Utenlandsk separasjon og skilsmisse

En nordisk separasjon eller skilsmisse skal ikke godkjennes av Statsforvalteren hvis begge parter var nordiske statsborgere og hadde adresse i et nordisk land på søknadstidspunktet.  

I det tilfellet sendes separasjons- eller skilsmissedokumentet direkte til Skatteetaten, folkeregisteret, for registrering av ny sivil status. 

Er du skilt i utlandet og skal gifte deg på nytt, må den utenlandske skilsmissen godkjennes av Statsforvalteren. 

Det er et krav at skilsmissen er godkjent når Skatteetaten, folkeregisteret, skal behandle søknad om prøvingsattest som alle må ha for å inngå ekteskap for norske myndigheter.  

Er du separert i utlandet må separasjonen godkjennes, før Statsforvalteren kan behandle en eventuell søknad om skilsmisse fra deg. 

Statsforvalteren behandler også søknader om godkjenning av annullerte ekteskap. Annullering betyr at ekteskapet er kjent ugyldig av en utenlandsk domstol, slik at partenes sivil status blir ugift igjen. 

Når du søker om å få godkjent en utenlandsk skilsmisse, må du legge ved flere dokumenter. Disse dokumentene må tilfredsstille noen krav, du kan lese mer om disse kravene nedenfor. Hvis du sender inn de riktige dokumentene med en gang, går saksbehandlingen raskere hos oss

De dokumentene som vi skal behandle, både separasjons/skilsmissedokumentet og oversettelsen, må være i original eller bekreftet rett kopi. Skal vi godta kopier, må de være bekreftet av en advokat eller offentlig tjenestemann eller profesjonelt kopieringsfirma. Nedenfor finner du mer informasjon om hvilken dokumentasjon vi trenger.

I de fleste land blir en separasjons- eller skilsmissesak behandlet av en domstol. Som hovedregel må vi derfor få skilsmissedommen. Dommen må være endelig (rettskraftig) som i praksis betyr at den ikke kan ankes inn for en høyere rettsinstans. Står det ikke i dommen at den er endelig, behøver vi også en bekreftelse enten fra domstolen eller et sivilstandsregister (folkeregister) i det landet hvor saken er behandlet. Kravet til rettskraftig dom gjelder også når vi skal godkjenne en utenlandsk separasjon. 

I noen land er det en annen myndighet enn domstolen som behandler saken. Da kan vi godta en attest fra et sivilstandsregister eller folkeregister der det står at partene er separert/skilt. 

For at et separasjons- eller skilsmissedokument fra utlandet skal ha gyldighet i Norge, må det ha et apostillestempel. Dette stempelet (stort og firkantet) påføres av myndighetene i det landet hvor dokumentet kommer fra. De bekrefter med dette at signaturen til den som har undertegnet dokumentet er ekte og at vedkommende har den myndigheten og stillingen som står opplyst i dokumentet. 

Apostillestempel kan bare påføres av land som har undertegnet Haag-konvensjonen. Landene som har tiltrådt konvensjonen har i realiteten blitt enige om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter. Her er listen over disse landene og kontaktopplysningene til de myndighetene som har tillatelse til å sette på apostille. 

Er landet ikke medlem av Haag-konvensjonen, må dokumentet legaliseres av Utenriksdepartementet i det landet hvor dokumentet er utstedt. Dette er en nødvendig formalitet for at dokumentet skal ha rettsvirkning i Norge. Legalisering betyr at Utenriksdepartementet i det landet som dokumentet kommer fra bekrefter at den som har skrevet ut dokumentet har den stillingen og myndigheten som står i dokumentet. Etter at dokumentet har vært hos Utenriksdepartementet, må det til den norske ambassaden i det samme landet for verifisering. 

Dokumentasjon fra visse land har lav notoritet. Dette betyr at dokumentasjonen i mange tilfeller ikke er til å stole på. I forbindelse med behandlingen av saken kan Statsforvalteren vurdere å be den norske ambassaden om hjelp til å få verifisert den innsendte dokumentasjonen. Verifisering betyr at det blir foretatt undersøkelser for å få avklart om dokumentasjonen er ekte og innholdet i den er riktig. Dersom du er enig i at den kan verifiseres, ber vi om å få en skriftlig bekreftelse på dette. Statsforvalteren betaler eventuelle utgifter til verifisering.

Er separasjons- eller skilsmissedokumentet på et annet språk enn engelsk og tysk, må det som hovedregel være oversatt av en statsautorisert oversetter. Finnes det ikke en statsautorisert oversetter på det aktuelle språket, kan vi godta oversettelse som er foretatt av norsk eller utenlandsk utenriksstasjon/konsulat, universitets- eller høyskolelærer som har kompetanse på språket eller av kommunal tolketjeneste. Vi krever ikke at oversettelsen er påført apostillestempel.

Filippinene har ikke separasjon eller skilsmisse i sin lovgivning. Domstolene i dette landet behandler i stedet saker om annullering av ekteskap. Det hender også at domstoler i andre land behandler enkelte saker på tilsvarende vis. Vi kan behandle disse sakene. Da gjelder det samme søknadsskjemaet og de samme kravene til dokumentasjon som beskrevet ovenfor.

Søknaden sendes til Statsforvalteren i det fylket der søker er bosatt eller oppholder seg. Er søker bosatt i utlandet, kan søknaden sendes til Statsforvalteren i Oslo og Viken.