Barnevernsreformen
Barnevernsreformen har gitt kommunen mer ansvar på barnevernsområdet. Reformen regulerer først og fremst barnevernet, men målet er å styrke forebyggende arbeid og sikre tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Kommunene må derfor gjøre endringer i hele oppvekstsektoren.
Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune, og reformen har flyttet mer av ansvaret over til kommunen. Bakgrunnen for flyttingen av ansvar er at kommunen har større nærhet til familier og bedre innsikt i behovene til barn og familier. Det overordna målet med reformen er at flere utsatte barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den.
Mål med reformen
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
- Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv
For å lykkes med reformen må kommunen se alle sine tjenester rettet mot barn, unge og familier i sammenheng. Samlet sett er reformen derfor en oppvekstreform.
Andre viktige endringer er:
- Kommunen har fått et økt faglig ansvar, blant annet et helhetlig ansvar for å følge opp og veilede fosterhjem.
- Det økonomiske ansvaret til kommunen er større, noe som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Endringen motiverer kommunen til å jobbe forebyggende.
- Kommunen har fått en lovfestet plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk
Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren har en aktiv rolle i barnevernsreformen ved å støtte kommunene i deres arbeid. Reformen trådte i kraft 1. januar 2022, og vi følger opp hvordan kommunene gjennomfører reformen. Vi tilbyr veiledning til kommuner som får problem med å overta de nye ansvarsområdene.