld) fra uke 9 til påske.
• endret sonegrense slik at Valldalen i Ullensvang kommune går fra Nasjonalt villreinområde til Stølsdal.

- I perioder med vanskelige beiteforhold og ved store snømengder, er de lavholdige østlige tangene potensielt svært viktige for villreinen. Tidligere inngrep har medført at flere historiske trekkveier er blitt stengt. Villreinen har nå kun to gjenværende traseer for trekk ut mot Lufsjåtangen. Den ene trekkruta går ved Sandbu, mens den andre traseen går ved Småroe, hvor det nå åpnes for brøyting. Mål for fremtiden må være å unngå ytterligere forverring, eller helst gjennomføre tiltak for å bedre forholdene for villrein. Dette sier Gunhild Dalaker Tuseth, direktør for klima- og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

- Når det gjelder endring av sonegrensene i Valldalen mener vi hensynet til villreinen må veie tyngst, og at utbyggingsinteresser må vike. En eventuell utbygging i Valldalen vil også ødelegge for en bedre utveksling av villrein mellom Hardangervidda og Setesdalen Ryfylke når E134 planlegges med flere og lange tuneller, avslutter Tuseth.

Ytterligere informasjon finner du i Fylkesmannens brev i august 2020 og i tidligere uttalelse fra juni 2019.

Du kan lære mer om villreinens trekk, inngrep og vinterbeite på Norsk villreinsenters nettside. Vi anbefaler filmen på nettsiden.