Informasjon fra Helsedirektoratet om samtykke til helsehjelp for barn fra Ukraina

For generelle utgangspunkter om pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 vises det til skrivet; § 4-4 Samtykke på vegne av barn - Helsedirektoratet.

Spørsmålet gjelder hvordan bestemmelsen i § 4-4 skal tolkes dersom den ene forelderen er igjen i Ukraina.

Hovedregelen er at foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Denne rettigheten følger uansett av barnelova § 30. Formålet er å ivareta foreldrenes rettigheter som foreldre, og sørge for at barnet får god omsorg.

Bestemmelsen inneholder to unntak, i § 4-4 andre og tredje ledd. Formålet med unntakene er å sikre at barnet får god og nødvendig helsehjelp også i de tilfellene der det ikke er mulig å oppnå eller få samtykke fra den andre forelderen. De fleste behov for helsehjelp vil omfattes av ett av disse unntakene. Dersom tilfellet ikke omfattes av et av unntakene, vil hovedregelen komme til anvendelse. Tanken er at hovedregelen – lest i lys av unntakene – kun vil omfatte tilfeller der det ikke har betydning for barnets helsetilstand eller omsorgsbehov å avvente til samtykke fra begge foreldene er praktisk eller faktisk mulig.  

Andre ledd bestemmer at det er tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Med helsehjelp som er ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet regnes for eksempel behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår og så videre. Eksemplene, hentet fra forarbeidene, er ikke uttømmende, og har til felles at de er alminnelige, dagligdagse, ukompliserte og at det erfaringsmessig ikke oppstår uenighet om nødvendigheten av å oppsøke helsetjenesten i disse situasjonene. Selv om det kun er eksempler på somatiske lidelser som nevnes, kan det ikke utelukkes at også helsehjelp knyttet til psykisk helse kan regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Helsehjelp som er del av den daglige og ordinære omsorgen for barn kan besluttes av den forelder som til enhver tid er sammen med barnet, og uavhengig av om foreldrene bor sammen eller hver for seg, eller har del i foreldreansvaret eller ikke. Det går direkte fram av andre ledd andre setning at en forelder som ikke har del i foreldreansvaret, kan samtykke alene til helsehjelp som blir regnet som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Det vil si at en samværsforelder, som ikke har del i foreldreansvaret, kan når barnet er på samvær ta det med på legevakten for behandling av halsbetennelse uten samtykke fra den andre forelderen.

Tredje ledd gir unntak i situasjoner der kvalifisert helsepersonell mener at helsehjelp er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Da skal begge foreldrene med foreldreansvar så langt som mulig få si sin mening før det tas en avgjørelse om at helsehjelp skal gis, jf. tredje ledd andre setning. Formålet er å sikre at den forelderen som motsetter seg helsehjelpen får legge fram sine eventuelle innvendinger, slik at helsepersonellet kan ta disse i betraktning i sin vurdering. Det er imidlertid ikke et absolutt krav: det kan være tilfeller der vedkommende ikke er mulig å få tak. Ifølge bestemmelsens forarbeider kreves en viss aktivitet av helsepersonellet for å forsøke å informere og innhente den andres syn, men det kreves ikke omfattende undersøkelser. Dersom man ved bruk av vanlige kommunikasjonsmåter som for eksempel telefon eller epost ikke får tak i den andre, er dette normalt tilstrekkelig. Hvor mye arbeid man skal legge i å få kontakt må vurderes konkret, og det må sees hen til hvor mye helsehjelpen haster. Forarbeidene er imidlertid skrevet for en normal situasjon. I denne situasjonen – der den andre forelderen er i Ukraina eller på flukt – må dette tas i betraktning ved vurderingen av hvor mye arbeid helsepersonellet skal legge i å få kontakt med denne. Det vil da kunne være flere tilfeller enn normalt der det må anses tilstrekkelig med samtykke kun fra den ene forelderen.